-
Jákupsstovu, Beinta í
(2022).
Kommunerne.
I Koch, Niels Elers (Red.),
Trap Færøerne. 6. udgave.
Gads Forlag.
ISSN 978-87-7181-047-9.
s. 169–172.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2021).
Javnstøða 2021?
Dimmalætting.
ISSN 1601-4251.
144(9),
s. 26–27.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2018).
Fólkavald umboðan í kommununum.
I Jacobsen, Marna (Red.),
Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018.
Demokratia.
ISSN 978-99918-3-588-4.
s. 115–130.
-
Jacobsen, Bjørg & Jákupsstovu, Beinta í
(2018).
Kvinnulistar sum amboð - ein samanbering av tveimum kommunum.
I Jacobsen, Marna (Red.),
Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018.
Demokratia.
ISSN 978-99918-3-588-4.
s. 87–112.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2018).
Kvinnur í føroyskum politikki - ein myndasøga.
I Jacobsen, Marna (Red.),
Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018.
Demokratia.
ISSN 978-99918-3-588-4.
s. 51–61.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2016).
Vestnordens geopolitiske plass Øst-Vest og i Nordområdene.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2016).
Kann niðurlegging av valstøðum hava neiligt árin á fólkaræðið í Føroyum?
Sosialurin.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2016).
Politisk umboðan 1916-2016.
Sosialurin.
-
Jákupsstovu, Beinta í & Lødøen, Camilla
(2014).
Molde-foreldre mer fornøyde med helsestasjonen i 2014 enn i 1992.
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
172(219).
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2013).
Security in the High North – the Faroe Islands' role.
Vis sammendrag
Presentation at Breakout Session A, Organized by the Northern Research Forum (NRF) and the UArctic-NRF Thematic Network on Geopolitics and Security. Historical, Current and Future North Atlantic Security: Microstates, Small States, Middle Powers and Superpowers.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2013).
Færøerne og Det Høye Nord fra afslutningen af Anden Verdenskrig til i dag – med et blik på perspektivet frem mod år 2050.
-
Molka-Danielsen, Judith Ann; Balandin, Susan & Jákupsstovu, Beinta í
(2009).
Recognition and e-Democracy for the disabled community.
-
Jákupsstovu, Beinta í & Ólavsdóttir, Joan
(2008).
Færøysk hjemmestyre med internasjonale nettverk.
-
Kjersem, Eli; Molka-Danielsen, Judith Ann & Jákupsstovu, Beinta í
(2008).
Kommunedemokrati på nett.
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
-
Molka-Danielsen, Judith Ann; Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli
(2008).
E-Democracy portal : standards for success.
-
Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli
(2007).
Kommunesammenslåing og ny tenkning om kommunenes oppgaver på Færøyene.
Vis sammendrag
Dette paperet omhandler den færøyske kommunesammenslåingsprosessen i lys av ulike verdier som kommuner ivaretar. Det færøyske hjemmestyret har siden 1948 hatt ansvaret for kommunesektoren. Etter den økonomiske krisen tidlig på 1990-tallet har landsstyret arbeidet for å få til en mer effektiv styring av offentlig sektor. Også den raske økningen i velferdssektoren har bidratt til større fokusering på økonomisk effektivitet. I landsstyrets kommuneforvaltning sikter man mot å få en klarere ansvarsfordeling mellom land og kommuner. Dermed mener man at kommunene, som i nabolandene, kan få ansvar for bl.a. velferdsoppgaver. Det store antallet små kommuner vil da være et problem, for de har verken økonomi eller forvaltningskapasitet til slike oppgaver. Men er løsningen for en mikrostat å følge malen for stater med flere millioner innbyggere? De færøyske kommunene vil nok fortsatt være avhengig av samarbeid med landsforvaltningen og/eller andre kommuner. Paperet setter særlig søkelys på hvordan sammenslåingsprosessen kan få utilsiktede konsekvenser for lokaldemokratiske verdier som de tradisjonelle kommunene har ivaretatt. Mye lokalpolitisk mobilisering og engasjement kan gå tapt hvis antall kommuner reduseres fra ca femti til syv, og antallet kommunestyrerepresentanter blir tilsvarende færre.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2007).
