1. Hjemmel
Disse retningslinjene er utformet med bakgrunn i forskrift FOR-2023-10-27-1714 med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høgskoler § 12-3.
2. Hvem omfattes av ordningen
Ordningen med skikkethetsvurdering har vært gjeldende for studentene ved sykepleier- og vernepleierutdanningen siden august 2006. Fra 1. august 2024 gjelder den også for studenter ved paramedisin, helsesykepleie, avansert klinisk allmennsykepleie og psykisk helse- og rus- avhengighetsarbeid.
3. Formål
Skikkethetsvurdering skal avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under fremtidig yrkesutøvelse.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
4. Ansvarsforhold - intern organisering
Høgskolestyret har det overordnede ansvar for skikkethetsvurderingen ved høgskolen.
Høgskolestyret har med hjemmel i UH-lovens § 14-1 delegert sin myndighet etter § 10 i forskriften til høgskolens klagenemnd.
Høgskolestyret har (i samsvar med §§ 5 og 6 i forskriften) oppnevnt
- Skikkethetsnemnd som har innstillende myndighet i forhold til klagenemnda.
- Skikkethetsansvarlig som har ansvar for å behandle tvilsmeldinger før behandling i skikkethetsnemnda, og for informasjon og opplæring i skikkethetsvurdering.
5. Grunnlaget for skikkethetsvurderingen
Institusjonene skal foreta en helhetsvurdering av en students faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier eller vernepleier.
Skikkethetsvurdering er et av de virkemidler institusjonene har til rådighet når de skal foreta denne helhetsvurderingen. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for det aktuelle yrket (jf. universitets- og høgskoleloven § 12-3 annet ledd). Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan få stryk/ikke-bestått i fag eller praksis.
Dersom utdanningsinstitusjonen ser at en student ikke vil ha mulighet for, eller vil ha store problemer med å fullføre sin utdanningen, bør studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte utdanningen. En student som under klinisk undervisning eller praksisstudier har opptrådt grovt klanderverdig på en måte som har skapt fare for barnehagebarns, elevers, klienters, pasienters eller andres liv eller helse, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter universitets- og høyskoleloven § 12-3 annet ledd utestenges fra studiet i inntil 5 år. I tillegg er det bestemmelser om bortvisning og utestenging ved forstyrrende opptreden (§ 12-5), grovt klandreverdig opptreden (§ 12-6) og ved uredelig opptreden og fusk (§ 12-4)
For enkelte studier der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan det etter universitets- og høyskoleloven § 12-2 kreves politiattest ved opptak til, eller underveis i studiet. Anmerkninger på politiattesten kan føre til utestenging fra praksisopplæring eller klinisk undervisning.
Det er fastsatt i forskrift hvilke studier som omfattes av denne bestemmelsen, hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging og saksbehandlingsregler.
Den løpende skikkethetsvurderingen
Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Dette er blant annet begrunnet ut i fra hensynet til barnehagebarn, elever, pasienter, klienter og brukere som studentene er i kontakt med i praksis. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Det er høgskolens ansvar å sørge for at de ansatte ved de akuelle utdanningene har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet.
Den særskilte skikkethetsvurderingen
Den særskilte skikkethetsvurderingen begynner med at en innlevert tvilsmelding blir behandlet av skikkethetsansvarlig for skikkethetsvurdering, jf. § 8.
Skikkethetsansvarlig for skikkethetsvurdering utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg. Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige endring og utvikling hos studenten, går saken til behandling i skikkethetsnemnda.
Skikkethetsnemnda innstiller til høgskolens klagenemnd, som på bakgrunn av innstillingen kan fatte vedtak om at en student ikke er skikket for yrket, og eventuelt vedtak om utestenging som følge av dette.
Klagenemndas vedtak kan ankes til Nasjonal klagenemnd, jfr Lov om Universiteter og Høyskoler §14-2.
Ved saksbehandlingen i forbindelse med særskilt skikkethetsvurdering, skal forvaltningslovens regler om habilitet, taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv. følges.
Vurderingskriterier
I følge § 3 i skikkethetsforskriften er en student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en måte som innebærer at studenten utgjør en mulig fare for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse, jf. forskriftens § 2:
- studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
- studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
- studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis
- studenten har problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i sine omgivelser.
- studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen eller ovenfor dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
- studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
- studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade på dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
- studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
- studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige vurderingene og handlingene som praksis eller framtidig yrkesutøvelse krever
- studenten viser manglende vilje eller evne til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer
- studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer
- studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en gruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse
(Flere av vurderingstemaene som gjelder ved skikkethetsvurdering av helse- og sosialfagstudenter er vurderingstema også ved tildeling og frafall av autorisasjon av helsepersonell. Vi viser i denne sammenheng til §§ 53 og 57 og ellers også til §§ 4 og 8 i lov om helsepersonell. Denne loven omfatter ikke personell knyttet til sosiale tjenester, men kriteriene for vurdering av skikkethet i forskriftens § 3 gjelder for studenter både i helse- og sosialfagutdanningene.)
Vurderingen av en students skikkethet vil være sammensatt og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. Et minstekrav for å kunne stadfeste at det foreligger manglende skikkethet for yrket er likevel at minst ett av kriteriene som følger av § 3, foreligger. Deretter må det vurderes om dette, alene eller sammen med andre forhold, utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers, eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet iht. § 2.
Nærmere om grunnlaget for skikkethetsvurderingen
Som hovedregel vil de forhold som vurderes knytte seg til selve studiesituasjonen. Med studiesituasjonen menes både teori- og praksisundervisning. Med studietid menes både studiesituasjon og fritid. Forhold eller hendelser som ligger utenfor studiesituasjonen, kan bare tillegges vekt i den grad de har, eller må antas å kunne ha innvirkning på hvordan studenten vil utføre oppgavene som lærer, eller som helse- eller sosialpersonell.
I utgangspunktet vil forhold som er knyttet til selve praksisperioden ikke alene kunne føre til at studenten blir vurdert som ikke skikket, dersom studenten har bestått praksisperioden. Men slike forhold kan være momenter som blir tillagt vekt i en helhetsvurdering av studentens skikkethet. På samme måte vil det at man blir midlertidig utestengt etter universitets- og høyskoleloven §§§ 12-4, 12-5 og 12-6 ikke i seg selv innebære at studenten ikke er skikket. Det avgjørende må være om forholdet vil være egnet til å hindre studenten i en tilfredsstillende utøvelse av det aktuelle yrket.
Ved vurderingen av ulike momenter må det legges vekt på hvor langt studenten er kommet i studiet, og hvorvidt læring og utvikling i det videre studiet kan tenkes å gjøre studenten skikket til det aktuelle yrket.