VPL144D Velferd, organisering, ledelse og samarbeid (Vår 2022–Høst 2022)

Om emnet

HOVEDEMNE: SAMFUNN OG SAMARBEID

 

• Emne 15: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 3

• Emne 16: Vernepleieren som leder og aktør

• Emne 17: Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid

• Emne 18: Samfunn, organisering og forvaltning

• Emne 20: Vitenskapsteori og forskningsmetode

Samfunn og samarbeid

 

Emnene i tredje studieår skal gi studenten et grunnlag for å forstå det individuelle faglige arbeidet i en organisasjonsmessig og samfunnsmessig sammenheng.

 

Vernepleieren må ha kunnskap om hjelpeapparatet for å kunne formidle brukerens behov til rette vedkommende. I tredje studieår skal studenten tilegne seg kunnskap om hvordan forvaltningen og vårt politiske beslutningssystem er bygd opp og fungerer. Det blir lagt særlig vekt på kommunalt nivå og hvordan dette nivået samhandler med organisasjoner på andre forvaltningsnivå. Videre hvordan disse organisasjoner fungerer, vedlikeholdes og utvikles, samt hvordan organisasjoner påvirkes av hverandre og omgivelsene. Vernepleieren må vite hvordan yrkesutøvelsen påvirkes av disse organisatoriske rammene, samt det lovverket som regulere ulike tjenester og brukernes rettigheter og rettssikkerhet. Studenten skal tilegne seg kunnskap om noen modeller og metoder for endringsarbeid. Herunder hvordan vernepleieren sammen med brukere kan bidra til endring på individ- gruppe- og samfunnsnivå.

 

Vernepleiere vil i sin yrkesutøvelse stilles overfor store krav til samhandling. Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid er sentrale emner i alle hovedemnene tredje studieår, og studenten skal dette studieåret tilegne seg tverrprofesjonell kompetanse. Dette er også tema i studiets siste praksisperiode, der anvendelse av vernepleierens arbeidsmodell på gruppe- eller organisasjonsnivå står sentralt. I denne perioden skal studenten kunne fordype seg i ett spesielt fagområde med vernepleiefaglig relevans.

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Bachelor i vernepleie, deltid

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Emne 15: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 3 (4,5 studiepoeng)

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse:

• kunnskap om hvordan ulike observasjons- og kartleggingsmetoder kan anvendes på i organisasjoner og i samfunnsarbeid

• kunne anvende fagkunnskap for å analysere brukeres og brukergruppers livssituasjon, behov og muligheter

• kunnskap om prinsipper for målsettingsarbeid i samfunnsarbeid og selvhjelpsgrupper

• kunne reflektere over brukeres rettsikkerhet i forhold til kartleggingsarbeid

• kunnskap om noen vanlige tiltak i endringsarbeid i organisasjoner

• kunne planlegge og gjennomføre tiltak i forhold til gruppe og organisasjon

• kunne vise betydningen av å dokumentere og evaluere eget arbeid

• kunne vise gjennom kartlegging og analyse hvordan brukeres situasjon og livskvalitet påvirkes gjennom forhold i samfunnet

• kunne reflektere over dilemmaer som kan oppstå ved avsløring av verdikonflikter og etiske utfordringer
  

Emne 16: Vernepleieren som leder og aktør (7 studiepoeng)

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse:

• kunnskap om hvordan vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør kan være premissleverandør i forhold til myndigheter og hjelpeapparat

• kunne identifisere, kritisk vurdere, og handle i forhold til uheldige konsekvenser av helse- og sosialpolitikk og organisering av tjenester

• kunnskap om ledelse og ledelsesoppgaver

• kunne reflektere over hvordan egen lederrolle kan utformes

• kunnskap om arbeidsmiljø

• noe erfaring med turnusplanlegging

• ha kjennskap til konfliktforebygging og konfliktløsning

• kunne reflektere over mulige lojalitetskonflikter i yrkeslivet
  

Emne 17: Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid (6 studiepoeng)

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse:

• kunnskap om og forståelse for hvordan egen atferd virker på andre

• kunne vise betydningen av egenutvikling for å etablere og videreutvikle profesjonelle ferdigheter

• kunnskap om hvordan ulikhet, spenninger og konflikter mellom profesjoner kan anvendes konstruktivt i situasjoner og organisasjoner

• kunne beskrive egne kunnskaper, verdier og holdninger i forhold til utøvelse av yrket

• kunne anvende kommunikasjonsferdigheter i veiledning og tilbakemeldinger til medstudenter

• kunnskap om samarbeid og samordning i organisasjonsteoretisk og profesjonsteoretisk perspektiv

• kunne anerkjenne andre profesjoners kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid

• kunne drøfte samarbeid og samordning i et brukerperspektiv, arbeidstakerperspektiv og organisasjonsperspektiv
  

Emne 18: Samfunn, organisering og forvaltning (9,5 studiepoeng)

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse:

• kunne redegjøre for ulike former for styring og medvirkning fra brukere og medborgere

• kunnskap om selvhjelp og samfunnsarbeid

• kunnskap om forvaltningen og vårt politiske system

• kunne kritisk vurdere helse- og sosialpolitiske mål og virkemidler, herunder reformer

• kunnskap om rettssystemet og lovverk som regulerer helse- og sosialsektoren, opplæring og arbeid

• kunne utføre forsvarlig saksbehandling basert på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk som ivaretar brukernes rettigheter

• kunne anvende organisasjonsteori

• kunne drøfte hvordan struktur, kultur og makt i organisasjoner kan påvirke yrkesutøvelse og tjenestetilbud

• kunne identifisere og handle i forhold til etiske dilemma knyttet til organisering av tjenester og ledelse i helse- og sosialsektoren

• kunne integrere fag, etikk og juss i sine vurderinger
  

Emne 20: Vitenskapsteori og forskningsmetode(3 studiepoeng)

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse:

• kunne redegjøre for sentrale vitenskapsteoretiske perspektiv

• kunne reflektere over begrepene objektivitet, subjektivitet og forforståelse

• kunne se sammenhenger mellom vitenskapsteoretiske perspektiv og forskningsmetoder

• kunne formulere forskningsmål og eller problemstillinger/forskningsspørsmål

• ha kunnskap om ulike metoder for dataskaping /-innsamling og bearbeiding av data

• kunne anvende litteraturstudie som metode

• kunne diskutere validitet og reliabilitet (gyldighet og pålitelighet) i forbindelse med lesing av forskningsresultater og oppgaveskriving

• ha kunnskap om forskningsetiske prinsippera

Undervisnings- og læringsformer

Læringsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, utviklingssamtaler, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter (se kap. 8 for detaljer om mappevurdering som eksamensform). Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Fronter, osv.

 

Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper. Formålet er både økt læring, og å utvikle samarbeidsevne.

Eksamen

Vurderingsform: Mappevurdering
Andel: 100%
Varighet: 2 semester
Gruppering: Individuell
Karakterskala: Bokstavkarakter

Kommentar: Studenten skal fra eksamensmappen velge ut to (2) mappekrav: et individuelt mappekrav og et gruppemappekrav. Studenter på samme basisgruppe skal levere samme gruppemappekrav. Alle gruppemappekrav skal ha et individuelt vedlegg.
Høgskolen velger ut to (2) mappekrav: Et individuelt mappekrav og et gruppemappekrav med individuelt vedlegg. 
Refleksjonsnotat for hele studieåret
Gruppelogg for deltakelse i gruppearbeid

Pensum

Pensum oppgis ved semesterstart