Velferd på Færøyene - ny velferdsmodell i støpeskjeen.
-
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2007).
Må være mer enn staffasje.
-
Kjersem, Eli & Jákupsstovu, Beinta í
(2006).
Valgkamp i færøyske kommuner.
-
Kjersem, Eli; Jákupsstovu, Beinta í & Molka-Danielsen, Judith Ann
(2006).
d:mo Molde : et e-demokratiprosjekt i utvikling.
-
Molka-Danielsen, Judith Ann; Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli
(2006).
E-democracy in development : a case study of d:mo in Molde.
-
Jacobsen, Bjørg & Jákupsstovu, Beinta í
(2006).
Erfaringer fra kvindelisterne i færøsk politik.
NIKK magasin.
ISSN 1502-1521.
s. 15–17.
-
-
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2004).
Vestnordiske velferdsmodeller.
-
Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli
(2004).
Rekruttering av færøyske kommunepolitikere.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2004).
Fólkaræðið - fólkavald umboð.
?.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2004).
Um siðvenju hjá íslendskum og føroyskum mammum at hava børn á brósti.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2004).
Changes in the Faroese welfare system.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2004).
Kvinnerollen på Færøyene i endring.
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2003).
Et kjønnsperspektiv på færøyisk helse- og sosialpolitisk utvikling : Prøveforelesning.
-
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2001).
Barns helse i spenningsfeltet mellom sosialpolitisk engasjement, profesjonsinteresser og nasjonalt selvbilde.
-
Jákupsstovu, Beinta i
(2000).
Democratic participation in small communities : who has the power to interpret needs?
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2000).
Skatt og velferdspolitikk : et eksempel på bruk av historisk komparasjon.
-
Jákupsstovu, Beinta i
(1999).
Small size democracy : who has the power to interpret needs?
-
Jákupsstovu, Beinta Í
(1998).
Institusjonalisert helseforebyggende arbeid for barn : et spørsmål om nærvær eller fravær av kvinneorganisasjoner?
-
Jákupsstovu, Beinta Í
(1998).
Færøysk barnehelsetjeneste : profesjoner, myter og nettverk.
-
Jakupsstovu, Beinta I. & Aarseth, Turid
(1997).
Utfordringer for helsestasjonene.
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
155.
-
-
Jákupsstovu, Beinta í; Kjersem, Eli & Molka-Danielsen, Judith Ann
(2008).
Kommunedemokrati på nett : en evaluering av e-demokratiprosjektet d:mo Molde.
Møreforsking Molde A/S.
ISSN 978-82-7830-1-289.
Vis sammendrag
D:mo er et e-demokratiprosjekt som skulle fremme lokalpolitisk debatt på internett blant kommunens befolkning. Ikt-firmaet Ergo Group ønsket å prøve ut sitt konsept, og Molde kommune sa ja til å være pilotkommune. D:mo Molde ble tatt i bruk høsten 2004 og etter noen justeringer relansert under navnet Demokratitorget sommeren 2007. Møreforsking Molde ble engasjert for å evaluere prosjektet. Vi har vurdert forsøket med e-demokrati i Molde i lys av målsettinger for prosjektet og relevant demokratiteori, samt undersøkt ikt-verktøyets brukervennlighet. Planen var å evaluere fornøydhet blant brukerne, men en forundersøkelse høsten 2005 viste at brukerne var få, og at det var svært liten kjennskap til d:mo blant Moldes befolkning. Under kommunevalgkampen i 2007 viste en del politikere litt større interesse, men de fikk ingen respons fra innbyggerne, og aktiviteten opphørte helt da valget var over. En problemstilling for oss har derfor vært hvordan vi skulle evaluere et konsept nesten uten brukere. Politikerne var imidlertid godt informert om konseptet gjennom kurs og opplæring, selv om også de hadde liten erfaring som brukere. Vi valgte derfor å gjennomføre en ganske omfattende spørreskjemaundersøkelse blant politikerne. Fokus ble flyttet fra å studere erfaringer med konseptet til også prøve å finne noen forklaringer på hvorfor suksessen uteble, samt hvilke forventninger de folkevalgte i Molde hadde til e-demokratiet. Det er ikke uvanlig at selve teknologien blir framstilt som en vidundermedisin som kan løse all slags