Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (2024–2026)

Informasjon om studiet

Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (VIPHRA) er utarbeidet i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (2022) fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14.03.2022.

Formålet med VIPHRA er å kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kandidaten skal ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet psykisk helse og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng.

Utdanningen gir kompetanse i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og utdanningen vektlegger hvordan disse problemene er kontekstualiserte fenomen. Utdanning legger vekt på å styrke kandidatens relasjonskompetanse gjennom kommunikasjon basert på utvalgte psykoterapeutiske perspektiver og familie- og nettverksperspektiv. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester. Utdanningen vektlegger en tilnærming til enkeltmenneskene, deres familie og nettverk der deres livssituasjoner, opplevelser og ressurser er i sentrum for klinisk praksis.

Utdanningen gir økt kompetanse til å samarbeide i den kompleksitet som finnes i personenes aktuelle livssituasjon og kunne bidra til økt livskvalitet og bedring gjennom arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer kandidaten til å kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Utdanningen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap:

Kandidaten:

• har avansert kunnskap om psykisk helse-, rus- og avhengighetsutfordringer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå i et forebyggende, behandlende og rehabiliterende perspektiv og i klinisk utøvelse

• har inngående kunnskap om etikk, menneskerettigheter, teorier og fremgangsmåter for å identifisere etiske problemstillinger innenfor fagområdet

• har inngående kunnskap om relasjonens betydning, kommunikasjon og samhandling med pasienter og brukere av tjenestene, deres pårørende og nettverk

 

• har inngående kunnskap om bedringsprosesser, tverrprofesjonelt samarbeid, organisering, helselogistikk og lovverk relevant for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

• har kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, og kunnskap om metoder for å identifisere og kritisk vurdere kunnskapskilder relevant for fagområdet

Ferdigheter:

Kandidaten:

• kan selvstendig analysere, anvende og forholde seg kritisk til ulike kunnskapsbaserte arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å forebygge, kartlegge og redusere problemutvikling, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse

• kan identifisere, analysere og håndtere etiske problemstillinger i komplekse samspillsituasjoner, herunder maktforholdet i hjelperelasjonen, og anvende sin kunnskap om relasjon, kommunikasjon og samspill for å legge til rette for brukermedvirkning, autonomi og redusert bruk av tvang

• kan bruke relevante metoder på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å fremme menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter, god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer

• kan bruke relevante metoder for å samordne tjenester som vektlegger brukeres/ pasienters og pårørendes livssituasjon, kulturelle kontekst, opplevelser og ressurser for å legge til rette for økt livskvalitet og vekst

• kan kritisk anvende fag- og forskningslitteratur og bidra til tjenesteutvikling, planarbeid, systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser og ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med pasient og brukere, nettverk og andre samarbeidspartnere i helse-, sosial- og velferdstjenester

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter innen kommunikasjon og samhandling for å legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester

• kan kommunisere om og anvende kunnskaper og ferdigheter om ulike perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, i møte med pasienter og brukere, deres familie og nettverk, samarbeidspartnere og allmenheten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å fremme gode helselogistiske løsninger, sikre likeverdige, trygge og virkningsfulle tjenester for alle grupper i samfunnet uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og kulturell tilhørighet

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter med solid etisk forankring for å videreutvikle kunnskapsbaserte tjenester der mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsutfordringer opplever seg møtt og forstått og får støtte i egen bedringsprosess, og der pårørende og nettverk blir ivaretatt

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Studiet er organisert i to moduler, modul A og B. Figur 1: Studiets oppbygging og innhold   Modul A (Basisdel) inneholder de tre emnene: VFM001 Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode, VPR100 Basiskompetanse i kommunikasjon, relasjon og samhandling og VPR200 Basiskompetanse i perspektiver på psykiske helse, rus og avhengighet på individ, gruppe og samfunnsnivå. Modul B er en fordypning av emnene i modul A. Alle tre emnene i modul A må være bestått før studenten tar emnene i modul B. Modul B består av emnene: VPR300 Kliniske studier i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, VPR400 Fordypningskompetanse: Avsluttende oppgave i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid og VPR500 Fordypningskompetanse: Kommunikasjon, relasjon og samhandling. Det er en sammenheng mellom alle emne VFM001, VPR100-500. Alle emner er obligatoriske og følger en gitt progresjon. Studenten må dermed følge samme gitte rekkefølge i gjennomføringen av emnene. Basisemnene danner grunnlaget for at læringsutbyttene i fordypningsemnene skal gi inngående og avansert kunnskap, og at ferdigheter og generell kompetanse er på nivå som tilsvarer kravene i forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (2022). All undervisning og praksis har frammøteplikt. Fravær inntil 10 % kan godkjennes for klinisk praksis og i refleksjonsgrupper. Inntil 20% fravær godkjennes for øvrig undervisning.

