Studieplan for Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (2024–2028)

Informasjon om studiet

Masterstudiets 2. del, MAHS2, er en påbygningsdel på 60 stp. i forlengelsen enten av èn av høgskolens valgfrie studieretninger/ videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 stp. fra andre studiesteder. MAHS2 leder direkte frem til fullføring av masteroppgaven

 

MAHS2 er orientert mot profesjonelle hjelperelasjoner innenfor somatisk og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskning av det direkte arbeidet med pasienter og brukere, pårørende og sosiale nettverk.

 

MAHS2 legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den profesjonelle hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene. 

 

MAHS2 er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper): 

• Psykisk helsearbeid

• Funksjonshemming og rehabilitering

• Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv

• Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning

• Sykepleie; forskning og fagutvikling

• Barn, barndom og hverdagsliv

• Fysiologi

På denne måten vil studentene få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper 

• ha avansert kunnskap innenfor områdene den profesjonelle hjelperelasjon og relasjonskompetanse

• ha spesialisert innsikt i eget fagområde definert ved en av de valgfrie emnene (videreutdanningene) og kan anvende kunnskapen på nye og utvidede områder

• ha inngående kunnskap innenfor vitenskapsteori som grunnlag for den profesjonelle hjelperelasjonen

• ha inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

 

Ferdigheter 

• kunne analysere problemstillinger som omhandler relasjonen mellom hjelpearbeider og pasient/klient/bruker ut fra fagets historiske tradisjon, egenart og plass i samfunnet

• kunne analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnement innenfor temaområdet; profesjonelle hjelperelasjoner

• kunne analysere eksisterende teori og metoder innenfor fagområder som omhandler hjelperelasjoner i helse- og sosialtjenesten

• kunne arbeide selvstendig med problemløsning innenfor det aktuelle temaet.

• kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning med temaknyttet til den profesjonelle hjelperelasjonen og eget fagfordypende felt

 

Generell kompetanse

• kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor temaet den profesjonelle hjelperelasjon

• kunne analysere faglige, yrkesmessige, helselogistiske og forskningsetiske problemstillinger knyttet til relasjonen hjelper/hjelpeapparat og pasient/klient/bruker

• kunne beherske temaområdets uttrykksformer og kommunisere dette både med fagspesialister og allmenheten

• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og delta i debatter som berører temaets målgruppe og slik bidra til nytenkning og innovasjon

Opptak

Det generelle opptakskravet er C eller bedre på relevant bachelorutdanning. Dersom dette ikke er innfridd kan man tas opp dersom man har C eller bedre på èn av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger (se nedenfor) eller annen relevant videreutdanning innen helse- og sosialfag, samt C eller bedre på Fordypningsoppgaven i tilknytning til èn av disse utdanningene.

 

Opptak til MAHS2 samtidig med en videreutdanning: Man kan søke opptak til MAHS2

samtidig som at man søker opptak til en videreutdanning (høsten 2024) eller når man er igang med en videreutdanning, etter ett år (høsten 2025).

Oppbygging og gjennomføring

Programmets innhold

Den første delen av programmet omfatter valgfrie studieretninger som er organisert som videreutdanninger som tas på deltid over fire semester. Alle videreutdanningene har fokus på utfordringer relatert til helse og lidelse, funksjonstap og hvordan opprette og vedlikeholde en relasjon som oppleves som virksom for pasienten/ brukeren.

De valgfrie studieretninger er som følger:

• Videreutdanning i habilitering og miljøarbeid

• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

• Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Masterprogrammet andre del (MAHS2) består av følgende emner: 

MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, fordypningsdel (7,5 stp). Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her belyses ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.

MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (7,5 stp). Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.

MHS704 Masteroppgaven (45 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid. I dette emnet inngår også et arbeidskrav som omfatter to plenumspresentasjoner av status og progresjon i eget prosjekt.