problemer. Men utfordringene ligger ofte i at teknologien møter systemer bestående av mennesker og eksisterende rutiner. Selv om vi finner svakheter ved teknologien, ligger de største svakhetene ved d:mo i gjennomføringsprosessen. Det er heller ikke uvanlig at nye løsninger eller nye produkter driver fram problemdefinisjoner. I dette tilfellet ble nytt fokus satt på mulige problemer ved lokaldemokratiet, som synkende valgoppslutning og antakelser om for stor avstand mellom innbyggere og folkevalgte. Ikt-konseptet ble framstilt som løsningen som skulle forbedre demokratiet. D:mo-prosjektet er et forsøk på å omforme demokratiet ved å skape nye kommunikasjonskanaler. Slike demokratiseringstiltak innebærer viktige verdivalg. Teknologien i seg selv kan ses som et politisk nøytralt redskap, men bruken av de teknologiske løsningene vil kunne endre politiske strukturer. Fire ulike demokratimodeller viser variasjoner i vektlegging av sentrale demokrativerdier. Skal innbyggerne trekkes mer inn i politiske prosesser ved å gis direkte innflytelse på dagsorden og beslutningsfatning? Eller bør dette i hovedsak overlates til de folkevalgte? Ideelt sett vil et demokrati vokse fram og endres gjennom mobilisering nedenfra, bl.a. fordi en demokratipolitikk utformet av det offentlige kan resultere i tiltak som først og fremst legitimerer eksisterende politikk og strukturer. I dette prosjektet overlot kommunens styringsgruppe ansvaret for problemdefinisjoner, målformuleringer og gjennomføring til konsepteier (Ergo Group) og en prosjektkoordinator. Intensjonen var at e-demokratiprosjektet skulle være uavhengig av politikere og administrasjon. Vi stiller spørsmål ved ikt-ekspertisens sentrale rolle som demokratifornyer og troen på at de kan være nøytrale aktører i en politisk verden. De ble de sentrale aktørene i dette forsøket på å omforme Moldes lokaldemokrati. ... (Forkortet)
-
Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli
(2008).
Politisk representasjon i et kommunepolitisk system i endring.
Høgskolen i Molde.
ISSN 978-82-7962-096-9.
-
Kjersem, Eli; Jákupsstovu, Beinta í & Molka-Danielsen, Judith Ann
(2005).
Evaluering av d:mo i Molde kommune : forundersøkelse : kjennskap til og bruk av d:mo pr. august 2005.
Høgskolen i Molde.
ISSN 82-7962-061-3.
-
-
Jákupsstovu, Beinta í
(2003).
Kunnskap og makt i færøysk helsepolitikk 1820-1970. Avhandling (dr. polit.).
Universitetet i Bergen.
-
Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli
(2003).
Hva gjør SMS med ungdomstiden? : resultater fra en spørreundersøkelse om mobiltelefonbruk blant romsdalsungdom høsten 2002.
Møreforsking Molde.
ISSN 8278300526.
Vis sammendrag
Undersøkelsen setter søkelys på sosiale sider ved ungdommens bruk av mobiltelefon. Særlig fokus er satt på bruk av tekstmeldinger (sms). Spørreundersøkelsen avdekker interessante trekk ved ungdommens mobiltelefonbruk. Et funn gjelder utbredelsen: Blant 225 elever på allmennfaglig studieretning ved tre videregående skoler i Romsdal var det bare én som ikke hadde mobiltelefon. Denne nye måten å kommunisere på gjør at man raskt kan få tak i informasjon, kan koordinere vennekretsen og skape nye nettverk. Blant mer negative følger er opplevelsen av trakassering gjennom tekstmeldinger. Svarmønsteret tyder på at dette i noen tilfeller kan skyldes uforsiktig bruk av sms. Selv om teknologien gir begrensede muligheter til å formidle annet enn enkle beskjeder, bruker mange av ungdommene sms også når de formidler informasjon og meninger av en mer kompleks karakter. I drøftingen settes søkelyset på muligheten for mer subtile negative følger av den nye teknologien, nemlig dens følger for ungdommens samfunnsengasjement. Også ungdom kan bli offer for "tidsklemma". I tillegg til en krevende skoledag har ungdommene ofte en ekstrajobb for bl.a. å finansiere sin mobiltelefonbruk. Mobiltelefonen kan være et effektivt redskap ved ad hoc organisering av politiske aktiviteter. Men forsøk på å endre mer grunnleggende politiske strukturer og maktforhold i samfunnet krever et forpliktende engasjement over tid.
