Studieplan for Master i helsesykepleie (2023–2026)

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Læringsutbytte i mastergrad i helsesykepleie er i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 i forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning (120 stp), og i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (syklus 7). I mastergrad i helsesykepleie vektlegges at faglig innhold, pedagogiske metoder og praksisstudier ses i sammenheng for å sikre progresjon og at læringsutbytte for sluttkompetanse oppnås.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående kunnskap om epidemiologi og avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå, samt kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

• har avansert kunnskap om spedbarn, barn og unges fysiske, psykiske, seksuelle og sosiale helse og utvikling og inngående kunnskap om barn og unges beskyttelses- og risikofaktorer

• har inngående kunnskap om barn og unge som pårørende og om familiens funksjon, behov og utfordringer og identifiserer og vurderer avvik og følger opp familier

• har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, avansert kunnskap om samiske barns rettigheter og bred kunnskap om særlige faktorer som påvirker folkehelsen til samiske barn og unge

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging, digitale løsninger og arbeidsprosesser og spesialisert kunnskap om tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling

• har inngående kunnskap om ledelse og tjenesteforbedring og om lovverk, nasjonale faglige retningslinjer og politiske og administrative virkemidler som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunale helse- og omsorgstjenester

• har inngående kunnskap om fagområdets historie, vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk

• har inngående kompetanse om kliniske studier som forskningsmetode og inngående kunnskap om en valgt problemstilling innen helsesykepleiers fagområde.

 

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskapsbaserte tilnærminger i systematisk folkehelsearbeid og fremme informerte helsevalg, mestring og livskvalitet hos barn, unge og deres familie/omsorgsgivere, herunder selvstendig veilede om ernæring og seksuell helse

• kan bruke relevante metoder for selvstendig å kartlegge og vurdere spedbarn, barn og unges helse og avdekke utviklingsavvik og sykdom og iverksette tiltak

• kan forebygge, avdekke og avverge fysiske, psykiske og psykososiale belastninger og iverksette tiltak

• kan identifisere behov for, kartlegge, initiere og utføre smittevernarbeid, herunder barnevaksinasjonsprogrammet

• kan anvende kunnskap om barn og unges bruk av digitale arenaer for å iverksette tiltak ved behov og på en etisk og faglig forsvarlig måte anvende digitale arenaer til å samhandle med barn, unge og familie/omsorgsgivere

• kan bruke kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder i undervisning, helseopplysning, veiledning og rådgivning i helsefremmende og forebyggende arbeid

• kan administrere, lede og utvikle helsesykepleiers arbeid i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser og arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

• kan analysere kilder, kliniske, faglige og etiske problemstillinger og dilemmaer med implikasjon for helsesykepleiepraksis og analysere og bruke relevante teorier og metoder for å planlegge og gjennomføre et selvstendig fagutviklingsarbeid

• kan selvstendig anvende, analysere og fortolke relevante teorier, metoder og kan under veiledning gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer.

 

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan bidra til forståelse og respekt for menneskers forutsetninger for livsvalg, utvikling og helse og planlegge og gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse

• kan anvende kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov til å arbeide kultursensitivt og til å kommunisere via tolk

• kan analysere faglige og etiske problemstillinger og dilemma innen helsesykepleie og med andre profesjonsgrupper, for å bidra til forsvarlige helsetjenester til spedbarn, barn, unge og deres familie/omsorgsgivere

• kan formidle trygghet og tillit i møte med spedbarn, barn, unge og deres familie/omsorgsgiver og ivareta brukermedvirkning på individ-, gruppe- og systemnivå

• kan bidra til utvikling og innovasjon i helsesykepleiers arbeid og kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å lede eget arbeid, analysere egen kompetanse og ha innsikt i andre profesjoners kompetanse samt andre etater og sektorers tjenestetilbud

• kan analysere helsesykepleiers arbeid i et globalt perspektiv og kan formidle eget fag og forskning i møte med befolkning, samarbeidspartnere, og beslutningstakere lokalt, nasjonalt og globalt

• kan anvende kunnskap og ferdigheter for selvivaretakelse, er bevisst egen sårbarhet og har evne til å søke veiledning

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å innhente relevant forskningsbasert kunnskap og kritisk vurdere kvalitet, samt overførbarhet og implikasjoner for egen praksis

• kan identifisere aktuelle forskningsområder, og bidra til utvikling av ny kunnskap innen sitt fagområde.