Organisering og læringsformer

 

Den første delen av programmet omfatter valgfrie studieretninger som er organisert som videreutdanninger som tas på deltid over fire semester. Alle videreutdanningene har fokus på utfordringer relatert til helse og lidelse, funksjonstap og hvordan opprette og vedlikeholde en relasjon som oppleves som virksom for pasienten/ brukeren.

 

De valgfrie studieretninger er som følger:

• Videreutdanning i habilitering og miljøarbeid

• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

• Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

MAHS2 består av følgende emner

• MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, fordypningsdel (7,5 stp). Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her fokuseres ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.

 

• MHS702 Perspektiver på profesjonelle hjelperelasjoner (7,5 stp). Her belyses ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.

 

• MHS704 Masteroppgaven (45 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid. I dette emnet inngår også et arbeidskrav som omfatter tre plenumspresentasjoner av status og progresjon i eget prosjekt.

 

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, individuell veiledning, veiledet gruppearbeid («workshops»), seminarer med plenumsfremlegg, selvstudium og individuelle skriftlige arbeider. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer.

 

Individuell veiledning

Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn en beskrivelse av hva de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene). Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette.

 

Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orientert (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene:

1. Foreløbig prosjektplan og Refleksjonsnotat (MHS700): Inntil 8 timer veiledning

2. Prosjektplan (MHS702): Inntil 8 timer veiledning

3. Masteroppgaven (MHS704): Inntil 20 timer veiledning

 

Krav til studieprogresjon

MAHS2 kan fra høsten 2024 tas enten

1. over 2 semester (avslutning våren 2025),

2. over 3 semester (avslutning høsten 2025) eller

3. over 4 semester med avslutning våren 2026.

 

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via skriftlige innleveringer knyttet til MHS700 og MHS702, henholdsvis Foreløbig prosjektplan, Refleksjonsnotat og Prosjektplan. I tillegg har studentene to fremlegg i plenum, dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater.

 

Følgende aktiviteter er obligatorisk, med inntil 10% fravær:

a) Veiledet gruppearbeid («workshops») i de to første semestrene, knyttet til Foreløbig prosjektplan, Refleksjonsnotat, Prosjektplan og igangsetting av prosjektarbeid, og

b) plenumspresentasjoner. Sistnevnte er også et arbeidskrav i tilknytning til Masteroppgaven (MHS704).

Alle prosjekt hvor det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt). Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal i tillegg meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK).

Prosjektplan (MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes.

Innlevering og sensur av Prosjektplan og Masteroppgaven forutsetter at alle andre emner er ferdigstilt samt at arbeidskravet tilknyttet MHS704 om gjennomføring av to plenumsfremlegg er innfridd.

Krav til studieprogresjon

De ulike emnene i studiet bygger på hverandre, noe som forutsetter at arbeidskrav og eksamener fra emnene MHS700, MHS702, samt arbeidskrav i emnet MHS704, må være bestått før studenten kan levere Masteroppgaven (MHS704).

Evaluering av studiet

Studiet evalueres av studentene via spørreskjema, både midtveis og sluttveis.

Vurdering

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av to individuelle skriftlige innleveringer, knyttet til emnene MHS700 og MHS702, og den avsluttende masteroppgaven, under emnet MHS704, med muntlig eksaminasjon.

Jobbmuligheter

MAHS2 er rettet mot profesjonelle hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk.

Studiet har særlig høy samfunnsmessig relevans i og med at de aller fleste studentenes prosjekter er forankret i deres egen yrkesmessige og faglige kontekst. Dette bidrar til utvikling av ny fagkunnskap som direkte påvirker praksis.

Kandidatene vil, via både vitenskapelig skolering og mer presis profesjonell forståelse, høyne kvaliteten i egen yrkesutøvelse, hvilket igjen kommer både brukere og arbeidsgivere til gode. Masterprosjektene genererer også ny evidensbasert kunnskap som har relevans for praksisfeltet

Videre studier

Utdanningen kvalifiserer for opptak til PhD studier innenfor helse- og sosialfag.

Videre studier

Utdanningen kvalifiserer for opptak til PhD studier innenfor helse- og sosialfag.