Turid Aarseth

• Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2024). Helselederes rolle i å fremme samhandling og integrasjon : et systemteoretisk perspektiv. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 49–67.
• Olsen, Chris Mari Rodriguez; Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2024). Linking pin eller missing link? : samarbeidsutfordringer i et mellomlederperspektiv. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 85–104.
• Djupvik, Alf Roger; Aarseth, Turid & Kirchhoff, Ralf (2024). Profesjonsbyråkrati, styringsparadigmer og lederroller i endring . I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 25–47.
• Oksavik, Jannike Dyb; Aarseth, Turid; Solbjør, Marit & Kirchhoff, Ralf (2021). 'What matters to you?' : normative integration of an intervention to promote participation of older patients with multi-morbidity - a qualitative case study . BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 21, s. 1–15. doi: 10.1186/s12913-021-06106-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Interventions in which individual older patients with multi-morbidity participate in formulating goals for their own care are being implemented in several countries. Successful service delivery requires normative integration by which values and goals for the intervention are shared between actors at macro-, meso- and micro-levels of health services. However, health services are influenced by multiple and different institutional logics, which are belief systems guiding actors’ cognitions and practices. This paper examines how distinct institutional logics materialize in justifications for patient participation within an intervention for patients with multi-morbidity, focusing on how variations in the institutional logics that prevail at different levels of health services affect vertical normative integration. Methods: This qualitative case study of normative integration spans three levels of Norwegian health services. The macro-level includes a white paper and a guideline which initiated the intervention. The meso-level includes strategy plans and intervention tools developed locally in four municipalities. Finally, the micro-level includes four focus group discussions among 24 health professionals and direct observations of ten care-planning meetings between health professionals and patients. The content analysis draws on seven institutional logics: professional, market, family, community, religious, state and corporate. Results: The particular institutional logics that justified patient participation varied between healthcare levels. Within the macro-level documents, seven logics justified patients’ freedom of choice and individualization of service delivery. At meso-level, the operationalization of the intervention into tools for clinical practice was dominated by a state logic valuing equal services for all patients and a medical professional logic in which patient participation meant deciding how to maintain patients’ physical abilities. At micro-level, these two logics were mixed with a corporate logic prioritizing cost-efficient service delivery. Conclusion: Normative integration is challenging to achieve. The number of institutional logics in play was reduced downwards through the three levels, and the goals behind the intervention shifted from individualization to standardization. The study broadens our understanding of the dynamic between institutional logics and of how multiple sets of norms co-exist and guide action. Knowledge of mechanisms by which normative justifications are put into practice is important to achieve normative integration of patient participation interventions.

• Frisvoll, Inger Cecilie; Aarseth, Turid & Kirchhoff, Ralf (2020). Å skrive ut pasienter til kommunene - faglig rasjonalitet under press? . Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 6(3), s. 1–15. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar opp hvordan beslutninger om når en pasient kan utskrives fra sykehus for å få oppfølging i hjemkommunen, fattes. Bakgrunnen er samhandlingsreformens forventning om økt behandlingsansvar for kommunene, økt formalisering av hvordan utskrivning skal skje og observert nedgang i liggetid. Hovedtyngden av forskningslitteraturen omhandler hvordan samhandlingsreformen har påvirket kommunehelsetjenesten. Vi ser på hva som skjer på sykehusene, før pasientene meldes utskrivningsklare til kommunene. Med grunnlag i kvalitative intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse ses kjennetegn ved legenes utskrivningsbeslutninger i lys av regel- og konsekvensorienterte beslutningsmodeller. Samlet bekrefter svarene fra legene, både i den kvalitative og kvantitative undersøkelsen, deres muligheter til å fatte individuelle og faglig baserte utskrivningsbeslutninger. Forsterkningen av formelle rammer for utskrivningsbeslutninger synes å ha liten betydning. Prosedyrekravene forvaltes av sykepleierne; legene synes ikke å oppfatte at reguleringene begrenser suvereniteten til de rent faglige vurderingene. Samtidig tyder våre funn på at individuelle faglige vurderinger er under press og at forhold internt i sykehuset kan ha betydning for hvilke utskrivningsbeslutninger som fattes. Flertallet mener pasientene skrives ut på riktig tidspunkt, men mange kjenner seg igjen i situasjoner der pasienter har blitt skrevet ut for tidlig. Nøkkelord: Samhandlingsreform, utskrivninger, sykehusleger, kommunehelsetjeneste, rasjonelle beslutningsmodeller, mixed methods

• Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2019). Koordinatorordninger som samordningstiltak : tre mulige paradokser. I Bjørkquist, Catharina & Fineide, Mona Jerndahl (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-63183-3. s. 119–144. doi: 10.23865/noasp.66.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koordinatorordninger i helsetjenesten er temaet for dette kapittelet, der vi undersøker både bakgrunnen for og spesielle utfordringer ved denne typen samordningstiltak. Det teoretiske utgangspunktet er Luhmanns systemteori og en forståelse av helsetjenesten som funksjonelt differensiert. Samordning handler her om å kunne få til kobling mellom ulike delsystemer. Vi ser samhandlingsreformen som et tidsskille, og har gjennomført en dokumentanalyse av nasjonale styringsdokumenter i perioden 2008–2018. Gjennomgangen avdekket 14 ulike koordinatorordninger, hvorav åtte var spesifikt rettet mot pasienter med sammensatte behov. Problembeskrivelsene i styringsdokumentene og trekk ved utformingen av koordinatorordningene danner grunnlag for å identifisere tre mulige paradokser. Det første handler om at koordinatorordningene – gjennom å være opptatt av å håndtere grenser mellom delsystemer – kan bidra til å bevare den funksjonelle differensieringen heller enn å redusere den. Det andre viser til at selve organiseringen av koordinatorordningene kan forsterke den funksjonelle differensieringen, mens det tredje synliggjør at ordningene i seg selv bidrar til økt kompleksitet, ved at det oppstår behov for å koordinere koordinatorene. Nøkkelord: koordinator, pasienter, sammensatte behov, systemteori, samordning, primær- og spesialisthelsetjeneste

• Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2019). Management and reforms in the Nordic hospital landscape. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 33(5), s. 588–604. doi: 10.1108/JHOM-07-2018-0183. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: The purpose of this paper is to give a comprehensive and updated analysis of the available academic literature (2000–2016) on management and reforms in the Nordic hospital landscape. Design/methodology/approach: A systematic literature review was conducted by searching articles in Scopus database, as well as applicable journals. Findings: The vast majority of the Nordic articles are relatively coherent on the following: first, the reforms have created a change in the manager role or rather there are new expectations about the content of the manager role. Second, the reforms entail tension between profession and administration. Doctors who are managers identify themselves primarily as doctors, implicating that the medical logic has not competed out by an administrative logic. Third, the reforms have brought new opportunities for nurses. Still, nurse managers perceive tension between the profession and administration. Fourth, new public management (NPM) is often the framework or background for understanding change in hospitals or manager roles in the articles. Fifth, the majority of the articles are focusing on management as a general key concept. Research limitations/implications: The search was limited to the period 2000–2016 and have only included articles published in English. There are several limitations around these choices: first, research published in a language other than English (i.e. Norwegian, Swedish, Finnish or Danish) are excluded. Second, it may take years before consequences of hospital reforms have impact on management and manager roles. Some of the articles are published relatively shortly after the implementation of the reform. Third, many factors in a reform have impact on management or manager roles, thus it is challenging to give simple explanations. Practical implications: The authors would welcome a more pluralistic approach, and contributions that are not quite so busy describing and criticizing the NPMization of hospitals and management. In particular, the authors look forward to more research on how other reform trends, such as NPG, affect management in hospitals. Originality/value: This review summarizes the literature on how academic literature (2000–2016) – in a Nordic reform context – has dealt with management in hospitals. The study reflects upon the academic literature per se. There are tendencies to explore reforms and management with some conceptual equivalence. Keywords: public sector, hospital managers, hospital management, roles, hospital reform

• Hansson, Lisa & Aarseth, Turid (2017). Sosial kapital i kommunens møte med flyktninger. I Andersen, John Roger; Bjørhusdal, Eli; Nesse, Jon Gunnar & Årethun, Torbjørn (Red.), Immateriell kapital. Fjordantologien 2017. Universitetsforlaget. ISSN 9788215028163. s. 31–48. doi: 10.18261/9788215028163-2017-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i perspektiv på kommunene som mangefasettert organisasjon og teorier om sosial kapital belyser artikkelen kommuners arbeid som vertkommune og bosetter av flyktninger. Empiriske eksempler fra to kommuner tyder på at kumulativ sosial kapital kan være institusjonalisert, forankret i organisasjonsstrukturen, men også at den bygges nedenfra gjennom kommuneansatte. Artikkelen introduserer begrepet «bakkebyggere» om nye identiteter i kommunalt flyktningarbeid. Nøkkelord: flyktningpolitikk, sosial kapital, kommune, institusjonalisering, bakkebygger

• Gjerde, Ingunn; Torsteinsen, Harald & Aarseth, Turid (2016). Tildelingskontoret – en organisatorisk innovasjon i norske kommuner? I Amdam, Jørgen; Bergem, Randi & Båtevik, Finn Ove (Red.), Offentleg sektor i endring : Fjordantologien 2016. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027722. s. 47–64. doi: 10.18261/9788215027722-2016-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I løpet av det siste tiåret har mange norske kommuner opprettet tildelingskontor for vurdering av behov for og tildeling av individuelle helse- og sosialtjenester. I dette kapitlet ser vi på etablering av tildelingskontor som en kommunal innovasjon. Kontorene befinner seg i et spenningsfelt mellom ulike styringsparadigmer, noe som både har betydning for hvilke koordineringsmekanismer som tas i bruk, og på et mer overordnet nivå: hvilken type innovasjon det her er tale om. Kapitlet har i første rekke et teoretisk siktemål, men har empirisk forankring i observasjoner gjort i forbindelse med iverksetting av samhandlingsreformen. Vi argumenterer for at etablering av tildelingskontor, selv om vi her kan finne enkelte elementer av New Public Management (NPM), i hovedsak synes å underbygge en forståelse av at dette styringsparadigmet er på hell, og at hensynet til sentral styring og koordinering nå tillegges stadig større vekt. I praksis synes de nye koordineringsmekanismene mer og mer å likne på løsninger hentet fra et neo- Weberiansk paradigme (NWS). I et innovasjonsperspektiv kan kontorene være et eksempel på nye former for situasjonstilpasset hybridisering i kommunal organisering. Nøkkelord: hybridisering, innovasjon, tildelingskontor, styringsparadigmer, koordineringsmekanismer

• Skrove, Guri Kaurstad; Bachmann, Kari Elisabeth & Aarseth, Turid (2016). Integrated care pathways—A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination. ISSN 2053-4345. 19(1-2), s. 20–28. doi: 10.1177/2053434516649777. Vis sammendrag

  Introduction One of the main strategies in the Coordination Reform in Norway is implementing integrated care pathways. Most studies on integrated care pathways are conducted in hospital settings or across the hospital–primary care continuum. There are few studies on how such pathways are experienced in primary care. We have conducted a formative evaluation in a primary care setting. The research questions are “What assessments and understanding of integrated care pathways exist in primary care?” “To what extent do integrated care pathways appear as a suitable strategy to handle care coordination challenges from a primary care point of view?” Methods A total of 72 qualitative interviews with chief municipal executives and healthcare management from 36 municipalities in one county of Norway were conducted. Results Even though integrated care pathways were promoted as a strategy to accommodate the intentions of the Coordination Reform, the concept is perceived as diffuse and ambiguous among informants in our study. Only one of four municipalities reported use of integrated care pathways. Discussion Our empirical findings show that municipal management is skeptical and negatively minded to disease-specific integrated care pathways. However, they are positive towards patient-centered care pathways which are flexible, adaptable to individual needs and local conditions. We found that there is no golden strategy for handling challenges in care coordination in primary care. On the contrary, what our informants find as “appropriate” strategies vary and change, but the complexity in problem solving could never be reduced to enforce standardized diagnose-specific integrated care pathways.