Opptak

Opptakskravet er bachelor i sykepleie med vektet snittkarakter på C eller bedre og godkjent autorisasjon som sykepleier.

Det er også krav om politiattest. Politiattest legges fram senest ved studiestart. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. Kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13.

Rangering av søkere gjøres på grunnlag av karakterer fra bachelorutdanningen. Det gis også tilleggspoeng for følgende:

• Det gis 0,1 tilleggspoeng pr. år med relevant arbeidserfaring* opp til maksimalt 0,5 poeng.

• Det gis 0,05 tilleggspoeng pr. 30 studiepoeng med høyere utdanning, ut over minstrekravet for opptak, opp til maksimalt 0,3 poeng

• Det gis 1 tilleggspoeng til søkere som dokumenterer at de har en stilling som tilsvarer helsesykepleier

Studiet har to kvoter; ordinær kvote og kvote for søkere fra Møre og Romsdal. 60 % av studieplassene er forbeholdt søkere med folkeregistrert- eller arbeidsadresse innenfor Møre og Romsdal.

Oppbygging og gjennomføring

Organisering og læringsformer

Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne og læringsstrategier som fremmer studentaktivitet. Eksempel på læringsaktiviteter er veiledet klinisk praksis og etisk refleksjon, forelesninger, seminar, ferdighetstrening og simulering, litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, tilbakemelding på arbeidskrav og seminar med medstudentrespons samt selvstudier og veiledning i selvstendige arbeid som f. eks masteroppgaven.

 

2.2.1 Forelesninger

Forelesninger er egnet som undervisningsmetode for å klargjøre avansert teori som for eksempel vitenskapsteori og vitenskapelig metode, grunnleggende begrep i folkehelsearbeid, barn og unges utviklingsstadier og kommunikasjonsteorier. Det vektlegges at kunnskap fra forelesninger brukes i arbeidskrav, refleksjonsgrupper og praksis. Forelesninger kan brukes for å introdusere kandidatene for tema de skal arbeide videre med i grupper eller som enkeltpersoner.

2.2.2 Casebasert læring

Bruk av case er en egnet metode til fordypning i et temaområde, utvikling av analytisk kompetanse og til etisk refleksjon. Case ’ene kan være konstruerte eller hentet fra klinisk praksis, og analyseres ut ifra ulike perspektiver. Variert tematikk tilpasset emnebeskrivelser og læringsutbytter sikrer studieprogresjon. Kompleksiteten i casene tilpasses undervisningstema og legger til rett for at teori og praksis integreres. Case brukes først og fremst i emnene MHP700 -MHP740.

2.2.3 Ferdighetstrening og simulering

Ferdighetstrening og simulering er teoretisk og praktisk forberedelse til utfordringer kandidatene møter i praksis. Denne undervisningsformen krever forberedelse gjennom selvstudier. Ferdighetstrening omhandler både kommunikasjon og samhandling, utvikling av kliniske ferdigheter og etisk refleksjon. Ved bruk av rollespill og avanserte pasientsimulatorer trener kandidatene på systematisk håndtering av situasjoner og videreutvikler ferdigheter og kompetanse uten risiko for pasienten. Simulering er en hensiktsmessig metode for å oppnå læringsutbytter rettet mot ferdigheter, kommunikasjon og samhandling, og etisk refleksjon.