-
Eidhammer, Nils; Gjerde, Ingunn; Jákupsstovu, Beinta í & Aarseth, Turid
(2000).
Barnehagen sett innenfra : en undersøkelse av de ansattes erfaringer med arbeidet i barnehagen.
Høgskolen i Molde.
ISSN 82-7962-016-8.
Vis sammendrag
Hovedfunnet i rapporten er at de ansatte i barnehagene i overveiende grad er tilfreds med barnehagen som arbeidsplass. Dette gjelder jevnt over for alle typer barnehager og alle grupper ansatte. Det store flertallet gleder seg til å gå på jobb, og barnehagen er en arbeidsplass med rom for mye humor og glede. De ansatte opplever stor grad av selvstendighet i arbeidssituasjonen, men også at de jobber ut fra et felles grunnsyn. Minst tilfredshet er det med bemanningssituasjonen; særlig gjelder dette de kommunale barnehagene. Vikarordningen synes heller ikke å være god, sett fra de ansattes ståsted. Dette gjelder i omtrent like stor grad for de kommunale og de private heldagsbarnehagene. Nær halvparten av de ansatte opplever også at arbeidet i barnehagen i større eller mindre grad gir dem fysiske plager. Det store flertallet opplever at de ut fra utdanning og praksis er godt kvalifisert for det arbeidet de gjør, og at barnehagen som helhet har høy kompetanse innen relevante områder. Særlig de kommunale barnehagene opplever å ha kompetanse for barn med spesielle behov. Når det gjelder kommunikasjon mellom de ansatte i barnehagen, informasjon, planlegging og møter, synes et betydelig flertall at dette fungerer godt. Kontakten med hjem/foreldre kommer spesielt positivt ut. Informasjonsutvekslingen mellom barnehageeier og ansatte er derimot mer problematisk. Selv om flertallet også her synes at denne fungerer godt, er det et betydelig mindretall som synes at den fungerer mindre godt eller dårlig. Det er i de private barnehagene med driftsavtale at flest respondenter er negative på dette punktet. Det er få som har konkrete planer om å slutte i barnehagen, men likevel oppgir nær halvparten at de ønsker å jobbe i barnehagen bare i en periode framover. Det er blant styrerne og pedagogiske ledere/førskolelærere at andelen som bare ønsker å jobbe i barnehagen i en periode framover er størst. Mange ser her for seg en overgang til skoleverket. Hva skal så til for å få en kvalitetsutvikling i barnehagene? Bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte kommer ikke overraskende på topp, men tett fulgt av tiltak for å vektlegge det enkelte barns behov for omsorg. Også tiltak for å øke bemanningen og for å få flere menn inn i barnehagene blir prioritert av mange. Muligheter for etter- og videreutdanning, samt kursvirksomhet for alle deler av personalet etterspørres også. Det er også stor oppslutning om at barnehagene bør få større selvstyre/frihet, særlig i forhold til ansettelse av personale og når det gjelder barnehagens faglige innhold. Halvparten av de ansatte mener også at barnehageeier bør være mer aktiv som arbeidsgiver.
-
Eidhammer, Nils; Aarseth, Turid; Gjerde, Ingunn & Jákupsstovu, Beinta Í
(1998).
Det gode liv i barnehagen : foreldres erfaringer med barnehagetilbudet i Molde kommune.
Høgskolen i Molde.
ISSN 82-90347-93-6.
