Oppbygging og gjennomføring (2024–2026)

Studiet er organisert i to moduler, modul A og B.

Figur 1: Studiets oppbygging og innhold

Modul A (Basisdel) inneholder de tre emnene: VFM001 Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode, VPR100 Basiskompetanse i kommunikasjon, relasjon og samhandling og VPR200 Basiskompetanse i perspektiver på psykiske helse, rus og avhengighet på individ, gruppe og samfunnsnivå.

Modul B er en fordypning av emnene i modul A. Alle tre emnene i modul A må være bestått før studenten tar emnene i modul B. Modul B består av emnene: VPR300 Kliniske studier i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, VPR400 Fordypningskompetanse: Avsluttende oppgave i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid og VPR500 Fordypningskompetanse: Kommunikasjon, relasjon og samhandling.

Det er en sammenheng mellom alle emne VFM001, VPR100-500. Alle emner er obligatoriske og følger en gitt progresjon. Studenten må dermed følge samme gitte rekkefølge i gjennomføringen av emnene. Basisemnene danner grunnlaget for at læringsutbyttene i fordypningsemnene skal gi inngående og avansert kunnskap, og at ferdigheter og generell kompetanse er på nivå som tilsvarer kravene i forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (2022).

All undervisning og praksis har frammøteplikt. Fravær inntil 10 % kan godkjennes for klinisk praksis og i refleksjonsgrupper. Inntil 20% fravær godkjennes for øvrig undervisning.

VIPHRA er organisert som et deltidsstudium over 2 år, arbeidsomfanget innebære ca. 750 – 900 timer per år. I første studieår er det tre uker med samlingsbasert undervisning (mandag-fredag) pr. semester. I tillegg er det 5 enkeltdager (5 timer hver gang) med refleksjonsgruppe pr. semester. I første studieår utgjør samlingsbasert undervisning og refleksjonsgrupper til sammen 290 timer. Forventet egeninnsats utover dette (lese pensum, forberedelse til refleksjonsgrupper, referat, arbeid med hjemme-eksamen og skole-eksamen) utgjør ca. 460-500 timer.

I andre studieår er det 5 uker med samlingsbasert undervisning (to uker i 3. semester og tre uker i 4. semester) og 10 enkeltdager med refleksjonsgrupper (fordelt over studieåret). Dette utgjør til sammen 250 timer. I tillegg er det 6 uker med klinisk praksis i 3. semester, noe som utgjør 240 timer. Forventet egeninnsats utover dette (lese pensum, forberedelse til refleksjonsgrupper, referat, arbeid med fordypningsoppgave inkludert litteratursøk, eksamensforberedelser) utgjør 260- 410 timer.

Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne, og læringsstrategier som fremmer studentaktivitet. Læringsstrategiene vektlegger aktiv bearbeidelse av kunnskap og ferdigheter. I det følgende beskrives hovedinnholdet i sentrale læringsformer ved studiet.

Forelesninger

Forelesninger benyttes å klargjøre avansert teori om for eksempel psykisk helse, rus, avhengighet og psykoterapeutiske kommunikasjonsperspektiv. Kunnskap som formidles i forelesninger brukes aktivt videre i veiledede refleksjonsgrupper, i arbeidskrav og oppgaveløsning individuelt og i klinisk praksis. Forelesninger anvendes når en har til hensikt å introdusere studentene for en tematikk de skal jobbe med, eller til oppsummering av et tema studentene har jobbet med i forkant, for å klargjøre og utdype teori.

Bruk av case

Case er aktuelt i gruppe og individuelle oppgaver tilknyttet forelesninger og i refleksjonsgrupper for å fremme etisk refleksjon, analytisk holdning og kommunikasjonsferdigheter. Case vil fortrinnsvis være hentet fra klinisk praksis og analyseres ut ifra ulike perspektiver. Casene skal ha variert tematikk tilpasset emnebeskrivelsene og læringsutbyttene.

Refleksjonsgrupper

Deltakelse i refleksjonsgrupper er obligatorisk, og gruppene skal fungere som faste enheter gjennom alle fire semestrene av VIPHRA. En tilstreber en bred sammensetning i gruppene når det gjelder profesjon, erfaring, kjønn og alder. I refleksjonsgruppene skal studentene bearbeide og anvende lærestoffet, herunder skape sammenheng mellom teori og klinisk praksis. Det avtales på forhånd hva studentene skal ha forberedt av psykoterapeutisk perspektiv til hver refleksjonsgruppe. Hver samling starter med gjennomgang av sentrale begreper fra det aktuelle psykoterapeutiske perspektivet. I denne prosessen forventes det at studentene er aktive i dialog sammen med hverandre, og sammen med veileder. Etter teoridiskusjonen praktiseres ferdighetstrening i form av rollespill med utgangspunkt i case der en forsøker å anvende tilnærminger fra valgte psykoterapeutiske perspektiv. Studentene veksler på å ha pasient-/ bruker-, pårørende-, terapeut- og observatørrolle. Det legges opp til refleksjon imellom de korte rollespills-sekvensene. Det forventes at studentene blir mer selvstendige i teoridiskusjon, rollespill og refleksjoner i fordypningsemnene. Studentene skal bringe med seg case fra situasjoner de har opplevd i praksis (fra relevant arbeidserfaring innen fagfeltet, klinisk praksis i nåværende utdanning eller tidligere klinisk praksis i bachelorutdanning), der det faglige innholdet er rettet mot oppgitte emner i studieplanen. Deltakelse i refleksjonsgruppe, slik det er beskrevet over, er sentralt for å nå læringsutbyttene i VPR100, VPR300 og VPR500.

Etter hver refleksjonsgruppe skal det skrives et felles refleksjonsnotat der aktuell teori anvendes. Refleksjonsnotatene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Veiledere deltar på refleksjonsgruppemøtene innenfor de rammer som er skissert i retningslinjene (se retningslinjer i Canvas).

Litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler

Studentene får innføring i litteratursøk i aktuelle databaser i emne VPR400. Kunnskap om litteratursøk er grunnleggende for å jobbe kunnskapsbasert, og innføring i litteratursøk settes i sammenheng med dette. I arbeid med fordypningsoppgave skal studenten beskrive og utføre enkelt litteratursøk innenfor et selvvalgt tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Opplæringen gis av høgskolens bibliotek. Kritisk vurdering av forskning og forskningsartikler er gjennomgående i alle studiets emner.

Veiledning

Veiledning gis både individuelt og i grupper. Eksempler er i refleksjonsgrupper, klinisk praksis og i arbeid med fordypningsoppgave. Hensikten er å styrke studentens læring og utvikling, og fremme mestringskompetanse.