2.2.4 Refleksjonsgrupper

Deltakelse i refleksjonsgrupper er obligatorisk, og gruppene fungerer som faste enheter gjennom studiet. Kandidatene bringer enten med seg case fra praksis med faglige innhold rettet mot oppgitte emner i studieplanen, alternativt får kandidatene utdelt case som en del av forberedelsen. Kandidatene får oppgitt tema, pensum og forventet læringsutbytte i forkant av refleksjonsmøtene. Etter hvert refleksjonsgruppemøte skrive hver gruppe et felles refleksjonsnotat der teori og nyere forskning anvendes. Veiledere deltar på refleksjonsgruppemøtene. Refleksjonsgruppene legger til rette for at kandidaten utvikler ferdigheter i å:

• anvende avansert kunnskap for å identifisere, analysere og kritisk vurdere problemstillinger fra praksis og anvende relevant forskning, etisk refleksjon og lovverk i diskusjoner om klinisk praksis

• delta i faglige diskusjoner ved å formidle- og reflektere over egne erfaringer, samt få kjennskap til andres erfaringer

• ha innsikt i eget ståsted og videreutvikle fag- og relasjonskompetansen som anvendes i praksis

2.2.5 Litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler

I første semester får kandidaten innføring i krav til kliniske oppslagsverk, kunnskapsbaserte retningslinjer, litteratursøk i databaser, samt kritisk vurdering av kilder og forskning. Ferdigheter i litteratursøk og kompetanse til kritisk vurdering av forskning er grunnleggende i kunnskapsbasert praksis og vedlikeholdes i utdanningsløpet med gradvis økende kompetansekrav.

2.2.6 Seminar med opponent- og respondentskap

Seminar med opponent- og respondentskap er en egnet metode i emner som anvendes i tilslutning til arbeidskrav med individuell- eller gruppeinnlevering og i forbindelse med masteroppgaven. Metoden legger til rette for at kandidaten utvikler ferdigheter i å gi konstruktive tilbakemeldinger og påpeke styrker og svakheter i andres arbeid. Sentralt er at opponeringen har en dialogisk form og foregår med respekt. Respondenten får erfaring med å legge fram og argumentere for eget arbeid og å motta tilbakemelding. Dette er ferdigheter som kommer til nytte i yrkesutøvelsen i f.eks. situasjoner hvor det skal argumenteres for vurderinger og prioriteringer i eget fag, og i fagutvikling og forskningssamarbeid.

2.2.7 Veiledning

Veiledning er en gjennomgående metode og brukes både individuelt og i grupper. Eksempler er i refleksjons-grupper, ferdighetstrening, simulering, praksis, gruppearbeid, prosjektplan og masteroppgaven. Hensikten er å styrke læring og utvikling og fremme mestringskompetanse. Deltakelse i veiledning bidrar til faglig og personlig utvikling og fremmer profesjonell utvikling hos kandidaten.

2.2.8 Teknologiske løsninger og digitale ressurser

Undervisning, obligatoriske aktiviteter, selvstudier og praksis legger grunnlag for avansert kunnskap om og bruk av relevant teknologi, digitale ressurser, arbeidsprosesser og sosiale medier på en pedagogisk, etisk og faglig forsvarlig måte i kommunikasjon, veiledning og samarbeid med målgruppen. Kandidatene bruker e-læringskurs, høgskolens læringsplattform, digitale ressurser og dokumentasjonssystem. HiM tilbyr opplæring i bruk av digitale verktøy, både individuelt og i gruppe, samt opplæring via høgskolens hjemmesider. Et studio gir mulighet for produksjon av f.eks. podkast og ulike typer video, samt tilbud om opplæring i bruk av digitale løsninger til formidling og kommunikasjon med tilhørende refleksjon om etiske problemstillinger. Det gis i tillegg opplæring i litteratursøk i faglige databaser og f.eks referansehåndteringssystem og programvare for dataanalyse.

Praksis

 

Veiledede praksisstudier er en sentral læringsmetode som bidrar til utvikling av profesjonell kompetanse. Selv om simulering og ferdighetstrening i høgskolen inngår som del av denne kompetanseutviklingen, er praksisstudiene grunnleggende for å lære i autentiske situasjoner med målgruppen og samarbeidspartnere. Organisering og gjennomføring av praksisstudiene er utarbeidet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene og kandidaten anvender kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse under veiledning.

