Oppbygging og gjennomføring (2024–2027)

Informasjon om studiet

Logistikk handler om hvordan strømmen av varer, informasjon, og andre nødvendige ressurser kan styres effektivt slik at resultatet blir best mulig for sluttkunden. Dette studiet er rettet inn mot marin næring, en næring som i dag produserer store kvanta sjømat. Fangstmengden innenfor fiskeriene var 2016 ca 2 mill tonn (ca 95% eksporteres) og havbruk produserte knappe 1,4 mill tonn. 

Dette er store mengder gods som skal håndteres, både under produksjon og til markedene som ferdige produkter. Havbruksnæringen kjøper også store mengder innsatsfaktorer i utlandet som benyttes blant annet til produksjon av fór. Dette er mel (fiskemel og vegetabilsk mel) og ulike oljer (bl.a fiskeolje, soyaolje, rapsolje) 

For å bli en god logistiker innenfor disse næringene er det viktig å kjenne næringenes rammebetingelser og suksessfaktorer. 

Bachelorstudiet i marin logistikk og økonomi inneholder en rekke generelle emner innen logistikk og Supply Chain Management, men har i tillegg et bransjefokus mot de marine næringene og inneholder spesialiseringstema som skal skape forståelse for dynamikken i markedene, krav og regler rundt biologisk produksjon og produksjon av sjømat. Det er også nyttig å kjenne til teknologier og utstyr som benyttes i dag og som utvikles for fremtiden. I havbruksnæringen er det viktig at god fiskehelse ivaretas, og at næringen er bærekraftig med bl.a minst mulig påvirkning av det ytre miljø. 

Studiet gir en yrkesrettet utdanning og ferdig utdannede kandidater arbeider typisk i administrasjonen hos oppdrettsselskaper, fiskebåtrederier, fiskemottak og i leverandørindustrien til disse næringene - så som leverandører av utstyr, emballasje, tjenesteleverandører og hos leverandører av transport og logistikktjenester. Det er grunn til å tro at kandidater som har en bransjerettet utdanning på 3 år innen fagområdet marin logistikk og økonomi eventuelt kombinert med et masterstudium i logistikk, vil bli svært etterspurt i tiden fremover. Studiet egner seg også for arbeid med logistikkspørsmål i andre bransjer og næringer.

Innhold og oppbygging av studiet

Logistikk handler om hvordan strømmen av varer, informasjon, og andre nødvendige ressurser kan styres effektivt slik at resultatet blir best mulig for sluttkunden.

Marin sektor har lenge vært en stor sektor i Norge. Fiskeri har vært et viktig ressursgrunnlag for kystbefolkningen helt siden steinalderen. Mot slutten av vikingetiden (ca år 1000) omsatte man fisk som handelsvare langs kysten. Oftest fra Nord-Norge og sørover. På 1100-tallet startet eksporten av tørket torsk og sild til England, og fra 1200-tallet startet hanseatene handelsvirksomhet med norsk fisk med base i Bergen.

Siden har man hatt et eventyrlig sildefiske i etterkrigstiden. Nå drives fiskeriet fra svært effektive fiskebåter som fangster over store områder både nasjonalt og internasjonalt.

Havbruksnæringen – eller oppdrettsnæringen – hadde sin spede begynnelse på trøndelagskysten og i Hordaland på 1970-tallet. På trøndelagskysten var det flere entusiaster som bygget små og etter nåtidens målestokk ganske provisoriske oppdrettsanlegg i tre med en fiskenot som stengte fisken inne. Den gang hadde merden et volum på noen få tusen kubikkmeter. I dag er merdene som benyttes gjerne plastringer med ca 200m diameter og med et totalinnhold på over en million kubikkmeter.

Begge disse delene av marin næring produserer i dag store kvanta sjømat. Fangstmengden innenfor fiskeriene var 2016 ca 2 mill tonn (ca 95% eksporteres) og havbruk produserte knappe 1,4 mill tonn.

Dette er store mengder gods som skal håndteres – både under produksjon og til markedene som ferdige produkter. Havbruksnæringen kjøper også store mengder innsatsfaktorer i utlandet som benyttes blant annet til produksjon av fór. Dette er mel (fiskemel og vegetabilsk mel) og ulike oljer (bl.a fiskeolje, soyaolje, rapsolje)

For å bli en god logistiker innenfor disse næringene er det viktig å kjenne næringenes rammebetingelser og suksessfaktorer.

Bachelorstudiet i marin logistikk og økonomi inneholder en rekke generelle emner innen logistikk og Supply Chain Management, men har i tillegg et bransjefokus mot de marine næringene og inneholder spesialiseringstema som skal skape forståelse for dynamikken i markedene, krav og regler rundt biologisk produksjon og produksjon av sjømat. Det er også nyttig å kjenne til teknologier og utstyr som benyttes i dag og som utvikles for fremtiden. I havbruksnæringen er det viktig at god fiskehelse ivaretas, og at næringen er bærekraftig med bl.a minst mulig påvirkning av det ytre miljø.

Studiet gir en yrkesrettet utdanning og ferdig utdannede kandidater arbeider typisk i administrasjonen hos oppdrettsselskaper, fiskebåtrederier, fiskemottak og i leverandørindustrien til disse næringene – så som leverandører av utstyr, emballasje, tjenesteleverandører og hos leverandører av transport og logistikktjenester. Det er grunn til å tro at kandidater som har en bransjerettet utdanning på 3 år innen fagområdet marin logistikk og økonomi eventuelt kombinert med et masterstudium i logistikk, vil bli svært etterspurt i tiden fremover. Studiet egner seg også for arbeid med logistikkspørsmål i andre bransjer og næringer.

Organisering og læringsformer

Studiet går over seks semestre og består av grunnleggende emner innen metode (matematikk og statistikk), bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og administrative fag. I tillegg til disse mer generelle emnene inneholder studiet en rekke emner innenfor logistikk og Supply Chain Management, samt emner med særlig bransjerelevans som biologisk produksjon, produksjon av sjømat, prosjektledelse, HMS-ledelse og vedlikehold.

Fjerde semester kan studenten velge to ulike løsninger:

• reise ut for å ta et utenlandsopphold ved en av våre samarbeidende institusjoner

• ta en kombinasjon av valgbare emner som tilbys i dette semesteret.
  

• Høgskolen i Molde oppfordrer på generelt grunnlag at norske studenter gjennomfører et semester i utlandet.

Sjette semester kan studentene velge to ulike løsninger:

• ta to emner og skrive bacheloroppgave.

• ta utplassering i bedrift 

Krav til studieprogresjon

Studenter som i løpet av et studieår oppnår mindre enn 25 % av normert studieprogresjon, mister normalt retten til å fortsette på studiet og får status som emnestudent.

Vurdering

Det er i de fleste emner tradisjonell individuell skriftlig skoleeksamen. I tillegg kan prosjektoppgaver og muntlige presentasjoner utgjøre en andel av karakteren.