Tonje Hungnes

• Vik, Erlend; Hungnes, Tonje & Mowinckel, Ola Krekvik (2024). Koronapandemiens betydning for kommuneoverlegens rolle : en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 144(5). doi: 10.4045/tidsskr.23.0673. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Vi ønsket å undersøke kommuneoverlegens rolle etter pandemien i fem norske kommuner for å bidra til kunnskap om hvordan erfaringene fra pandemien kan ha ført til endringer i kommuneoverlegerollen. Materiale og metode: Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med 14 personer som var sentrale i kommunenes kriseledelse under og etter pandemien. Informantene ble rekruttert fra fem kommuner i samme fylke, og de hadde lederroller innen fag (kommuneoverleger), politikk og administrasjon. Studien var en oppfølging av en undersøkelse gjennomført under pandemien med tilnærmet samme utvalg. Resultater: Kommuneoverlegefunksjonen hadde fått økt stillingsprosent etter pandemien, mens den organisatoriske plasseringen var uendret i de studerte kommunene. Ledere innen politikk og administrasjon ga uttrykk for bedre kjennskap til kommuneoverlegen som fagperson og ressurs i organisasjonen som følge av samhandlingen under pandemien. Kommuneoverlegene opplevde økt etterspørsel etter deres samfunnsmedisinske kompetanse. Fortolkning: Tett og hyppig samhandling mellom kommuneoverlegene og den kommunale ledelsen under pandemien har bidratt til gjensidighetskunnskap mellom aktørene. Kommuneoverlegenes kompetanse har blitt mer anerkjent i organisasjonene, og det har blitt lettere for aktørene å ta kontakt og benytte hverandres kompetanse ved behov.

• Hungnes, Tonje; Vik, Erlend & Veddeng, Odd Jarle (2022). Kommunelegens rolle under koronapandemien : en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 142(16), s. 1391–1395. doi: 10.4045/tidsskr.22.0396. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BAKGRUNN: Vi studerte kommunelegens rolle under pandemien for å få økt kunnskap om hvilken rolle de hadde i den kommunale kriseledelsen. MATERIALE OG METODE: 14 semistrukturerte intervju ble gjennomført med sentrale deltakere i kriseledelsen i fem kommuner fra områdene fag, politikk og administrasjon. Dataene ble gjenstand for empirinær kvalitativ analyse inspirert av en stegvis deduktiv-induktiv metode. RESULTATER: Studien viste at kommunelegene var sentrale aktører i kriseledelsen som faglige premissgivere og koordinatorer. Kommunelegens faglige kunnskap ble etterspurt og verdsatt av kommuneledelsen i pandemisituasjonen, som var preget av usikkerhet. Kommunelegene brukte aktivt ulike nettverk i koordineringen av pandemiarbeidet og samhandlet med ulike aktører i kommunen, næringslivet og nasjonalt, både i arbeidet med smitteforebygging og -håndtering. FORTOLKNING: Kommunelegenes samfunnsmedisinske kompetanse fikk en økt betydning under pandemien og ga kommunelegene tilgang til sentrale beslutningsarenaer og nettverk. HOVEDFUNN: Kommunelegene i de fem kommunene var sentrale deltakere i kommunenes kriseledelse. Kommunelegene var faglige premissgivere for beslutninger. Arbeidet med smitteforebygging og -håndtering ble koordinert av kommunelegene.

• Hungnes, Tonje; Bachmann, Kari Elisabeth & Bjerke, Annette Hessen (2022). Developing self-efficacy through an extra preparatory school year: Lower secondary students’ perspectives on teacher support. Frontiers in Education. ISSN 2504-284X. 7, s. 1–17. doi: 10.3389/feduc.2022.952854. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Quantitative and qualitative data have rarely been combined to offer a rich portrait of how self-efficacy develops in a specific context. We responded to this limitation by investigating students’ experiences of an extra school year between lower and upper secondary school. The objective of the extra school year is to reduce school dropout by strengthening students’ professional and social competences before they enter upper secondary education. The purpose of this paper was to explore how the students’ self-efficacy developed during the extra preparatory school year and to evaluate their perspective on the changes in their self-efficacy and sources of development. We applied a mixed methods design using a threefold questionnaire and individual interviews. The data collected for this study were part of a larger research project. Pre- and post-tests using a survey were applied to measure general self-efficacy, Norwegian self-efficacy and mathematics self-efficacy in individuals. A total of 23 qualitative semi-structured interviews with students near the end of their extra preparatory school year complemented the quantitative data. The data were analysed using a combination of Rasch analysis and thematic analysis. Our findings showed that learning and learning processes cannot be seen in isolation from the context, and we concluded that teachers are a central source of students’ self-efficacy. In this study, the teachers, in their capacity as facilitators and source performers, helped the students work with their individual purposes in mind, both within the domain of qualification and socialisation. However, these purposes could not have been achieved without the initiative and responsibility of each student. By building positive and trustful relationships with their students, the teachers managed to activate the students and help them take responsibility for the social and academic aspects of their lives. From the students’ point of view, the teachers seemed to build contexts in which the educational purposes were present, viewable, sensible and reachable – and important for nurturing the students’ self-efficacy. The students reported on their self-acceptance and feeling of belonging, being forward-looking and being able to portray their future selves as a consequence of mastering their academic disciplines. This study offers a methodological contribution in that we combined quantitative and qualitative data to analyse the students’ self-efficacy. The qualitative data allowed for a more comprehensive understanding of the students’ increased self-efficacy than that derived from the quantitative data alone. Keywords: self-efficacy, dropouts, sources of self-efficacy, teacher’s role, mixed methods, thematic analysis, Rasch analysis

• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje; Haug, Peder & Groven, Gøril (2020). En casestudie om forebyggende mobbearbeid. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. s. 71–84. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokus på å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering.

• Hungnes, Tonje & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Elevers opplevelse av å delta i en ikke-anonym undersøkelse om læringsmiljø og mobbing : erfaringer med bruk av Spekter-undersøkelsen i videregående skole. Forebygging.no. ISSN 2535-4000. doi: 10.21340/66ev-hn48. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange norske skoler har tatt i bruk Spekter-undersøkelsen. Spekter er en ikke-anonym digital undersøkelse som anvendes i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing. Frem til nå har verktøyet vært omtalt og diskutert fra de voksnes perspektiv, og det er lite forskning på elevenes erfaringer. Denne artikkelen belyser elevenes perspektiv basert på kvalitative intervju med elever ved tre videregående skoler. Funnene viser at elevene stiller seg positive til verktøyet og betrakter det som et viktig element i lærernes arbeid med læringsmiljøet, til tross for ubehaget ved å rangere andre elever, muligheten for å svare feil og for at informasjonen skal lekke. Vi forklarer elevenes overveiende positive holdninger med at verdien av å ha et trygt læringsmiljø overskygger dette ubehaget. Nøkkelord: sSpekter, læringsmiljø, mobbing, ikke-anonyme undersøkelser

• Bachmann, Kari Elisabeth; Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). Hvordan lage gode samhandlingsforløp for utsatte barn og unge : normaliseringsprosessteori som redskap til å forstå implementeringsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(3), s. 201–208. doi: 10.18261/issn.0809-2052-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge. Nøkkelord: utsatte barn og unge, samhandlingsforløp, psykisk helse, implementeringsteori, normaliseringsprosessteori

• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2019). Barrierer og suksessfaktorer i PPTs systemrettede arbeid med skolens læringsmiljø - En studie av implementeringen av et systemorientert læringsmiljøtiltak. I Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Red.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 978-82-8104-403-6.
• Hvidsten, Adeline & Hungnes, Tonje (2018). A controversy of interpretation: emergent agencies in repurposing Aker Local Hospital. I Hoholm, Thomas; La Rocca, Antonella & Aanestad, Margunn (Red.), Controversies in Healthcare Innovation. Service, Technology and Organization. Palgrave Macmillan. ISSN 978-1-137-55779-7. s. 185–213. doi: 10.1057/978-1-137-55780-3_8. Vis sammendrag

  In Chapter 8, Hungnes and Hvidsten explore how closing a local hospital generated a controversy related to repurposing the hospital’s buildings. The authors focus on the attempt to establish a health arena, which involves co-locating actors from different organizations in the public health sector, following national reform. Six years after the closure of the hospital, the establishment of a health arena was still an ongoing process. Inspired by Social Construction of Technology, the authors argue that this controversy was powered by the ‘interpretive flexibility’ of Aker’s buildings following public issues. Enriching SCOT with the Actor-Network Theory, the authors find that actors mobilized different agencies (physical, historical and regulative) in an attempt to close the controversy in favour of their own interpretation

Se alle arbeider i Cristin

• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Hungnes, Tonje; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Vik, Erlend (2022). Beslutningsstrategiar i møte med covid-19- eit komparativt casestudie av beslutningstaking i kommunal kriseleiing.
• Hungnes, Tonje; Bjerke, Annette Hessen & Bachmann, Kari Elisabeth (2022). Mestringstro kan hindre frafall i skolen. www.forebygging.no.
• Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje; Bergem, Bjørn Greger & Rødal, Jorunn Hoås (2020). Kartlegging av behov for kommunal samhandlingsressurs i Møre og Romsdal. Møreforsking Marin rapportserie. ISSN 0804-5380.
• Hungnes, Tonje & Hvidsten, Adeline (2016). More than sum of its parts? Controversies arising in development of a health arena.
• Hungnes, Tonje & La Rocca, Antonella (2014). Innovating healthcare services: a matter of collective sense making?
• Hungnes, Tonje; Hoholm, Thomas & Mørk, Bjørn Erik (2014). Understanding change through the lenses of practice-based studies and institutional theory – a case from Norwegian healthcare.
• Hungnes, Tonje; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2021). Sluttrapport - følgeforskning på Ung11. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-351-1. Vis sammendrag