 

I samsvar med forskrift om nasjonale retningslinjer for helsesykepleierutdanning er det 10 uker med praksisstudier. Det er normert 40 timers arbeidsinnsats per uke, hvorav 10 timer per uke er til selvstudier. I tillegg kommer for- og etterarbeid. Praksisstudiene er plassert i andre og tredje semester og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ved helsestasjon for ungdom og veiledes av helsesykepleier i praksis og vitenskapelige ansatte ansatt ved HiM. Som en del av vurderingsgrunnlaget fører kandidaten protokoll over utvikling av egen kompetanse etter fastlagte retningslinjer. For at praksis skal vurderes til bestått skal kandidaten i tillegg ha fått godkjent følgende to arbeidskrav:

 

Første praksisperiode: Helseopplysning til gruppe eller skoleklasse. Det forventes at kandidaten anvender kunnskapsbaserte metoder i helseopplysning og begrunner valg av metoder. Skriftlig rapport med innlevering i etterkant. Kandidatens evaluering av gjennomføringen inngår i rapporten.

Andre praksisperiode: Kandidaten velger en erfaring fra praksis som utgangspunkt for et refleksjonsnotat. I refleksjonsnotatet utdyper og reflekterer kandidaten ved å anvende teori og etisk refleksjon. Avslutningsvis i refleksjonsnotat oppsummerer kandidaten eget læringsutbytte av erfaringen.

 

I andre praksisperiode kan kandidaten samle inn data til bruk i emnet MHP740

Krav til studieprogresjon

 Forkunnskapskrav er oppgitt i emnebeskrivelsene.

Jobbmuligheter

Helsesykepleier er kvalifisert for helsefremmende og forebyggende arbeid på individ- gruppe- og befolkningsnivå. De står sentralt i norske kommuners folkehelsearbeid og har et spesielt ansvar for barn, unge og deres familie/omsorgsgivere. Hovedarbeidsarena er helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier har kompetanse i miljørettet helsevern/smittevern, og kvalifiserer til arbeide i vaksinasjons- og smittevernkontor og flyktningehelsetjenesten. Helsesykepleier med mastergrad kvalifiserer for fag- og prosjektstillinger i kommunehelsetjenesten, og undervisnings- og stipendiatstillinger ved høgskole og universitet.

Videre studier

Etter å ha bestått emnene MHP700, MHP710, MHP720, MHP730, MHP740 MHP750 og MHP760 tilsvarende 90 stp, har kandidaten videreutdanning i helsesykepleie. Etter å i tillegg ha bestått MPH770, og oppnådd totalt 120st., har kandidaten mastergrad i helsesykepleie. Kandidater med mastergrad i helsesykepleie er kvalifisert for opptak ved ph.d. studier.

Studiemodell - uten tidligere videreutdanning. Oppstart høst 2023

Startsemester	Emne	Undervisning
Høst 2023	MHP700 Folkehelsearbeid, helsevitenskap og epidemiologi, 15 stp	Høst 2023
Høst 2023	MHP710 Kommunikasjon, relasjon og samhandling, 10 stp	Høst 2023 + Vår 2024
Vår 2024	MHP720 Praksisstudier i helsesykepleie, 15 stp	Vår 2024 + Høst 2024
Vår 2024	MHP730 Helsesykepleiers arbeid med barn, unge og deres familie/omsorgsgivere, 20 stp	Vår 2024 + Høst 2024 + Vår 2025
Vår 2025	MHP740 Ledelse, innovasjon, helselogistikk og samhandlingskompetanse, 10 stp	Vår 2025
Vår  2025	MHP750 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, 15 stp	Vår 2025 + Høst 2025
Høst 2025	MHP760 Prosjektplan, 5 stp	Høst 2025
Vår 2026	MHP770 Mastergradsoppgave, 30 stp	Vår 2026 + Høst 2026

Studiemodell - for studenter med videreutdanning - oppstart vår 2024

Startsemester	Emne	Undervisning
Vår 2024	MHP740 Ledelse, innovasjon, helselogistikk og samhandlingskompetanse, 10 stp	Vår 2024
Vår 2024	MHP745 Etikk og kommunikasjon i forskning, 5 stp	Vår 2024
Høst 2024	MHP755 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp	Høst 2024
Høst 2024	MHP760 Prosjektplan, 5 stp	Høst 2024
Vår 2025	MHP770 Mastergradsoppgave, 30 stp	Vår 2025 + Høst 2025