• Kirchhoff, Ralf; Bøyum-Folkeseth, Linda; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2016). Samhandlingsreformen og fastlegene – et avstandsforhold? Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 2(2), s. 95–106. doi: 10.18261/ISSN.2387-5984-2016-02-04. Vis sammendrag

  Samhandlingsreformen stiller forventninger til at fastlegene i større grad skal integreres både horisontalt og vertikalt i helsetjenesten. Med utgangspunkt i tre ulike perspektiver analyserer artikkelen hvorvidt disse forventninger er innfridd. Policyperspektivet, som tar utgangspunkt i analyser av policydokument og fastlegeforskriften, viser at reformen i liten grad har utfordret fastlegens selvstendige rolle i kommunen. Det nye avtalesystemet rommer heller ikke strukturer og mekanismer som sikrer vertikal og horisontal integrasjon. Kommuneperspektivet, som understøttes av intervjudata fra kommunale ledere på ulike nivåer, viser at det er krevende for den enkelte kommune å styre fastlegene via avtaleverket og forskrift om fastlegeordning i kommunene. Respondenter i vårt materiale viser mye velvilje og interesse for å utvikle samarbeidet med legetjenesten i tråd med samhandlingsreformens ambisjoner. Samtidig uttrykkes skuffelse over fastlegenes manglende involvering, og det synes langt på vei å være akseptert at fastlegene står «utenfor» den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fastlegeperspektivet, der vi har analysert svar fra fastleger i forbindelse med tilsyn, bekrefter bildet av fastlegene som noe distanserte i forhold til reformen og dens virkemidler.

• Aarseth, Turid; Bachmann, Kari Elisabeth; Gjerde, Ingunn & Skrove, Guri Kaurstad (2015). Mot samhandlingskommunen? : om endringer i kommunenes eksterne og interne relasjoner i møte med en nasjonal helsereform. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 17(3), s. 109–133. Vis sammendrag

  Kommunene er gitt en sentral rolle i samhandlingsreformen når det gjelder å ivareta ansvar for en større del av helsetjenestene, og ved at de skal inngå i likeverdige partnerskap med helseforetakene. Begrepet ’samhandlingskommunen’ sammenfatter reformens forventninger til kommunene i relasjon til helseforetakene, kommuner imellom og internt i kommunen. På bakgrunn av en analyse av erfaringer på kommunenivå i en tidlig fase av reformen konkluderes det med at atferd og relasjoner hovedsakelig er forankret i to ulike institusjonelle logikker knyttet til henholdsvis heimstad og økonomi. Avslutningsvis identifiseres to ulike utviklingsretninger for samhandlingskommunen. Den ene preges av desentralisert spesialisering, mens den andre går i retning av intern integrasjon og sentralisering. Artikkelen baseres på telefonintervju på ledelsesnivå i 36 kommuner samt 31 kvalitative intervju fra 6 casekommuner. I tillegg benyttes data fra en nasjonal survey blant kommunale helse- og omsorgsledere.

• Grimsmo, Anders; Kirchhoff, Ralf & Aarseth, Turid (2015). Samhandlingsreformen i Norge. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 17(3), s. 3–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerde, Ingunn; Torsteinsen, Harald & Aarseth, Turid (2015). Kommunenes møte med samhandlingsreformen : om grensekryssinger med og uten kart. I Strand, Øivind; Nesset, Erik & Yndestad, Harald (Red.), Fragmentering eller mobilisering? : regional utvikling i Nordvest : Fjordantologien 2014. Forlag1. ISSN 978-82-8285-087-2. s. 65–85.
• Berg, Celia M.; Wallace, Anne Karin & Aarseth, Turid (2014). IKT som tidstyv i videregående skole, Det mangfaldige kvalitetsomgrepet. Fjordantologien 2013. Forlag1. ISSN 978-82-8285-078-0. s. 67–81.
• Aarseth, Turid; Berg, Celia Maria & Wallace, Anne Karin (2013). Digital Learning Resources, in what situations do students find them useful? I Reynolds, Nicholas & Webb, Mary (Red.), WCCE 2013 : 10th IFIP World Conference on Computers in Education. Learning while we are connected. Volume 1: Research Papers. Wydawnictwo Naukowe Uniwersytetu Mikolaja Kopernika. ISSN 978-83-231-3090-1. s. 236–245. Vis sammendrag

  Describes how Norwegian students in upper secondary school evaluate the use of Digital Learning Resources (DLRs) in science, mathematics and Norwegian. DLRs are the most useful in the latter stage of the learning process and are more valued in science and mathematics than in Norwegian. There are small differences between strong and weak students, but our results suggest that there is a positive interest in DLRs among students who are academically weak.

• Berg, Celia Maria; Wallace, Anne Karin & Aarseth, Turid (2012). Om møtet mellom fag og IKT i videregående skole : elevers erfaringer med digitale verktøy i norsk og realfag. I Fallmyr, Terje; Bygstad, Bendik; Fog, Jørgen; Habib, Laurence Marie Anna; Iden, Jon; Krogstie, John & Munkvold, Bjørn Erik (Red.), NOKOBIT 2012 :Universitetet i Nordland 19. - 21. november 2012 : Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Akademika forlag. ISSN 978-82-321-0185-6. s. 119–131. Vis sammendrag

  Å kunne bruke digitale verktøy regnes som en grunnleggende ferdighet i alle fag i Kunnskapsløftet. Denne artikkelen handler om hvilke erfaringer tredjeårs studiespesialiseringselever har med bruk av slike verktøy i realfag og norsk. En hovedtendens i materialet er at elevene er fornøyde med lærernes vektlegging av verktøybruk, men at en høy andel etterspør mer opplæring. Elevene er samstemte og positive når det gjelder effektivitetsgevinstene ved bruk av digitale verktøy. Tilbakemeldingene er langt dårligere når det gjelder hvorvidt verktøyene kan bidra til forståelse av faglige prinsipper. Svake elever skiller seg ikke markant ut fra totalpopulasjonen, men det er en gjennomgående tendens til at de i større grad svarer "ingen mening". Forskjellene mellom norsk og realfag går utelukkende i realfagenes favør når det gjelder erfaringer og nyttevurderinger av digitale verktøy. Artikkelen drøfter behovet for tverrfaglige perspektiver og metodologisk pluralisme i studier av hvordan IKT påvirker elevenes arbeid med ulike fag.

