Jorunn Hoås Rødal

• Rødal, Jorunn & Hansson, Lisa (2024). Prioriteringer i helsetjenesten : praksis og dilemma. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 129–149.
• Egilsson, Birnir; Sande, Andre Bekkevold; Rødal, Jorunn & Skrove, Guri Kaurstad (2019). Facilitating dual careers for young elite athletes: Cooperation amid sport clubs and high schools. I Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Red.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 978-82-8104-403-6.

Se alle arbeider i Cristin

• Aarseth, Turid & Rødal, Jorunn Hoås (2021). Samhandling mellom sykehus og kommuner i lys av Hospiteringsmodellen.
• Rødal, Jorunn Hoås & Aarseth, Turid (2021). Samhandling og oppgaveoverføring mellom sykehus og kommuner.
• Aarseth, Turid & Rødal, Jorunn Hoås (2021). Erfaringsdeling rundt god samhandling - Nasjonalt nettverk.
• Rødal, Jorunn & Aarseth, Turid (2021). Samhandling mellom helseforetak og kommuner - bedre eller verre?
• Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje; Bergem, Bjørn Greger & Rødal, Jorunn Hoås (2020). Kartlegging av behov for kommunal samhandlingsressurs i Møre og Romsdal. Møreforsking Marin rapportserie. ISSN 0804-5380.
• Eines, Trude Fløystad; Rødal, Jorunn Hoås; Sandsmark, Maria & Grønvik, Cecilie K Utheim (2019). Tverrfaglig samarbeid ivaretar hjemmeboende multisyke pasienter bedre. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 107, s. 1–8. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.79244. Vis sammendrag

  Systematisk tverrprofesjonelt samarbeid om hvordan risikopasienter følges opp og vurderes, synes å være en smart måte å organisere hjemmebaserte tjenester på. I Smøla kommune kaller de dette en virtuell avdeling. Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende.

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla noe å lære bort? . Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla kommune noe å lære bort? . Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Har Smøla kommune noe å lære bort? Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. s. 16–17.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester - har vi noe å lære bort? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Myhre, Eivind; Groven, Gøril; Rødal, Jorunn & Sande, Andre Bekkevold (2020). Evaluering av forsøk uten karakterer i orden og atferd ved Molde VGS. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-331-3.
• Rødal, Jorunn; Frisvoll, Inger Cecilie; Hungnes, Tonje; Myhre, Eivind & Aarseth, Turid (2020). Sykehus og kommuners arbeid med utskrivningsklare pasienter : et møte mellom to verdener? Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-328-3.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger; Buset, Kari Leikanger; Festøy, Anne Randi Fagerlid; Groven, Gøril & Haug, Peder [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Skolens innsatsteam mot mobbing. Sluttrapport for følgeforsking av implementeringen av Skolens innsatsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. . Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-335-1.
• Tveter, Eivind; Rødseth, Kenneth Løvold; Rødal, Jorunn; Hoff, Karoline Louise & Thune-Larsen, Harald (2020). Forslag til nye kriterier for båter i inntektssystemet for fylkeskommunene. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-326-9.
• Hungnes, Tonje & Rødal, Jorunn (2019). Brukerevaluering av Møremusikarordninga 2.0. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-313-9.
• Bremnes, Helge; Rødal, Jorunn Hoås; Skrove, Guri Kaurstad; Bergem, Bjørn Greger & Sandsmark, Maria (2019). Utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal - Spillemidlene. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-321-4.
• Sande, Andre Bekkevold; Egilsson, Birnir; Skrove, Guri Kaurstad & Rødal, Jorunn Hoås (2019). Toppidrettssatsning i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-316-0. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer et kunnskapsgrunnlag om toppidrettssatsningen i Møre og Romsdal, gjennomført av Møreforsking Molde på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Formålet med kunnskapsgrunnlaget var å kartlegge potensial, ønske og mulighet for å styrke toppidrettsarbeidet ved skoler, idrettsmiljø og universitets-/forskningsmiljø, i hovedsak knyttet til «morgendagens toppidrettsutøvere» i Møre og Romsdal, eventuelt i samarbeid med Olympiatoppen. I datainnsamlingen har vi gjennomført en spørreskjemaundersøkelse sendt ut til alle idrettsmiljø, videregående skoler, høgskole/universitet og toppidrettsutøvere i fylket. Basert på funn fra spørreskjemaundersøkelsen ble det utarbeidet en caseundersøkelse hvor vi gjennomførte 18 semistrukturerte intervju, med syv videregående skoler, åtte ulike idrettsmiljø, og tre høgskoler/universitet. På den måten gir kunnskapsgrunnlaget innsikt i og kunnskap om sentrale aktørers erfaringer, potensiale og tanker om toppidrettssatsningen i fylket. Våre funn viser at toppidrettssatsningen i Møre og Romsdal har et stort potensiale, og at flere av de ulike aktørene både har ønske og mulighet til å styrke toppidrettssatsningen i fylket. Det er mange gode idrettsmiljø som besitter mye kompetanse, men de fleste miljøene er små, har lite ressurser og driver først og fremst med breddeidrett. Videre viser funnene at de videregående skolene gjør mye bra i sin tilrettelegging for satsende idrettsutøvere, men at det likevel kan gjøres enda mer, og at det er lite formalisert samarbeid mellom idrettsmiljøene og de videregående skolene, samt dem imellom. Det er samtidig tydelig at ingen tar eierskap til toppidrett i Møre og Romsdal i dag, og på grunn av dette oppleves ingen helhetstenkning i fylket. Det fremstår derfor som viktig å etablerte et systematisk samarbeid for toppidrett i Møre og Romsdal, uavhengig av om dette gjøres som en del av et samarbeid med Olympiatoppen eller ikke.

