Transkripsjon av episode 1
Velkommen til denne podkasten om akademisk skriving og tekstanalyser for studenter som skal gjøre et arbeidskrav eller en innlevering her på høyskolen i Molde eller alle andre som er interesserte i akademisk skriving.
Mitt navn er Dag Erik Berg, og jeg er førsteamanuensis på avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, der jeg underviser i statsvitenskapelige fag. Men jeg trenger også å jobbe med akademisk skriving som alle akademikere, og i denne podcasten skal jeg gi en liten innledning til hva akademisk skriving er?
Akademisk skriving er et viktig tema fordi det handler om avgjørende ferdigheter vi trenger for å mestre fagene vi tar og akademisk arbeid generelt. I den podcasten vil jeg si litt om selve skriveprosessen om jeg formen og hvordan du kan forsøke å finne din egen vei og utvikle en analyse. Når du da skriver her skal jeg snakke om det vi kaller referat verb og hvordan det forskjellig fra.
00:01:07
Mer generelt vil jeg si at akademisk skriving handler om både konkrete ferdigheter og gode vaner. Vi kan fort lære oss uvaner og målet er derfor gode og praktiske, skrivevaner.
Det kan være både gøy og krevende å skrive.
Det er spennende som en læreprosess, men kan også være da krevende når vi prøver å besvare et spørsmål på en best mulig og informert måte. I hvert fall når vi også skal bruke krevende fagbegreper vitenskapelige begreper.
Dessuten utvikler teksten seg hele tiden når du skriver, men det er jobben vår å skrive.
Og utviklingen kan være en spennende læreprosess.
00:01:58
I et arbeidskrav og en oppgave bør vi nettopp det hensyn til det. Derfor bør vi ta hensyn til at de ulike steg og ta dem alvorlig. Først så ser vi og planlegger besvarelsen. Så skriver vi et utkast før vi reviderer og til slutt finpusser på teksten som skal leveres til bedømming.
Og det skal vi snakke mer om en annen gang.
00:02:25
Uansett gjelder det å komme tidlig i gang med skrivingen. Finn gjerne en praktisk måte å skrive fortløpende notater, slik at du får gode muligheter til å utvikle en forståelse av emnet du skal studere. Da lærer du nyanser og du er i gang med å tilegne deg kunnskap.
Skriving er som et håndverk. Det er mange elementer knyttet til akademiske tekster som skal mestres og læres. Det er viktig å kunne definere begreper, skrive meningsfulle setninger og så videre. Et klart og tydelig språk er viktige tekster generelt og i akademiske tekster spesielt. Ifølge den britiske forfatteren George Orwell, som har skrevet «Animal Farm», var målet med å skrive at man skulle uttrykke tanker mest mulig klart og ikke tilsløre tankene med uklare kompliserte uttrykksmåter. Han var ikke en akademiker, men klare besvarelser er uansett det som premieres, og det viser at det er gjort et godt arbeid i besvarelsen.
00:03:35
Det første jeg ønsker å understreke i denne podcasten er a er at det er viktig å sette i gang på ulike måter og å fortsette skrivingen. Dette handler om å skape gode vaner å gjøre skrivingen til en vane.
00:03:51
Det er mange forestillinger med skriving, og vi kan lære at enkeltforfattere har hatt perioder der de har hatt skrivesperre eller søkt inspirasjon ved å reise bort. Slike forestillinger er helt vanlig også blant studenter, og kanskje gjerne også blant vitenskapelige ansatte.
Det kan være ulike faser i skrivingen. Noen skriver lett og kan sette fort i gang, mens andre.
Har større problemer med å starte. I boken «Oppgaveskriving - Veien til lystbetont skriving og gode rutiner», hevder den norske sosiologen Karin Widerberg at vi i stor grad kan skille mellom 2 typer ytterpunkter i syn på skriving: der noen betrakter skriving som en teknikk og et håndverk som skal læres og praktiseres, så hevder andre at det vil at vi er helt avhengig av inspirasjon og vil vente til skrivelysten oppstår og hjelpe dem å sette i gang. Det høres ikke morsomt ut å streve for å skrive. Det kan høres ut som Morten skogmus i Hakkebakkeskogen som var opptatt av å arbeide og streve for maten istedenfor å vente på å få mat, slik vennen Klatremus gjorde.
00:05:02
Tipset til Karin Wideberg er uansett at det er nyttig å notere. Hun har 4 tips som er nyttig for oss alle sammen og notere.