• Aarseth, Turid (2012). Metodiske utfordringer i evalueringstudier. I Tornes, Kristin (Red.), Evaluering i teori og praksis. Akademisk Forlag. ISSN 978-82-321-0004-0. s. 137–151.
• Aarseth, Turid (2012). Politisk styring i resultatkommunene. I Torsteinsen, Harald (Red.), Resultatkommunen : reformer og resultater. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01820-1. s. 210–224.
• Kjersem, Eli & Aarseth, Turid (2011). Idealer, forestillinger og kunnskap om alderdom og boformer. I Bugge, Edit; Bugge, Heine & Tornes, Kristin (Red.), Færøysk liv i nordisk perspektiv - Festskrift til Beinta í Jákupsstovu. Føroya Fródskaparfelag. ISSN 978-99918-65-37-9. s. 91–118.
• Kjersem, Eli & Aarseth, Turid (2009). "Nei, det har jeg ikke tenkt over ennå" : om kunnskapsgrunnlag og beslutningsutfordringer i eldreomsorgen. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 12(1), s. 41–54. Vis sammendrag

  En behovsundersøkelse blant eldre i en middels stor norsk kommune danner utgangspunktet for denne artikkelen. Kommunen ønsket kunnskap om hvilke boformer de ville velge. Vi fant at flertallet foretrakk aldershjem framfor omsorgsbolig. Dette er ikke i tråd med nasjonal politikk, og det avviker fra andre undersøkelser. Et problem ved aggregering av individuelle valg i undersøkelser som denne, er at respondentene foretar valg for fremtiden, mens helse og livssituasjon i alderdommen er spesielt uforutsigbart og kan vanskelig planlegges. Vi drøfter her noen utfordringer når det gjelder å framskaffe kunnskap som grunnlag for offentlig planlegging av boliger for eldre mennesker.

• Aarseth, Turid; Berge, Dag Magne; Kjersem, Eli & Husby, Solveig (2002). Deltakernes erfaringer fra opplæringen, Sluttrapport fra det nasjonale prosjektet "Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne" : Grunnskoleprosjektet. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal. s. 27–38.
• Aarseth, Turid; Berge, Dag Magne; Kjersem, Eli & Husby, Solveig (2002). Erfaringer fra kartleggings- og opplæringsarbeidet, Sluttrapport fra det nasjonale prosjektet "Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne" : Grunnskoleprosjektet. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal. s. 14–26.
• Aarseth, Turid; Aarseth, Turid; Ramsdal, Helge & Michelsen, Svein (2002). Profesjonar, stat og lokalstyre : om kommunen som iverksettar av statleg velferdsreformer, Den nye kommunen : kommunal organisering i endring. Det Norske Samlaget. s. 185–209.
• Michelsen, Svein; Aarseth, Turid; Aarseth, Turid & Ramsdal, Helge (2002). Kommunal organisering og posisjoneringa av profesjonane, Den nye kommunen. Kommunal organisering i endring. Det Norske Samlaget. s. 169–184. Vis sammendrag

  Kapitlet redegjør for den endrete posisjon velferdsprofesjonene har fått gjennom utviklingen av nye organisasjons- og styringsmodeller i kommunene, på grunnlag av sammenliknende studier av fire arbeidsfelt i fire bykommuner.

• Aarseth, Turid & Husby, Solveig (2001). Resultater fra kartleggingsarbeidet, Grunnskoleprosjektet : rapport 1. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal ; Møreforsking, Molde.

Se alle arbeider i Cristin

• Aarseth, Turid & Pettersen, Thea Marie (2022). Hjelpemiddelbrukeres erfaringer. Vis sammendrag

  Presentasjon av resultater fra en undersøkelse gjennomført blant hjelpemiddelbrukere i Molde kommune (n=259). Innspill til pågående endringsprosjekt i regi av Smart hjelpemiddelforvaltning.

• Aarseth, Turid & Rødal, Jorunn Hoås (2021). Samhandling mellom sykehus og kommuner i lys av Hospiteringsmodellen.
• Rødal, Jorunn Hoås & Aarseth, Turid (2021). Samhandling og oppgaveoverføring mellom sykehus og kommuner.
• Aarseth, Turid & Rødal, Jorunn Hoås (2021). Erfaringsdeling rundt god samhandling - Nasjonalt nettverk.
• Anmarkrud, Hege; Aarseth, Turid & Berge, Knut (2021). Hva mener brukerne av hjelpemidler i Molde kommune om dagens ordning? [Internett]. molde.kommune.no.
• Anmarkrud, Hege; Aarseth, Turid; Berge, Knut & Krumsvik, Magne Jonny (2021). Kva meiner brukarane av hjelpemiddel i kommunen om dagens ordning? [Avis]. Midsundingen.no.
• Rødal, Jorunn & Aarseth, Turid (2021). Samhandling mellom helseforetak og kommuner - bedre eller verre?
• Aarseth, Turid (2020). Hvordan kan formell lederkompetanse i helse- og sosialfag redusere gapet mellom utdanning og praksis?
• Haugen, Kjetil K.; Aarseth, Turid; Vik, Erlend & Gjerde, Ingunn (2019). Fra toppen av Haugen : smilefjes og gule kort. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Aarseth, Turid & Lillebakk, Knut Dørum (2019). Slagrammede blir glemt. [Avis]. Romsdals Budstikke.
• Aarseth, Turid (2019). "Glem oss ikke" Hvordan opplever slagrammede oppfølgingen de får?
• Aarseth, Turid (2019). Hva er god slagrehabilitering sett fra pasientenes utsiktspost? .
• Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2019). Koordinatorordninger som samordningstiltak - tre mulige paradokser.
• Frisvoll, Inger Cecilie & Aarseth, Turid (2018). Sykehuslegers utskrivingsbeslutninger sett i lys av rasjonelle beslutningsmodeller.
• Bloch, Inger; Eldøen, Guttorm; Holmen, Gro & Aarseth, Turid (2018). Mangelfull oppfølging av slagrammede. Tidens Krav.
• Aarseth, Turid (2018). Helseledelse og samhandling/pasientforløp.
• Bloch, Inger; Eldøen, Guttorm; Holmen, Gro & Aarseth, Turid (2018). Mangelfull oppfølging av slagrammede. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Aarseth, Turid; Eldøen, Guttorm; Holmen, Gro & Bloch, Inger R. (2018). Undersøkelse avdekker mangelfull oppfølging av slagrammede. Hjernecella - organisert slagkraft. ISSN 1892-3577. s. 12–14.
• Aarseth, Turid (2018). Slagrehabilitering i et livsløpsperspektiv. Hvordan opplever slagrammede oppfølgingen de får etter utskriving fra sykehus?
• Kirchhoff, Ralf; Aarseth, Turid & Vik, Erlend (2017). Management and reforms in the Nordic hospital landscape - A literature review.
• Frisvoll, Inger Cecilie & Aarseth, Turid (2016). Når er pasienten utskrivningsklar? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Aarseth, Turid (2015). Samhandlingsreformen : helhetlig omsorg eller økt fragmentering?
• Aarseth, Turid (2015). Mot samhandlingskommunen? : selvberging og samarbeid i iverksetting av en nasjonal helsereform.
• Torsteinsen, Harald & Aarseth, Turid (2014). Lokalpolitikerne har mistet innflytelse. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410. 28(5). Vis sammendrag