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Virtuell Avdeling i Smøla kommune : smartere og bedre samhandling for hjemmeboende multisyke eldre? Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-310-8. Vis sammendrag

  Denne rapporten dokumenterer arbeidet med MobPro-prosjektet «Virtuell avdeling i kommunehelsetjenesten: Smartere og bedre samhandling for multisyke eldre?». Prosjektets formål har vært å studere Virtuell Avdeling som rammeverk for pasientsentrert og tverrprofesjonell samhandling rundt multisyke eldre i Smøla kommune. Deltagerne i VA-teamet formidler at tverrprofesjonelle diskusjoner om pasienters helhetlige tilstand har bidratt til økt kvalitet på tjenestetilbudet pasienten mottar. Måten de ulike profesjonene samarbeider i VA-temaet, bidrar derfor til smartere og bedre løsninger både for pasientene, pårørende og de ansatte i hjemmetjenesten i Smøla kommune. Felles fokus på hva som er pasientens beste, har bidratt til økt samarbeid mellom de ulike helseprofesjonene. Dette har før til økt satsning på forebyggende og behandlende tiltak for å redusere alvorlige forverrelser av kroniske sykdomstilstander. Samlet sett kan disse tiltakene bidra til at eldre kan bo lengre hjemme. I tillegg kan tidligere oppdagelser av akutt forverring av helsetilstand eller infeksjoner, bidra til raskere behandling. Dette sparer både pasienter og samfunnet for kostbare innleggelser og reinnleggelser i sykehus. Gjennom betydelig mer effektiv tidsbruk, forebyggende tiltak og redusert sykefravær, kan kommunen spare utgifter både på kort og lang sikt, som for eksempel gjennom å redusere behovet for nye sykehjemsplasser og sykehussenger. Nøkkelord: ressursutnyttelse, kommunehelsetjenesten, livskvalitet

• Hungnes, Tonje; Rødal, Jorunn Hoås & Nerland, Sølve Mikal (2019). Evaluering av måloppnåelse ved Romsdal videregående skole - ett år etter ferdigstillelse. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-309-2. Vis sammendrag

  Nye Romsdal videregående skole ble overlevert i november 2017 og tatt i bruk i januar 2018 innenfor planlagt tid og pris. Nominasjonen til prisen «Årets trebyggeri 2017» illustrerer innovasjonshøyden på bygget med blant annet utstrakt bruk av massivtre og såkalte low-tech løsninger særlig for ventilasjon og varme. Denne delen av vår evaluering ser på i hvilken grad effektmålet om «rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle skolebygg for Romsdal VGS» oppnås, og samfunnsmålet om et «moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene»? Gjennom to elektroniske spørreundersøkelser for henholdsvis elever og ansatte, samt analyser av søkertall til skolen de siste tre år, er hovedinntrykket at både ansatte og elever er fornøyd med byggets estetikk. Særlig for yrkesfaglige klasserom, er de ansatte fornøyd med hvordan rommenes utforming legger til rette for muligheter i undervisningen. Videre ser det ut til at både ansatte og elever alt i alt er fornøyd med ulike rom og deres funksjoner, spesielt når det gjelder møblement, belysning og plass. Likevel viser funnene i undersøkelsen at mange av rommene har forbedringspunkter særlig relatert til inneklima, spesielt temperaturene i undervisningsrommene i vinterhalvåret (og sommerhalvåret), luftkvalitet og i enkelte rom også solskjerming. Både spørreundersøkelsen og undersøkelser av søkertall de siste tre år, gir indikasjoner på at nybygget har vært av betydning for antall/andel søkere.

• Rødal, Jorunn Hoås; Bergem, Bjørn Greger & Sandsmark, Maria (2018). Muligheter og barrierer for en havromsklynge i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278303030. Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres en overordnet status for de havrelaterte næringsklyngene i Møre og Romsdal, og hvordan samhandlingen mellom disse og annet havrelatert næringsliv er endret etter oljeprisfallet i 2014. Innholdet kan deles inn i tre hovedtema: i) Hva er det faglige grunnlaget for fremvekst og vedvarende vekst i næringsklynger, ii) Hva var status i de havrelaterte næringene i fylket frem til 2014 og iii) Hvordan er koblingen mellom næringsklyngene og andre havrelaterte næringer er i dag? Prosjektet har til hensikt å belyse hva som teoretisk taler for økt interaksjon mellom næringsklyngene/havnæringene, og – med bakgrunn i beskrivelsen av dagens situasjon – å presentere de faktorer vi mener er av betydning for hvordan interaksjonen mellom næringene blir i fremtiden.

Se alle arbeider i Cristin