Organisering og læringsformer

VIPHRA er organisert som et deltidsstudium over 2 år, arbeidsomfanget innebære ca. 750 – 900 timer per år. I første studieår er det tre uker med samlingsbasert undervisning (mandag-fredag) pr. semester. I tillegg er det 5 enkeltdager (5 timer hver gang) med refleksjonsgruppe pr. semester. I første studieår utgjør samlingsbasert undervisning og refleksjonsgrupper til sammen 290 timer. Forventet egeninnsats utover dette (lese pensum, forberedelse til refleksjonsgrupper, referat, arbeid med hjemme-eksamen og skole-eksamen) utgjør ca. 460-500 timer. I andre studieår er det 5 uker med samlingsbasert undervisning (to uker i 3. semester og tre uker i 4. semester) og 10 enkeltdager med refleksjonsgrupper (fordelt over studieåret). Dette utgjør til sammen 250 timer. I tillegg er det 6 uker med klinisk praksis i 3. semester, noe som utgjør 240 timer. Forventet egeninnsats utover dette (lese pensum, forberedelse til refleksjonsgrupper, referat, arbeid med fordypningsoppgave inkludert litteratursøk, eksamensforberedelser) utgjør 260- 410 timer. Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne, og læringsstrategier som fremmer studentaktivitet. Læringsstrategiene vektlegger aktiv bearbeidelse av kunnskap og ferdigheter. I det følgende beskrives hovedinnholdet i sentrale læringsformer ved studiet.   Forelesninger Forelesninger benyttes å klargjøre avansert teori om for eksempel psykisk helse, rus, avhengighet og psykoterapeutiske kommunikasjonsperspektiv. Kunnskap som formidles i forelesninger brukes aktivt videre i veiledede refleksjonsgrupper, i arbeidskrav og oppgaveløsning individuelt og i klinisk praksis. Forelesninger anvendes når en har til hensikt å introdusere studentene for en tematikk de skal jobbe med, eller til oppsummering av et tema studentene har jobbet med i forkant, for å klargjøre og utdype teori.   Bruk av case Case er aktuelt i gruppe og individuelle oppgaver tilknyttet forelesninger og i refleksjonsgrupper for å fremme etisk refleksjon, analytisk holdning og kommunikasjonsferdigheter. Case vil fortrinnsvis være hentet fra klinisk praksis og analyseres ut ifra ulike perspektiver. Casene skal ha variert tematikk tilpasset emnebeskrivelsene og læringsutbyttene.   Refleksjonsgrupper Deltakelse i refleksjonsgrupper er obligatorisk, og gruppene skal fungere som faste enheter gjennom alle fire semestrene av VIPHRA. En tilstreber en bred sammensetning i gruppene når det gjelder profesjon, erfaring, kjønn og alder. I refleksjonsgruppene skal studentene bearbeide og anvende lærestoffet, herunder skape sammenheng mellom teori og klinisk praksis. Det avtales på forhånd hva studentene skal ha forberedt av psykoterapeutisk perspektiv til hver refleksjonsgruppe. Hver samling starter med gjennomgang av sentrale begreper fra det aktuelle psykoterapeutiske perspektivet. I denne prosessen forventes det at studentene er aktive i dialog sammen med hverandre, og sammen med veileder. Etter teoridiskusjonen praktiseres ferdighetstrening i form av rollespill med utgangspunkt i case der en forsøker å anvende tilnærminger fra valgte psykoterapeutiske perspektiv. Studentene veksler på å ha pasient-/ bruker-, pårørende-, terapeut- og observatørrolle. Det legges opp til refleksjon imellom de korte rollespills-sekvensene. Det forventes at studentene blir mer selvstendige i teoridiskusjon, rollespill og refleksjoner i fordypningsemnene. Studentene skal bringe med seg case fra situasjoner de har opplevd i praksis (fra relevant arbeidserfaring innen fagfeltet, klinisk praksis i nåværende utdanning eller tidligere klinisk praksis i bachelorutdanning), der det faglige innholdet er rettet mot oppgitte emner i studieplanen. Deltakelse i refleksjonsgruppe, slik det er beskrevet over, er sentralt for å nå læringsutbyttene i VPR100, VPR300 og VPR500. Etter hver refleksjonsgruppe skal det skrives et felles refleksjonsnotat der aktuell teori anvendes. Refleksjonsnotatene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Veiledere deltar på refleksjonsgruppemøtene innenfor de rammer som er skissert i retningslinjene (se retningslinjer i Canvas).   Litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler Studentene får innføring i litteratursøk i aktuelle databaser i emne VPR400. Kunnskap om litteratursøk er grunnleggende for å jobbe kunnskapsbasert, og innføring i litteratursøk settes i sammenheng med dette. I arbeid med fordypningsoppgave skal studenten beskrive og utføre enkelt litteratursøk innenfor et selvvalgt tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Opplæringen gis av høgskolens bibliotek. Kritisk vurdering av forskning og forskningsartikler er gjennomgående i alle studiets emner.   Veiledning Veiledning gis både individuelt og i grupper. Eksempler er i refleksjonsgrupper, klinisk praksis og i arbeid med fordypningsoppgave. Hensikten er å styrke studentens læring og utvikling, og fremme mestringskompetanse.