  Omorganiseringen i resultatenheter har gitt større avstand mellom administrasjon og politikk og redusert lokalpolitikernes innflytelse.

• Aarseth, Turid (2014). Muligheter og begrensninger ved bruk av statistikk i folkehelsearbeidet.
• Aarseth, Turid (2014). Om bruk og misbruk av statistikk.
• Aarseth, Turid (2014). Forebyggende arbeid i profesjonsstaten.
• Gjerde, Ingunn; Torsteinsen, Harald & Aarseth, Turid (2014). Kommunenes møte med samhandlingsreformen – mot nye organisasjonsformer?
• Aarseth, Turid (2014). Alt mulig-politikerne mister oversikten. [Avis]. Romsdals Budstikke.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Kaurstad, Guri; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2014). Interaction or self-support? : Norwegian municipalities' adaptation to the Coordination Reform. Vis sammendrag

  Introduction: The Coordination Reform was introduced in Norway in 2012 with one of the primary objectives to improve care pathways for patients in need for coordinated services. Furthermore, the reform aims to strengthen primary care through distribution of more responsibility from the specialist health care to the municipalities. Future health and care services depend on municipalities to play a larger part in meeting the expected demand for health services and fulfil the goal of health promotion and early intervention while addressing the needs of patients with chronic diseases. Vertical and horizontal coordination and interaction within health care services is expected to be met by integrated care pathways. Traditionally, such care pathways have served as an institutional standard in specialist health care, and it is currently unknown how suitable they are to primary health care services and municipality organisation. How are these new standards of practice challenged by the existing institutional standards in primary health care, and the history and organizations of the municipalities? Aim: The aim of the study was to identify how the expectations of integrated care pathways is introduced and implemented as an institutional standard in municipalities, and how it effects both vertical and horizontal coordination and interaction. Methods: Data were collected by semi structured qualitative interview with chief municipal executive, head of municipal health and social services or head of municipal semi-autonomous performance units in all the 36 municipalities in Møre and Romsdal County, Norway. The municipalities vary in size, from approximately 1000 inhabitants in the smallest to approximately 24000 to 45000 in the three largest municipalities. The data was analysed according to systematic text condensation. Results and discussion: We wanted to explore whether integrated care pathways may be considered an institutional standard in municipalities' adaptation to the Coordination Reform. In Møre and Romsdal 9 out of 36 municipalities had developed or implemented integrated care pathways in 2013. These integrated care pathways were developed in cooperation with other municipalities and/or the regional health authorities, and were mainly disease-based. Many municipalities were sceptical to the disease-based pathways, describing them as to comprehensive, impractical and difficult to use. Furthermore, the results indicate that interaction and coordination becomes more complicated in larger municipalities and municipalities that are organised with semi-autonomous performance units. Municipalities value learning from each other, but self-support have been the main focus in adaptation to the reform so far. However, municipalities acknowledge that coordination and interaction between municipalities is important in planning and constructions of various health services, and is needed to address health challenges in the future. Conclusions: The concept of integrated care pathways was not an institutionalized part of the municipalities at the time of investigation. Interaction and coordination is complicated in large municipalities and semi-autonomous performance unit organizations. Hence, municipalities prioritize self-support a head of interaction so far into the Norwegian Coordination Reform.