Det første tipset er å gjøre skrivingen til et arbeid jo mer man skriver, jo bedre går det.
Det andre tipset er å ha faste rutiner og lage faste arbeidstider.
Det tredje tipset er å skrive for å utforske tema.
Det siste og fjerde tipset er å skrive hele tiden.
Dette siste tipset kan vi gjerne omformulere og på den måten sett i gang med å skrive her og nå, og finn måter å rutiner for å holde deg skrivende.
00:05:52
Det er nyttig å betrakte skriving som et håndverk. Det er ikke bare en teknikk som skal læres, men også en ferdighet som skal utvikles i praksis. Når Widerberg foreslår at vi bør utvikle gode skrivevaner, så benytter hun også et begrep som er viktig i det vi kaller læringsfilosofi, nemlig vane.Dette er et nøkkelbegrep som den amerikanske filosofen John Dewey fremhevet av en utvikler sine ideer og pedagogikk og utdanning i et demokratisk samfunn. Dewey vil mente at en av nøkkeloppgaver var å utvikle gode vaner som elever og studenter kunne anvende når de jobbet med å lære seg ny kunnskap.
Dewey var opptatt av at studenter og alle som skulle lære ny kunnskap måtte være delaktige i sin egen læring. Kunnskap kunne ikke bare formidles eller kommuniseres som om vi skal stå helt passive og motta informasjon.
00:06:52
Tvert imot var det for Dewey viktig at elever og studenter kunne ta del i aktiviteter som skapte læring. Han er gjerne mest kjent for uttrykket «learning by doing», men det er kanskje like viktig å notere hans idé om at studenter vil utvikle seg best ved lære seg gode vaner.
Når vi skriver, vil vi ikke bare vise hva vi kan, men vi vil også ta del i en praksis vi beste lærer i situasjoner der vi må tenke og lete fram til en løsning og retning på egen hånd. Det er viktig å lære seg at skriving av tekstanalyse ofte henger sammen i akademisk sammenheng.
Vi kan snakke om skriving og lesing hver for seg, men i praksis henger dette nøye sammen.
Å skrive en akademisk tekst forutsetter en forståelse av hva som kjennetegner en akademisk tekst.
Dette er viktig for å vite hvordan teksten helst skal utvikle seg, og hvilke forventninger andre akademiske lesere vil ha av den teksten vi skriver.
00:08:00
Samtidig er skrivingen, handlingen, og en aktivitet, og vi kan hvert fall være enige om at å skrive er et verb, men det er også noe vi må øve på i praksis for å lære hva god skriving kan være. Det trenger ikke være for komplisert eller teoretisk. Vi kan alle lære oss teorier om å skrive. Det viktigste er at vi bare setter i gang her og nå, og notere og revidere fortløpende.
00:08:29
Å skrive en oppgave, enten det er et arbeidskrav, bachelor master eller til og med en doktoravhandling forutsetter mange ulike typer vurderinger.
Metodevitenskap foregår ikke bare på skinner. Det går heller ikke fram som en pil i retning av en blink. Tekster, og analyser, består en rekke ulike enkeltkomponenter, og det tar tid for oss å sortere dem.
00:08:56
Og gangen fra en ide og tanke til en klar problemformulering, forskningsspørsmål og hypotese forsetter en hel del tenkejobb. Her er skriveprosessen viktig. Hva er akademisk skriving? Det tar tid å lære seg riktig akademisk skriving, men dette er en kunst som det viktig å lære seg for å være best mulig for å være mest mulig klar og presis og utvikle et klart og presist språk.
00:09:29
Akademisk skriving har en mer formell karakter enn skjønnlitteratur og gode akademiske tekster har sine egne kjennetegn som skiller dem fra kriminalromanene. Nå har jeg snakket litt generelt om skriving, og om å skrive gode skrivevaner.
00:09:51
Og et tips er jeg da vil komme med, som er litt mer konkret er at du bør være sjef over teksten din. Og hva betyr det i praksis? Jo, vær sjef over teksten din og vis dette ved å skrive i første person.
00:10:09
Det går an å bruke «vi».Uansett om du bruker «jeg» eller «vi», så er det viktig å være konsekvent. Konsekvent er en viktig verdi. Velg enten eller. Mitt hovedtips er å bruke «jeg». Da er det lettere å være konsekvent. Dessuten er det viktig å i analysen din at du kan skille mellom deg selv som forfatter og den saken du er blitt bedt om å omtale.
