VPH723 Kliniske studier (Høst 2022–Vår 2023)

Om emnet

ALTERNATIV 1. KLINISK PRAKSIS

Studentene skal i 3. semester gjennomføre 7 ukers veiledede kliniske/brukerrettede studier med 30 timer i gjennomsnitt pr. uke ved ett praksissted. 1 av disse ukene kan studenten benytte til hospitering, men bare hvis de 6 øvrige praksisukene blir avviklet sammenhengende. All hospitering må være innen feltet psykisk helsearbeid og være dokumentert for å bli godkjent. Studietid pr. uke utgjør 40 timer hvorav 30 timer er praksistid. Det forutsettes at studenten ikke har et arbeidsforhold, eller nylig har hatt et arbeidsforhold, ved det aktuelle stedet klinisk praksis skal gjennomføres.

ALTERNATIV 2. KlINISK UTVIKLINGSPROSJEKT PÅ EGEN ARBEIDSPLASS
Som alternativ til ordinær klinisk praksis har studenten mulighet til å gjennomføre 7 ukers klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Det forutsettes da at studenten fritas fra alle ordinære arbeidsoppgaver slik at praksisperioden i sin helhet dedikeres til det kliniske utviklingsprosjektet. Arbeidsplassens ledelse må være innforstått med ovennevnte og være villig til å legge forholdene til rette for at et vellykket utviklingsprosjekt skal la seg gjennomføre. Studietiden per uke utgjør 40 timer og skal i sin helhet brukes til det kliniske utviklingsprosjektet.

Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass skal bidra til faglig kunnskapsutvikling med relevans for kolleger, brukere, pårørende/ nettverk eller ulike systemer/ samarbeidspartnere aktuelle for arbeidsplassen. Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass skal være utformet i tilknytning til minimum to læringsutbytter for VPH 723. Studenten skal i samarbeid med ledelsen, ansatte og brukere ved sin arbeidsplass innhente opplysninger om arbeidsplassens behov for kunnskapsutvikling og forbedring i forhold til ovennevnte læringsutbytter. Med dette som bakteppe skal studenten ferdigstille en prosjektskisse (maks 1500 ord) som skal levers fagansvarlig ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid og ledelsen ved arbeidsplassen medio 2. semester. Prosjektskissen skal godkjennes både av høgskolen og av ledelsen ved den aktuelle arbeidsplassen.

Høgskolen oppnevner veileder, og det gis inntil en time veiledning i tilknytning til prosjektskissen i 2. semester. I 3. semester gis det inntil 4 timers veiledning i løpet av de 7 ukene prosjekt-perioden varer.

Økonomi:
Studentene må selv dekke eventuelle ekstraordinære utgifter (reise- og boutgifter) i forbindelse med praksis eller klinisk utviklingsprosjekt.

Sentrale tema for dette emnet (gjelder både alternativ 1 og 2):

• Videreføring av tema fra VPH 720:
  
  • Åpne reflekterende prosesser i et språk- og samtaleperspektiv og nettverksperspektiv.
  • Systemisk intervjumetodikk.
  • Sammenhenger mellom kommunikasjon og psykopatologi.
  • Sammenhenger mellom kommunikasjon/samspillforståelse og behandlingsperspektiv.
  • Ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektiver med særlig vektlegging av selvpsykologi, personsentrert psykoterapi, kognitiv terapi og andre ordens systemisk terapi.
  • Brukererfaringer og brukerperspektiv.
  • Etiske refleksjoner.
• Forståelse og behandlingsmetoder av mennesker med: seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, rusavhengighet, selvskadingsproblematikk, aggresjons- og voldsproblematikk, selvmordsproblematikk, personlighetsforstyrrelser.
• Psykisk helse og migrasjon.
• Bevisstgjøring av personlig og faglig kompetanse.
• Bevisstgjøring av egen rolle i samhandling med brukere.

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Videreutdanning i psykisk helsearbeid
• Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper

Forkunnskapskrav

Videreutdanning i psykisk helsearbeid utgjør en sammenhengende enhet bestående av 9 emner, som totalt sett gir 60 studiepoeng. For å kunne ta emne VPH 723 må studiens basisemner være bestått (emnene VPH 720 - VPH 722), videre må dette emnet sees i sammenheng med de andre emnene for studiets andre år (VPH 724 - VPH 727).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kandidaten kan etter fullført emne:

• Identifisere forbindelser mellom eget fag og egne personlige livs- og arbeidserfaringer og psykoterapeutiske behandlingsperspektiver.
• Anvende og utvikle egen kreativitet og fleksibilitet i kliniske situasjoner.
• Anvende familie- og nettverkssentrerte tilnærminger.
• Kritisk analysere kliniske kontekster med ulike krav til tvang, kontroll og assistanse.
• Anvende kunnskap om kommunikasjon i samspill med mennesker:
  • hvor temaer som seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, aggresjons- og voldsproblematikk, selvmordsproblematikk, rusavhengighet, personlighetsforstyrrelser og psykose er sentrale.
  • med biologisk betingede kommunikasjonsproblem.
  • med utfordringer knyttet til migrasjon.
  • i ansvarsgrupper og nettverksmøter.
• Utrede, systematisere, identifisere og dokumentere behov, i tillegg til å gjennomføre og evaluere tiltak.
• Utføre sitt arbeid med solid etisk og juridisk forankring.
• Anvende psykoterapeutiske behandlingsperspektiver på en etisk forsvarlig måte i kliniske situasjoner.
• Redegjøre for ulike forklaringsmodeller (biologiske, psykologiske, psykososiale) på psykisk helse og hvordan disse forklaringsmodellene henger sammen med ulike behandlingsperspektiver.
• Evaluere utfordrende kliniske samspillsituasjoner med tanke på å identifisere hindringer i ens egen tilnærmingsmåte, eller andre i organisasjonens tilnærminger. Og med basis i psykoterapeutiske tilnærmingsmåter finne alternativer som kan åpne opp for vekstfremmende samspill.
• Anvende psykoterapeutiske perspektiver i dialoger med brukere og pårørende som ivaretar deres autonomi og fremmer brukermedvirkning.

Undervisnings- og læringsformer

Formulering av veiledningskontrakt inklusive mål for klinisk praksis

Studenten skal skriftlig formulere mål ut fra hvilke læringsutbytter som synes aktuelle for det valgte praksisstedet. Målene skal dekke områder både fra emne E og F. Videre skal det gis en beskrivelse av hvordan hun/han tenker seg at disse målene kan nås. Disse beskrivelsene gjennomgås sammen med veileder ved praksisperiodens begynnelse, og sammen formulerer de en veiledningskontrakt. Videreutdanningens mal for veiledningskontrakt benyttes. Veiledningskontrakten skal sendes kontaktlærer senest to uker etter praksisperiodens begynnelse for vurdering om kontrakten er i overenstemmelse med videreutdanningens mål for klinisk praksis.

Studentens forberedelser til klinisk praksis

Studenten skal så vidt mulig innhente nøkkelopplysninger om målgruppe, lovgrunnlag, organisasjonsmessig tilhørighet og strukturelle forhold (som hvilke yrkeskategorier og aktuelle samarbeidsrelasjoner) ved praksisstedet. Slike opplysninger kan studenten på forhånd skaffe seg både gjennom primær- og sekundærkilder.

Studenten skal på forhånd innhente relevant informasjon om praksisstedets særskilte målgrupper og målområder.

Veileders ansvar

Veileder ved praksisstedet skal tilrettelegge muligheter for at studenten får skifte mellom å være både deltaker og observatør i den direkte brukerkontakten, i aktuelle samarbeidsfora og samhandling med brukernes pårørende og øvrige personlige nettverk. Studenten skal gjøre interne notater fra disse samhandlingssituasjonene. Disse notatene legges til grunn for veiledning. Beskrivelser av observasjoner, erfaringer og opplevelser blir grunnlaget for temaene i faste oppsatte veiledningstimer ¿ minimum 1 time pr. uke. Veileder har et primært ansvar sammen med studenten for å skape, opprettholde og håndtere et konstruktivt veiledningsforhold. Studenten skal i den grad dette er praktisk mulig også få øvelse i skriftlig dokumentasjonsarbeid ved praksisstedet.

Godkjenning/ ikke godkjenning av gjennomførte kliniske studier

Veileder dokumenterer overfor skolen om kliniske praksis er gjennomført i samsvar med de formelle kravene, og fyller ut skjema for anbefalt godkjent/ ikke godkjent praksis. Skjemaet sendes Høgskolen i Molde ved praksisslutt. Kriteriene som brukes for godkjenning er målene studenten og veileder formulerte i veiledningskontrakten samt gjennomført timetall.

 

Hvis veileder ikke anbefaler at praksis blir godkjent, må dette tas opp med studenten og høgskolen senest 3 uker før praksisperioden er utløpt. Det er høgskolen som endelig godkjenner klinisk praksis på bakgrunn av veileders anbefalinger samt vurdering av refleksjonsrapport.

 

Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass:

Som alternativ til ordinær klinisk praksis har studenten mulighet til å gjennomføre 7 ukers klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Det forutsettes da at studenten fritas fra alle ordinære arbeidsoppgaver slik at praksisperioden i sin helhet dedikeres til det kliniske utviklingsprosjektet. Arbeidsplassens ledelse må være innforstått med ovennevnte og være villig til å legge forholdene til rette for at et vellykket utviklingsprosjekt skal la seg gjennomføre. Studietiden per uke utgjør 40 timer og skal i sin helhet brukes til det kliniske utviklingsprosjektet. Kun 10 % fravær tolereres.

 

Studenten må søke Høgskolen i Molde ved fagansvarlig ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid om å få gjennomføre "klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass" ved å levere inn en prosjektskisse medio 2. semester. Prosjektskissen skal godkjennes både av høgskolen og av ledelsen ved den respektive arbeidsplassen.