Kliniske studier

Studiet har 6 ukers sammenhengende klinisk praksis à 37,5 timer per uke i 3. semester. Dette utgjør 240 timer (7,5 stp.). Hovedfokus er relasjons- og samhandlingskompetanse i hjelperelasjonen i møte med mennesker med psykisk helse-, rus- og/eller avhengighetsutfordringer. Selv om ferdighetstrening gjennom rollespill i refleksjonsgrupper er viktige læringsaktiviteter i kompetanseutviklingen, er praksisstudiene grunnleggende for å lære i autentiske situasjoner med pasienter/ brukere, pårørende og andre samarbeidsparter.

Aktuelle praksissteder er kommunale tjenester innen fagområdene rus, psykisk helse og avhengighet, ulike døgnbehandlingstilbud, polikliniske virksomheter og team i spesialisthelsetjenesten som har forebyggende, utredende og/eller behandlende tilbud til mennesker med psykiske, rus- eller avhengighetsproblem og -lidelser. Private tilbud er aktuelt dersom de dekker studiets fagområde og har tilstrekkelig veiledningskompetanse. Praksisperioden på 6 uker kan gjennomføres som alternativ 1: Klinisk praksis eller alternativ 2: Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. For mer informasjon om praksis se beskrivelse av emne VPR300 og retningslinjer om praksis på Canvas.

Krav til studieprogresjon

De ulike emnene i studiet bygger på hverandre, noe som forutsetter at arbeidskrav og eksamener fra emnene VFM001, VPR100 og VPR200 må være bestått før studenten kan gå ut i klinisk praksis VPR300.

Evaluering av studiet

Høgskolen i Molde (HiM) har kontinuerlig fokus på studiekvalitet. For å sikre studentmedvirkning settes det av tid til kullmøte/ klassens time hvert semester. Studentene oppfordres til melde saker på forhånd til fagansvarlig, eller via studentrepresentantene, som de ønsker blir tatt opp. Det velges studentrepresentant fra VIPHRA til kvalitetsteamet ved HiM. Kvalitet i alle ledd sikres bl.a. gjennom kontinuerlige emneevalueringer. Emneevalueringene omfatter studentevaluering, vurdering av emnet i forhold til oppnådd læringsutbytte samt oppfølging av tidligere evalueringer. Studentene evaluerer også studieprogrammet midtveis og ved studieslutt. Studieleder rapporterer årlig om studiekvalitet og forbedringsområder.

Jobbmuligheter

Psykisk helseutfordringer, rus og avhengighet innebærer tap av leveår og redusert livskvalitet for pasienter/ brukere og pårørende i alle aldre. Dette er komplekse utfordringer som ikke bare rammer den enkelte, men også i stor grad pårørende, nettverket og samfunnet. VIPHRA er rettet mot både nåtidens og fremtidens behov for helsefremmende, forebyggende og behandlende kompetanse, slik det er beskrevet i forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Etter å ha fullført VIPHRA vil en være godt kvalifisert til arbeid i:

1) helse- og omsorgstjenester i kommunene, for eksempel innen psykisk helse - og rustjenester slik som tilrettelagte botilbud, dag- og aktivitetstilbud og individuell oppfølging av pasienter/ brukere og pårørende som opplever utfordringer knyttet til å mestre hverdagen på grunn av psykiske helseutfordringer, rus og avhengighet.

2) spesialisthelsetjenesten, eksempelvis i arbeid innenfor frivillig og tvunget helsevern, som ved distriktspsykiatriske senter (DPS), innenfor poliklinisk arbeid, ved akuttmottak, innenfor sikkerhetspsykiatri, i rehabiliteringsavdelinger, innenfor rusinstitusjoner og til å lede tverrfaglige team innen psykisk helse, rus og avhengighet, og med koordinering av helsetjenester.

Videre studier

VIPHRA kan inngå som en valgfri studieretning på 60 studiepoeng i tverrfaglig master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde (til sammen 120 studiepoeng). Det kan også søkes innpass i andre relevante helse- og sosialfaglige masterutdanninger ved andre høgskoler- og universitet.