• Pedersen, Rune Aakvik & Aarseth, Turid (2014). Et skjult problem : manglende forståelse av betingelsene for samarbeid og læring i komplekse systemer kan føre oss bort fra målene om en mer helhetlig helsetjeneste. Adresseavisen. ISSN 0805-3804. 248(135).
• Aarseth, Turid; Wallace, Anne Karin & Berg, Celia (2011). IKT i skolen - tidstjuv og hjelper. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 169, s. 26–26.
• Berge, Dag Magne; Rønhovde, Lars Magne; Aarseth, Turid & Gjerde, Ingunn (2009). Den fragmenterte kommunen. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 167(22.09.2009), s. 31–31.
• Aarseth, Turid (2009). Erfaringer fra kommuner med tonivåorganisering og resultatenheter. Kommunerevisoren. ISSN 0800-644X. 64(2), s. 16–17.
• Aarseth, Turid (2006). Lederrollen mellom drift, forvaltning og utvikling.
• Aarseth, Turid (2006). Bruk av intervju som metode innen forvaltningsrevisjonen.
• Aarseth, Turid & Gjerde, Ingunn (2006). 5 år med flat struktur - evaluering av organiseringa i Eide kommune.
• Gjerde, Ingunn; Aarseth, Turid; Tornes, Kristin; Olsen, Heidi-Iren Wedlog & Kjersem, Eli (2005). "Med Ormen i det lange løp".
• Aarseth, Turid (2005). Metodiske utfordringer ved resultatmåling.
• Aarseth, Turid (2005). Utfordringer ved omorganisering.
• Aarseth, Turid (2005). Med Ormen i det lange løp.
• Aarseth, Turid (2005). Måling av resultat og forbetringsområde.
• Aarseth, Turid (2005). Måling av resultat og forbetringsområde.
• Aarseth, Turid (2004). Omstilling og modernisering i kommunane - erfaring med aktuelle verkemidlar.
• Aarseth, Turid (2004). Helsesøsterprofesjonen - rammer for folkehelsearbeid i den nye kommunen.
• Aarseth, Turid (2004). Vilkår for samarbeid.
• Aarseth, Turid (2004). Samarbeid på tvers.
• Aarseth, Turid (2004). Erfaringer med nye organisasjonsformer i kommunene : hva sier forskningen?
• Aarseth, Turid (2004). Politisk styring i flat struktur.
• Aarseth, Turid (2003). Strategisk kompetanseutvikling - muligheter og utfordringer.
• Aarseth, Turid (2003). Hvordan arbeide med endring i en organisasjon?
• Aarseth, Turid (2001). Kan resultater fra kartelggingsprosjektet indikere behovet for grunnskoleopplæring for voksne i den enkelte kommune?
• Aarseth, Turid (2001). Føre var! Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne.
• Aarseth, Turid (2000). Kommunale organisasjonsmodeller og relasjoner mellom lokalstyret og profesjonene.
• Aarseth, Turid; Ramsdal, Helge; Jacobsen, Jan O. & Michelsen, Svein (2000). Kommunale reformstrategier og forholdet mellom politikk og profesjon.
• Aarseth, Turid; Opdal, Øivind & Pettersen, Thea Marie (2022). Hjelpemiddelbrukeres erfaringer : innspill til arbeidet med Smart hjelpemiddelforvaltning i Molde kommune. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-313-7.
• Rødal, Jorunn; Frisvoll, Inger Cecilie; Hungnes, Tonje; Myhre, Eivind & Aarseth, Turid (2020). Sykehus og kommuners arbeid med utskrivningsklare pasienter : et møte mellom to verdener? Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-328-3.
• Frisvoll, Inger Cecilie; Aarseth, Turid & Opdal, Øivind (2017). Høgskole i endring : evaluering av omorganiseringer i 2014. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-219-2.
• Gjerde, Ingunn; Meese, Janny; Rønhovde, Lars & Aarseth, Turid (2014). Helhetlige pasientforløp i utvikling : del 2. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-186-7.
• Kjersem, Lise; Opdal, Øivind & Aarseth, Turid (2013). Helsemessige effekter av opphold på Solgården : har et toukers opphold på Solgården målbare effekter på eldres liv og helse? Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-160-7.
• Gjerde, Ingunn; Meese, Janny; Rønhovde, Lars; Stokke, Inger & Aarseth, Turid (2012). Helhetlige pasientforløp i utvikling : del 1. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-154-6.
• Berg, Celia M.; Wallace, Anne Karin & Aarseth, Turid (2012). IKT som hjelper og tidstyv i videregående skole : elevperspektiv på bruk av IKT i norsk og realfag. Høgskolen i Molde. Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-141-6.
• Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn; Rønhovde, Lars Magne & Aarseth, Turid (2008). Når nasjonale oppgaver løses regionalt : om Kystverkets desentraliserte organisasjonsform. Møreforsking Molde A/S. ISSN 978-82-7830-127-2. Vis sammendrag

  Samtidig med at Kystdirektoratet ble flyttet fra Oslo til Ålesund i 2002, ble betydelig arbeidsoppgaver overført fra direktoratet til de enkelte distriktsenhetene i Kystverket. Hvert distrikt (region) i Kystverket fikk med dette sine nasjonale oppgaver. Denne desentraliseringen av nasjonale direktoratsoppgaver til såkalte regionale kompetansesentra er hovedtema i rapporten. Omorganiseringen førte uten tvil til en vitalisering av regionkontorene. Rapportens fokus er imidlertid rettet mot de ikke ubetydelige samordnings- og styringsutfordringer som er knyttet til denne form for spesialisering og desentralisering i et statlig organ.

• Opdal, Øivind & Aarseth, Turid (2007). Studentundersøkelsen 2006 - Høgskolen i Molde : en undersøkelse basert på studentenes egne vurderingskriterier, analyser og konklusjoner. Høgskolen i Molde. ISSN 978-82-7962-087-7.
• Aarseth, Turid; Opdal, Øivind & Solli, Bård (2007). Studentundersøkelsen 2005 - Høgskolen i Molde : en undersøkelse basert på studentenes egne vurderingskriterier, analyser og konklusjoner. Høgskolen i Molde. ISSN 978-82-7962-086-0.
• Rønhovde, Lars Magne; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2007). Målrettet, men mindre meningsfullt? : evaluering av ny politisk struktur i Molde kommune. Møreforsking Molde A/S. ISSN 978-82-7830-109-8. Vis sammendrag

  Rapporten er en evaluering av den politiske organiseringen i Molde kommune. Siktemålet med den nye organisasjonsformen var at politikernes roller og oppgaver skulle endres slik at de i større grad skulle ha fokus på helheten og de store linjene. Dessuten ønsket en å oppnå større grad av kostnadseffektivitet og budsjettdisiplin. Alt dette skulle så føre til en bedre og mer helhetlig politikk der også økonomistyringen ble bedre og enklere. Undersøkelsen viser at en har fått politikere som i mindre grad er sektorpolitikere og som i større prøver å styre med grunnlag i økonomiske rammer. Politikken har også blitt mer ideologisk. Enkelte politikere, spesielt fra opposisjonen, mener ombudsrollen har blitt vanskeligere å ivareta. Dagens arenaer for informasjon og kommunikasjon synes gjennomgående å ha svekket informasjonstilgangen. Det virker også som om noen politikere blir langt bedre informert enn andre. På denne måten kan vi snakke om et A-lag og et B-lag blant politikerne. Dette henger sammen med hvilken posisjon de har i kommunepolitikken. Ut fra de data rapporten bygger på kan vi verken si at økonomistyringen eller kostnadseffektivitet er blitt bedre i årene etter reformen. I forhold til kostnadseffektivitet er dataene noe usikre.