 

Videreutdanningens mål med klinisk utviklingsprosjekt

Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass skal bidra til faglig kunnskapsutvikling med relevans for kolleger, brukere, pårørende/ nettverk eller ulike systemer/ samarbeidspartnere aktuelle for arbeidsplassen. Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass er knyttet til to fordypningsemner beskrevet som emne E og F i studieplanen, og skal bidra til at studentene når de beskrevne læringsutbyttene for hvert av emnene. Utviklingsprosjektet skal derfor være knyttet til minimum ett læringsutbytte i hvert av de to emnene E og F.

 

Studentens forberedelser til klinisk utviklingsprosjekt

Studenten skal i samarbeid med ledelsen, ansatte og brukere ved sin arbeidsplass innhente opplysninger om arbeidsplassens behov for kunnskapsutvikling og forbedring i forhold til ett eller flere ovennevnte læringsutbytter. Med dette som bakteppe skal studenten ferdigstille en prosjektskisse (maks 1500 ord) som skal levers fagansvarlig ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid og ledelsen ved arbeidsplassen medio 2. semester. Prosjektskissen skal godkjennes både av høgskolen og av ledelsen ved den aktuelle arbeidsplassen.

 

Prosjektskissen skal inneholde:

 

Kort presentasjon av arbeidsplassen

Problemområde / området med utviklingspotensial

Formål for utviklingsprosjektet

Forankringsgrunnlaget hos ledelsen, ansatte og brukere

Teoretiske perspektiver

Metodevalg (intervjuer, møter, litteratursøk, dialogkonferanse, undervisning, samarbeid med ledelse, ansatte og brukere, utvikling av plandokumenter etc.)

Fremdriftsplan (tidsramme og milepæler)

Aktuell litteratur og forskning på området

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk arbeidskrav: Oppgave(r)
• Antall arbeidskrav:
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Påkrevd
• Kommentar: VED ORDINÆR KLINISK PRAKSIS:1: Veiledningskontrakt: Studenten skal skriftlig formulere mål ut fra hvilke læringsutbytter som synes aktuelle for det valgte praksisstedet. Målene skal dekke områder i læringsutbyttene for emne VPH723. Videre skal det gis en beskrivelse av hvordan hun/han tenker seg at disse målene kan nås. Disse beskrivelsene gjennomgås sammen med, og godkjennes av veileder og lærer senest 2 uker etter oppstart i klinisk praksis.2. Refleksjonsrapport: Refleksjonsrapporten skal ha fokus på en konkret klinisk situasjon fra praksis. Begreper hentet fra psykoterapeutiske perspektiver brukes for å forstå det som skjedde i situasjonen eller til å åpne opp for alternative, forståelser, handlinger og dialoger.Høgskolen skal ha mottatt refleksjonsrapporten innen to uker etter at klinisk praksis er avsluttet. Rapporten må ikke overstige 1500 ord. Studenten skal ivareta konfidensialitet. Rapporten evalueres til bestått/ ikke bestått i lys av læringsutbyttene for emne VPH723.VED KLINISK UTVIKLINGSPROSJEKT PÅ EGEN ARBEIDSPLASS:1. Studenten skal i samarbeid med ledelsen, ansatte og brukere ved sin arbeidsplass innhente opplysninger om arbeidsplassens behov for kunnskapsutvikling og forbedring i forhold til ett eller flere ovennevnte læringsutbytter. Med dette som bakteppe skal studenten ferdigstille en prosjektskisse (maks 1500 ord) som skal leveres fagansvarlig ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid og ledelsen ved arbeidsplassen medio 2. semester. Prosjektskissen skal godkjennes både av høgskolen og av ledelsen ved den aktuelle arbeidsplassen.2. Studenten skal innen to uker etter endt prosjektperiode levere en individuell oppgave i form av en prosjektrapport. Prosjektrapporten skal leveres inn til høgskolen og til arbeidsplassen to uker etter endt praksisperiode. Prosjektrapporten skal inneholde:o Presentasjon av arbeidsplasseno Problemområde / området med utviklingspotensialo Formål for utviklingsprosjekteto Forankringsgrunnlaget hos ledelsen, ansatte og brukereo Teoretiske perspektivero Metoder brukt (intervjuer, møter, litteratursøk, dialogkonferanse, undervisning, samarbeid med ledelse, ansatte og brukere, utvikling av plandokumenter etc.)o Resultatero Aktuell litteratur og forskning på områdeto Videre arbeid med utviklingsprosjektetStudenten skal ivareta konfidensialitet. Rapporten må ikke overstige 4000 ord. Rapporten evalueres til bestått/ ikke bestått i lys av læringsutbyttene for emne VPH723.

• Obligatorisk arbeidskrav: Kliniske studier
• Antall arbeidskrav:
• Påkrevde arbeidskrav:
• Fremmøte: Påkrevd
• Kommentar:

Eksamen

• Vurderingsform: Kliniske studier
• Andel: %
• Varighet: Semester
• Gruppering: Individuell
• Karakterskala: Bestått/ikke bestått
• Hjelpemidler: -

Pensum