La belle vie à Paris
Det er kanskje ikke nødvendig å selge Paris som destinasjon. Motehovedstad. Kjærlighetens by. Lysets by. Alt dette stemmer fortsatt i mine øyne. Å kunne kalle seg en ”parisienne”, i hvertfall midlertidig, var en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av. Så jeg valgte å dra vårsemesteret 2017, første året mitt på Master i samfunnsendring, organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Molde.
For å starte; det er aldri tid til å kjede seg i Paris! Uansett interesse så finnes det et hav av muligheter. Jeg hadde selvfølgelig en lang liste med ting jeg ville se og gjøre, men mest av alt ville jeg oppleve hvordan det var å bo i en av verdens fineste byer.
Jeg hadde hørt mye forskjellig om parisere før jeg dro, om hvor arrogante de kunne være, ikke ville de snakke engelsk og at de tok mye plass. Noe stemte, men det meste ikke. Klart, de var ganske brå og virket stresset på for eksempel metroen. Men jeg skjønte fort hvorfor, og måtte bli slik selv for å i hele tatt komme meg frem i kaoset det ofte kunne være i byen. Men den vanlige pariser var ikke så arrogant som man skal ha det til, og var ofte mer enn villig til å hjelpe hvis det trengtes.
Bosted
Etter mye søking og tenking på hvor, og hvordan jeg ville bo falt valget enkelt og greit på Cité Internasjonale Universitaire. Dette er nok det beste valget jeg har gjort! Jeg søkte gjennom skolen, og måtte betale en del for dette. Det er absolutt ikke nødvendig, men gjør at du med større sannsynlighet havner i samme hus som flere i din Erasmus gruppe. Cité snakker for seg selv, så anbefaler å i hvertfall se på muligheten.
Språk
Min franskkunnskap var omtrent ikke-eksisterende før jeg bestemte meg for å dra til Paris. Når jeg så bestemte meg var motivasjonen høy for å lære, og jeg studerte en del selv før jeg dro. Det er klart en fordel og kunne mer enn hva jeg gjorde, men jeg opplevde ikke det som noen stor hindring. Kanskje mye fordi jeg var så heldig og tidlig få franske venner som kunne hjelpe meg hvis nødvendig, for eksempel i kontakt med det offentlige. Selv opplevde jeg at fransken min ble fort bedre, og jeg lærte meg raskt å kommunisere med vaskedamene som ikke kunne engelsk, og det å spør etter noe på butikken. Sant skal sies så kan de fleste unge i Paris engelsk, og med de som ikke kan er det nok å kunne det mest enkle så greier man seg. Jeg opplevde også at du kommer langt med høflighet, så å lære seg setningene ”parlez vous anglais?” og ”s´il vous plait” er kanskje noen av de mer nyttige. Prøvde du deg på litt fransk først var det større sannsynlighet for at de ville prøve seg på litt engelsk. De liker heller ikke at ting tar for lang tid, så når du prøver å knote frem noen dårlig oppbygde franske setninger slår de ofte fort over til engelsk i stedet.
Skolen
ESCE har en fantastisk lokasjon, nært en av de bedre metrolinjene, og med kort gange til Eiffeltårnet. Det å se Eiffeltårnet lyse opp når man drar hjem fra forelesning kl. 20 på kvelden er en uvirkelig følelse, dog en man blir overraskende fort vandt til. Skolen er moderne, med fine lokaler og en god kafeteria. Det er alltid mye som forgår på skoleområdet, fra gratis lunsj, til hoppeslott og ball binger. Det er en svært sosial skole med masse muligheter for å engasjere seg, også for utvekslingsstudenter.
Skolesystemet var annerledes enn jeg var vandt til, både når det kommer til antall fag og gjennomføring. Jeg hadde totalt 9 ulike fag, med mye arbeidsmengde på alle. Dette var helt nytt for meg som har hatt rundt 4 fag hvert semester i Norge. Lærerne forventet også mer innsats i timen enn hva jeg er vandt til, blant annet oppmøte og deltagelse er svært viktig. Jeg opplevde dog varierende nivå på lærerne, noen var svært dyktige, og gode formidlere, mens noen var ikke like stødige i engelske og dermed ble undervisningen hakket dårligere. Jeg og flere i min Erasmus gruppe opplevde også vanskeligheter med endring av fag og det å få timeplanen til å gå, og møtte lite hjelp fra den internasjonale administrasjonen på skolen, hvor de ofte svarte flere uker senere, men dette er altså Frankrike i et nøtteskall.
Praktisk
Det er ikke uten grunn at ordet byråkrati kommer fra Frankrike. Prosesser tar lang tid, da effektivitet er ikke deres sterke side, verken på den lokale butikken eller i det offentlige. Du må være ganske selvstendig skal du få ting gjort i Frankrike. Heldigvis i min Erasmus gjeng var vi flinke på å hjelpe hverandre og finne ut av ting sammen, da vi stort sett hadde de samme utfordringene, med endring av fag, CAF, opprette bankkonto og lignende. Jeg hadde studentkort fra banken i Norge, så jeg slapp ekstra avgifter ved kortbruk der, og av den grunn valgte jeg å ikke opprette bankkonto. Det gjorde at jeg ikke kunne søke CAF fra den franske stat, men med tanke på at jeg kun var der et semester lot jeg det gå. Det var derimot flere i min gruppe som opprettet bankkonto, og det virket som om det lot seg enkelt gjøre.
Uansett hvor, dra på utveksling! Læringskurven er bratt, men til gjengjeld sitter du igjen med masse ny kunnskap, både om deg selv, om språket og nytt skolesystem. Du sitter også igjen med venner fra over hele verden. Min Erasmus-gruppe fant et kjent ordtak vi følte stemte veldig bra, og som vi brukte mye i tiden vi dro fra Paris;
“You will never be completely at home again, because part of your heart always will be elsewhere. That is the price you pay for the richness of loving and knowing people in more than one place.”
- Stine