• Gjerde, Ingunn; Kjersem, Eli; Rønhovde, Lars Magne & Aarseth, Turid (2007). Mellom frihet og distanse : evaluering av ny organisasjonsform i Fræna kommune. Møreforsking Molde A/S. ISSN 9788278301128. Vis sammendrag

  Denne rapporten er en evaluering av den organisasjonsreformen Fræna kommune gjennomførte fra 1. januar 2004. Kommunen gikk da over til såkalt flat struktur ved at de tok bort sektoradministrasjonene og organiserte virksomheten i resultatenheter. Hovedutvalgene ble også tatt bort og erstattet av to tverrsektorielle utvalg. Kommunen har oppnådd en del av det som var målsettingen med reformen. De har fått en bedre økonomistyring og innen mange enheter klarer en å utnytte det økte ansvaret og den nye friheten på en god måte. Problemene med reformen er i stor grad knyttet til etablering av gode arenaer for informasjonsutveksling, få til en heving av den generelle ledelseskompetansen og utvikle gode rutiner for konflikthåndtering innen de enkelte enhetene. Samhandlingen mellom det politiske nivå og det administrative nivå har ikke funnet en tilfredsstillende form

• Rønhovde, Lars Magne; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2006). Og bedre har det blitt : en evaluering av Eide kommune fire år etter omorganiseringa. Møreforsking Molde AS. ISSN 82-7830-091-7. Vis sammendrag

  Fra årsskiftet 2001 gjennomførte Eide kommune en omorganisering med innføring av såkalt flat struktur. Sektoradministrasjonene ble fjernet og de sektorbaserte hovedutvalgene ble erstattet av prosjektorienterte politiske komiteer. Denne rapporten er en evaluering av hvordan den nye organiseringen av kommunen fungerer 4 ? 5 år etter at den ble innført. I 2003 gjennomførte vi en evaluering av omorganiseringsprosessen og erfaringene med den nye organisasjonen to år etter at den var gjennomført. Denne rapporten er derfor først og fremst et forsøk på å evaluere kommunens forsøk på å løse en del problematiske trekk ved den nye organisasjonsformen. Konklusjonen er at økonomistyringen fortsatt er bra. Det har også skjedd forbedringer av politikernes medvirkning i de kommunale prosesser, men fokuset både for politikere og administrasjon er i stor grad ensidig rettet mot effektiv og god tjenesteproduksjon. Dette fører blant annet til at de i en viss grad mister fokus på samfunnsutviklinga i brei forstand. De administrative prosessene fungerer bedre, men det er fremdeles utfordringer knyttet til balansering av ulike rolleforventninger til lederne. Det er ulike meninger om i hvor stor grad brukere med sammensatte behov blir ivaretatt på en god måte, men det er innført rutiner som skal hindre at den sterke oppdelingen i resultatenheter skaper problemer for denne gruppen.

• Bjørkly, Ane Bjordal; Gjerde, Ingunn; Kjersem, Eli; Olsen, Heidi-Iren Wedlog; Tornes, Kristin & Aarseth, Turid (2005). Med Ormen i det lange løp : Aukrasamfunnet i endring. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-058-3. Vis sammendrag

  Del 1: Grunnlagsmaterialet for rapporten består av tre spørreskjemaundersøkelser som ble gjennomført høsten 2004. Totalt svarte rundt 1000 personer på de ulike skjemaene. En stor del av befolkningen i Aukra deltar aktivt i organisasjonslivet, og materialet viser at det sosiale elementet ved frivillig arbeid blir svært høyt verdsatt. Aldersgruppen mellom 18 og 45 år deltar minst i organisasjonssamfunnet, og denne tendensen blir forsterket når vi trekker ut de som er under 30 år. Våre funn tyder på at spesielt unge voksne har ønsker om kulturtilbud som konserter, teater og kino, samt kafeer og utesteder. Svarene tyder på at befolkningen jevnt over opplever å ha del i "det gode liv". Men selv om de er stolte over å ha fått Ormen Lange til Aukra, så opplever mange også en usikkerhet med tanke på utviklingen framover. Tallene viser at det er en bekymring for at samholdet kan bli svekket. Det er også skepsis særlig blant de yngste til at det kommer nye folk til kommunen. Og det er bekymringer angående foreldreroller og økende kriminalitet. Del 2: Grunnlagsmaterialet for Del 2 består av 2 spørreskjemaundersøkelser som ble gjennomført høsten 2004. Materialet omfatter svar fra 648 ungdomsskoleelever - hvorav 125 fra Aukra - og 401 elever fra videregående skole (Mold, Romsdal og Fræna). Nesten samtlige ungdomsskoleelever oppgir at de trives godt på hjemstedet sitt, og 2/3 er fornøyd med fritidstilbudet i Aukra. Fritidsvanene er preget av stort mangfold, men idretten står i en særstilling når det gjelder organiserte fritidstilbud. Nærmere 80% av elevene driver aktivt med idrett, og den største gruppen (57%) trener 3 ganger eller mer per uke. Sammenlignet med de to andre kommunene, er det en høyere andel Aukra-elever som oppgir at de ofte kjeder seg på fritiden, mens de har en lavere andel av elever som tidvis kjeder seg på skolen. For alle tre kommunene gjelder det at en høyere andel gutter kjeder seg på skolen, mens jentene "topper" når det gjelder å kjede seg i fritiden. (Sammendragene er sterkt forkortet!)