Vis sammendrag
Hvordan opplever foreldre at barna deres har det i barnehagen, og hvordan har foreldre det med barnehagen? Disse spørsmålene blir belyst ved hjelp av et spørreskjemamateriale som omfatter 686 barn ved 26 barnehager i Molde kommune. I rapporten blir det skilt mellom ulike brukerroller. Representantrollen tar utgangspunkt i foreldrenes tolkning av hvordan barna har det i barnehagen, mens omsorgskjøperrollen viser til foreldrenes egne behov og vurderinger i forhold til barnehagen som tjenestetilbud. Omsorgskjøperrollen inneholder en tillitsdimensjon (informasjon, medvirkning o.l.) og en behovsdimensjon (oppholdstid, pris o.l.). Hovedfunnet i undersøkelsen er at foreldre er svært fornøyde med dagens barnehagetilbud. Moldebarnehagene framstår som aller best på kriterier knyttet til representantrollen (f.eks. m.h.t. sosialt samspill og omsorgs/oppfølging av barna). Svarene avdekker noe større variasjon når det gjelder foreldrenes erfaringer som omsorgskjøpere (f.eks. m.h.t. informasjon og åpningstider). Barnehagene kommer "dårligst" ut på spørsmål knyttet til området "Personalet og barnehagens organisering". Dette er et område som ligger i skjæringspunktet mellom de to brukerrollene. En gruppering av barnehagene etter drifts- og eierform avdekker relativt sett små forskjeller mellom gruppene. Avslutningsvis omhandler rapporten hvordan foreldre ville forholde seg til ordningen med kontantstøtte. Flertallet (60%) av dagens barnehagebrukere oppgir at de ville velge ordninger der de helt eller delvis ville få tilgang til kontantstøtte.
-
-
Jákupsstovu, Beinta í & Aarseth, Turid
(1996).
Norsk helsestasjonsvirksomhet : nasjonal politikk og lokal policy-utforming av forebyggende arbeid for barn.
Møreforsking Molde.
ISSN 82-7830-011-9.
Vis sammendrag
Rapporten omhandler utformingen av helsestasjonsvirksomheten i tre norske kommuner på 90-tallet, og belyser spenningsforholdet mellom nasjonale faglige standarder og kommunal tjenesteutforming i det helseforebyggende arbeidet for småbarn. Fire idealtypiske modeller er utviklet og danner utgangspunkt for analysen: Servicestasjonen, overvåkingsstasjonen, den medisinske kontrollstasjon og samordningsstasjonen. Forskningsdesignet kjennetegnes av på den ene siden historisk sosiologi og på den andre siden en fenomenologisk inspirert strategi, med vekt på åpne intervjuer blant helsestasjonsansatte, samarbeidspartnere og representanter fra det politisk-administrative systemet i kommunene. Funnene kan sammenfattes i 3 punkt: 1. Helsestasjonsvirksomheten lar seg best karakteriseres ved hjelp av overvåkingsmodellen. Analysene viser at ulike tradisjoner brytes mot hverandre i dagens helsestasjonsvirksomhet, men det er helsesøstrene som utgjør tyngdepunktet i virksomheten, og deres identifikasjoner og praksisutøvelse bærer i alle tre kommunene sterkt preg av det vi kan kalle Nightingale-tradisjonen. Helsesøster blir her den offentlige overvåker, og en uforbeholden tillit fra foreldrene blir en betingelse for å oppnå kontakt med alle. 2. Helsesøstrene har kontroll over arbeidet på helsestasjonen. Det er et klart funn i undersøkelsen at 90-åras helsesøstre er selvstendige i sitt arbeid. Helsestasjonslegene karakteriseres som perifere deltidsdeltakere, og de fremstår med beskjedne ambisjoner på egne vegne. I rapporten drøftes ulike sider ved helsesøstrenes, legenes og assistentenes rolleutforming. 3. Helsestasjonen har løse koblinger til omgivelsene. Undersøkelsen avdekker generell velvilje i de lokale omgivelsene, men både kunnskap om og interessen for tjenesten er begrenset i den politisk-administrative ledelsen i kommunene. Relasjonene mellom helsesøstrene og andre yrkesgrupper som arbeider overfor samme målgruppe, varierer noe i form og omfang kommunene i mellom. Noen samordning av innsatsen for barnas oppvekstmiljø kan ikke påvises i noen av de tre kommunene. Det kan synes som om helsesøstrene identifiserer seg mer med helsestasjonen enn med lokalsamfunnet.
-