  Møreforsking har gjennomført følgeforsking på Ung11 fra høsten 2019 til våren 2021. Ung11 ble etablert av Drammen kommune i 2017, og er et tiltak i arbeidet med å redusere frafall i videregående skole. Tilbudet er et frivillig 11. skoleår for ungdommer som selv opplever at de har behov for mer læring og utvikling før de starter på videregående opplæring. Ung11 kombinerer faglig undervisning med utvikling av deltagernes selvbilde, selvtillit og tro på egen mestring. Denne rapporten oppsummerer funnene fra forskningen som har hatt som mål å dokumentere deltagernes og ansattes erfaringer med Ung11. Rapporten beskriver bakgrunnen til hvorfor deltagerne har valgt Ung11, hvilke erfaringer de har høstet i løpet av skoleåret og hvilke tanker de selv har om Ung11 sin betydning for videre skolegang. Videre belyses de ansattes perspektiv på tilbudet. Analysen bygger på kvalitative intervju med lærere og deltagere fra alle fire kullene som har startet ved Ung11, og analyserer datamaterialet opp mot målene som er formulert for Ung11. Resultatene tyder på at Ung11 lykkes med å nå målene om å styrke deltagernes mestring både faglig og sosialt, samt deres selvbilde og selvtillit. Vi finner at lærerne har utviklet positive relasjoner til deltagerne og at dette bidrar til trygghet, trivsel, motivasjon og læring. Deltagerne rapporterer om både emosjonell og instrumentell støtte. De har opplevd å bli sett og respektert både av lærerne og medelever, samt å få den faglige oppfølging og veiledning de trenger. Basert på teori om mestringsforventning vil relevante mestringserfaringer være med å øke motivasjon og tro på at de kan gjennomføre lignende oppgaver i fremtiden. Ut fra vår empiri og teori om mestringsforventning, er det grunn til å anta at Ung11 har styrket deltagernes muligheter til å lykkes med videregående opplæring.

• Rødal, Jorunn; Frisvoll, Inger Cecilie; Hungnes, Tonje; Myhre, Eivind & Aarseth, Turid (2020). Sykehus og kommuners arbeid med utskrivningsklare pasienter : et møte mellom to verdener? Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-328-3.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). UNDERVEISRAPPORT - FØLGEFORSKNING PÅ UNG11. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-339-9.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger; Buset, Kari Leikanger; Festøy, Anne Randi Fagerlid; Groven, Gøril & Haug, Peder [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Skolens innsatsteam mot mobbing. Sluttrapport for følgeforsking av implementeringen av Skolens innsatsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. . Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-335-1.
• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2020). Beredskapsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. Resultater fra følgeforskningen 2017 - 2018 . Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-336-8.
• Hungnes, Tonje & Rødal, Jorunn (2019). Brukerevaluering av Møremusikarordninga 2.0. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-313-9.
• Hungnes, Tonje; Rødal, Jorunn Hoås & Nerland, Sølve Mikal (2019). Evaluering av måloppnåelse ved Romsdal videregående skole - ett år etter ferdigstillelse. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-309-2. Vis sammendrag

  Nye Romsdal videregående skole ble overlevert i november 2017 og tatt i bruk i januar 2018 innenfor planlagt tid og pris. Nominasjonen til prisen «Årets trebyggeri 2017» illustrerer innovasjonshøyden på bygget med blant annet utstrakt bruk av massivtre og såkalte low-tech løsninger særlig for ventilasjon og varme. Denne delen av vår evaluering ser på i hvilken grad effektmålet om «rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle skolebygg for Romsdal VGS» oppnås, og samfunnsmålet om et «moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene»? Gjennom to elektroniske spørreundersøkelser for henholdsvis elever og ansatte, samt analyser av søkertall til skolen de siste tre år, er hovedinntrykket at både ansatte og elever er fornøyd med byggets estetikk. Særlig for yrkesfaglige klasserom, er de ansatte fornøyd med hvordan rommenes utforming legger til rette for muligheter i undervisningen. Videre ser det ut til at både ansatte og elever alt i alt er fornøyd med ulike rom og deres funksjoner, spesielt når det gjelder møblement, belysning og plass. Likevel viser funnene i undersøkelsen at mange av rommene har forbedringspunkter særlig relatert til inneklima, spesielt temperaturene i undervisningsrommene i vinterhalvåret (og sommerhalvåret), luftkvalitet og i enkelte rom også solskjerming. Både spørreundersøkelsen og undersøkelser av søkertall de siste tre år, gir indikasjoner på at nybygget har vært av betydning for antall/andel søkere.

• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 2. Målgruppeundersøkelse. Møreforsking Molde AS.
• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 1. Brukerundersøkelse. Møreforsking Molde AS.
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Hungnes, Tonje; Kjersem, Kristina & Shlopak, Mikhail (2018). Evaluering av planleggingen av Nye Romsdal videregående. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-302-3.
• Hungnes, Tonje; Hoholm, Thomas & La Rocca, Antonella (2017). Reorganizing healthcare services. Sensemaking and organizational innovation . Handelshøyskolen BI. ISSN 978-82-8247-127-5.

Se alle arbeider i Cristin