• Bjørkly, Ane Bjordal; Olsen, Heidi-Iren Wedlog; Tornes, Kristin; Wicken, Anne Mathilde & Aarseth, Turid (2004). Ung i Fræna : resultater fra spørreundersøkelser blant elever i ungdomsskoler og videregående skoler høsten 2004. Høgskolen i Molde. ISSN 8279620540. Vis sammendrag

  Grunnlagsmaterialet for rapporten består av to spørreskjemaundersøkelser som ble gjennomført høsten 2004. Materialet omfatter svar fra 648 ungdomsskoleelever - hvorav 379 fra Fræna - og 401 elever fra videregående skole - hvorav 61 har Fræna som sin hjemkommune. Nesten samtlige ungdomsskoleelever oppgir at de trives på hjemstedet sitt, og godt over halvparten er fornøyd med fritidstilbudet i Fræna. Fritidsvanene er preget av stort mangfold, men idretten står i en særstilling når det gjelder organiserte fritidstilbud. Rundt 70% av ungdomsskoleelevene driver aktivt med idrett, og den største gruppen (45%) trener 3 ganger eller mer per uke. Det er blant guttene og 8.klassingene vi finner de høyeste andelene som er aktive innen idrett og som er fornøyde med fritidstilbudet. I vurderingene av skolesituasjonen framstår elevene med en negativ profil: Hele 89% oppgir at de tidvis kjeder seg på skolen. Dette er en høyere andel enn tilsvarende tall fra Aukra og Molde. Et stort flertall av elevene i Fræna er røykfrie. Bare 9% røyker daglig. Rundt halvparten har drukket alkohol, og den gjennomsnittlige debutalderen er 12,3 år. De fleste opplever at det er enkelt for ungdom under 16 år å få tak i alkohol. Det vanligste er å kjøpe eller få alkohol av andre ungdommer. Mange tar også hjemme uten lov. Under halvparten av de som drikker alkohol, tror at foreldrene er klar over situasjonen. Jentene framstår med de høyeste andeler som opplever drikkepress, som har drukket seg beruset og som drikker flere ganger i måneden. Fræna skiller seg negativt ut i forhold til de to andre kommunene på de fleste spørsmål som går på erfaring med og holdninger til alkohol. Når det gjelder narkotika, tyder svarene på at dette ikke representerer noe utbredt problem blant ungdomsskoleelevene i Fræna: Bare 2% oppgir å ha brukt narkotika. I underkant av 20% av elevene har ønske om å bosette seg i Fræna i framtida, og det er blant guttene vi finner den høyeste andelen av de "hjemmekjære". Mange er likevel usikre på hvor de vil bosette seg, og disse utgjør der aller største andelen både blant jenter og gutter (henholdsvis 42 og 35%). Svarene fra elever i videregående skole viser at flertallet legger stor vekt på interesser og mulighet for å få jobb når det gjelder valg av studieretning. Spesielt blant Fræna-ungdommen blir jobbmuligheter vektlagt. Også ved valg av videre utdanning etter videregående skole, står interesser og muligheter for å få en trygg jobb sentralt. Når det gjelder hjemkommunens status i framtidsplanene, så bekreftes mønsteret fra ungdomsskoleelevene: Det er blant jentene vi både finner den høyeste andelen med utferdstrang og den laveste andelen med ønsker om å bosette seg i Fræna. Et flertall av elevene i videregående skole mener Ormen Lange vil være av positiv betydning for Romsdal, men bare en mindre andel mener utbyggingen har betydning for egne valg når det gjelder utdanning og arbeid. Det er likevel en tendens til at en høyere andel av ungdommen fra Fræna har tro på at Ormen Lange vil gi dem større muligheter på arbeidsmarkedet, enn det vi finner blant ungdommer hjemmehørende i andre kommuner.

• Berge, Dag Magne; Romuld, Kyrre & Aarseth, Turid (2004). Faglig utvikling og samarbeid i det forebyggende helsearbeidet for barn og ungdom : en evaluering av Ressurshelsestasjon for 12 kommuner i Romsdal og Nordmøre. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-061-5. Vis sammendrag

  Prosjektet "Ressurshelsestasjon" hadde som mål å være et ressurssenter for fagutvikling for ansatte i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2000-2003 og omfattet 12 kommuner i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde har gjort en evaluering der sentrale virkemidler som nettsted og veiledningsgrupper vurderes positivt og anbefales videreført. Disse tiltakene anbefales organisert som en del av Fylkeslegen sitt ansvarsområde. Evalueringen viser at prosjektet i begrenset grad har styrket samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det kan ikke dokumenteres at det forebyggende helsearbeid for barn og unge er blitt opprioritert i deltakerkommunene som følge av RHS.

• Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2003). Hjelp til selvhjelp i kompetanseutvikling i kommunene : evaluering. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Denne rapporten er en evaluering av det KS-initierte prosjektet "Hjelp til selvhjelp i kompetanseutvikling i kommunesektoren". Bakgrunnen for prosjektet var å sette personell med leder-, personal- og opplæringsansvar, samt tillitsvalgte i kommunene bedre i stand til å etterspørre tiltak for kompetanseutvikling. Evalueringen har tatt for seg de ulike fasene i prosjektet, samt en evaluering av utbytte og nytteverdi av det helhetlige prosjektet. Prosjektet besto av en studiemodul, gjennomføring av delprosjekter i egen kommune/etat, samt prosjektsamlinger og nettverksarbeid deltakerne imellom. I avslutningen av rapporten ser vi arbeidet med kompetanseutvikling i lys av noen av de utfordringer som "Den nye kommunen" stiller.

• Aarseth, Turid; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn; Husby, Solveig & Rønhovde, Lars Magne (2003). Flat struktur i en liten kommune : evaluering av ny organisasjonsstruktur i Eide kommune. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Denne rapporten er en evaluering av den organisasjonsreformen Eide kommune innførte 1. januar 2001. Kommunen gikk da over til såkalt flat struktur ved at de tok bort sektoradministrasjonene og organiserte virksomheten i resultatenheter. Hovedutvalgene ble også tatt bort og erstattet av prosjektorienterte komiteer. Kommunen har oppnådd en god del av det som var målsettingen med reformen. De har fått bedre økonomistyring og mye tyder på at kostnadseffektiviteten også har blitt bedre. Problemene med reformen er i stor grad knyttet til etablering av gode arenaer for informasjonsutveksling og reformulering av politikerrollen.

• Aarseth, Turid & Husby, Solveig (2001). Grunnskoleprosjektet : midtveisrapport 1. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal ; Møreforsking, Molde.

Se alle arbeider i Cristin