Det er faktisk en bok som heter «They say, I say». Selve tittelen forteller oss veldig mye om hva en akademisk tekst og akademisk skriving handler om. En akademisk tekst handler om å bygge på hva eksisterende kunnskap er, hva andre har sagt og forklare hva en selv legger til av fakta og synspunkter.
Her vil være praktiske skiller, som selv seg selv som forfatter og hva andre forfattere og vitenskapsfolk har skrevet før, og som du selv bruker i en oppgave. Derfor sier for eksempel Earl Craft i den boken at det er bedre bruker første person entall, altså «jeg» istedenfor å bruke flertallsformen «vi».
Ved å skrive «jeg», vil det være enklere å skille mellom seg selv og den kunnskapen og litteraturen som du refererer og bruker i oppgaven din. Her har vi da ulike teknikker: slik som referanser, referanseteknikk er en god måte å sortere argumentene på. Men akademiske tekster kjennetegnes at man forholder seg da til etablert kunnskap, eller ulike argumenter som er fremsatt av mange ulike forfattere og vitenskapsfolk og noen av disse, mange av dem, kan peke ulike retninger. De kan være ulike, disse argumentene.
00:11:59
Slik sett er det å referere til andre tekster nesten et av de mest sentrale trekkene ved en akademisk tekst. Det gjør vi ikke bare i en samlet litteraturliste mot slutten av oppgaven, men vi oppgir også referanser i selve teksten for å vise med en forfatter sier om et bestemt punkt.
Vi skal ikke bare forklare hva saken handler om, enten vi skriver om forvaltningspolitikk, europapolitikk, veibygging, populisme eller migrasjon.
En av de store forskjellene på en akademisk tekst og en hvilken som helst annen tekst, for eksempel en avisartikkel, er at en vitenskapelig teksten handler om ulike begreper, ideer, empiriske funn eller noe kilder der disse er fremsatt av andre.
00:12:45
Slik sett må vi lære oss å skille mellom dette: argumenter, teorier og begreper fremstått av andre og det vi selv tenker og mener, derfor snakker vi ofte om referat verb eller «reporting verbs» som det da heter på engelsk. Det kan vi snakke om mer siden, men referat verb er slike ord som «analyserer», «angripe», «argumenter for eller mot», «beskrive», «dokumentere», «foreslå», ;«hevde», ;«imøtegå», «innhente data», «observere», «konkluderte», «konstatere», «kritisere», «legge fram», «påpeke», «registrere», «reserverer seg mot», «tilbakevise», «velge» og så videre.
00:13:33
Alle disse uttrykkene er verdifulle og nyttige. Det tar tid å mestre alt dette. Vi kan tenke at vi kan det, men vi skal også bruke det.
Og da er det nyttig å lage et notat på ulike ord og uttrykk som kan være nyttig i en akademisk oppgave. Du kan finne noe på nett, men lag gjerne dette selv. Du kan finne din bok på nettet og så videre. Men det viktigste er at du legge merke til hvordan de ulike ordene har ulike betydninger.
Du kan for eksempel det er for eksempel stor forskjell på å si om vi sier at en forfatter «dokumenterer» eller «hevder» at noe tilfelle da er det ulike nyanser mellom de 2 ordene.
00:14:19
Rett referateverb om detaljer i teksten din, men de henger ofte sammen med en annen viktig detalj og kjennetegn i en akademisk tekst, nemlig referansen, enten det er sidereferanse eller litteraturlisten.
Når vi refererer til hva en annen forfatter har sagt eller hevdet konkludert, konstatert eller kritisert, så legger vi helst til en referanse i teksten.
Dette kan du lære mer om på biblioteket, og ved å legge merke til hvordan akademiske tekster skrives.
Det første du legger merke til en akademisk tekst er gjerne at det er en litteraturliste mot slutten der alle tekstene og dokumentene forfatteren har brukt, er skrevet opp. Litteraturlister kan faktisk skrives på mange ulike måter, men det handler om å spille med mest mulig åpne kort. Ingen hemmeligheter.
00:15:12
Vi viser hva som er gjort og hvor informasjonen er hentet. Når du også har praktisert «They say, I say», så er det sannsynligvis også vært i stand til å diskutere, kanskje analysere hva andre har skrevet. Det er mye som kan sies om akademisk skriving. Jeg håper at du i denne podcasten har fått en liten fornemmelse av grunnleggende hensyn i akademisk skriving. Når vi møtes i klasserommet, skal vi ha en kort forelesning om grunnleggende grep i akademisk skriving
Da sees vi gjerne på forelesning. Velkommen!