Anne Karin Wallace

• Berg, Celia M.; Wallace, Anne Karin & Aarseth, Turid (2014). IKT som tidstyv i videregående skole, Det mangfaldige kvalitetsomgrepet. Fjordantologien 2013. Forlag1. ISSN 978-82-8285-078-0. s. 67–81.
• Aarseth, Turid; Berg, Celia Maria & Wallace, Anne Karin (2013). Digital Learning Resources, in what situations do students find them useful? I Reynolds, Nicholas & Webb, Mary (Red.), WCCE 2013 : 10th IFIP World Conference on Computers in Education. Learning while we are connected. Volume 1: Research Papers. Wydawnictwo Naukowe Uniwersytetu Mikolaja Kopernika. ISSN 978-83-231-3090-1. s. 236–245. Vis sammendrag

  Describes how Norwegian students in upper secondary school evaluate the use of Digital Learning Resources (DLRs) in science, mathematics and Norwegian. DLRs are the most useful in the latter stage of the learning process and are more valued in science and mathematics than in Norwegian. There are small differences between strong and weak students, but our results suggest that there is a positive interest in DLRs among students who are academically weak.

• Berg, Celia Maria; Wallace, Anne Karin & Aarseth, Turid (2012). Om møtet mellom fag og IKT i videregående skole : elevers erfaringer med digitale verktøy i norsk og realfag. I Fallmyr, Terje; Bygstad, Bendik; Fog, Jørgen; Habib, Laurence Marie Anna; Iden, Jon; Krogstie, John & Munkvold, Bjørn Erik (Red.), NOKOBIT 2012 :Universitetet i Nordland 19. - 21. november 2012 : Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Akademika forlag. ISSN 978-82-321-0185-6. s. 119–131. Vis sammendrag

  Å kunne bruke digitale verktøy regnes som en grunnleggende ferdighet i alle fag i Kunnskapsløftet. Denne artikkelen handler om hvilke erfaringer tredjeårs studiespesialiseringselever har med bruk av slike verktøy i realfag og norsk. En hovedtendens i materialet er at elevene er fornøyde med lærernes vektlegging av verktøybruk, men at en høy andel etterspør mer opplæring. Elevene er samstemte og positive når det gjelder effektivitetsgevinstene ved bruk av digitale verktøy. Tilbakemeldingene er langt dårligere når det gjelder hvorvidt verktøyene kan bidra til forståelse av faglige prinsipper. Svake elever skiller seg ikke markant ut fra totalpopulasjonen, men det er en gjennomgående tendens til at de i større grad svarer "ingen mening". Forskjellene mellom norsk og realfag går utelukkende i realfagenes favør når det gjelder erfaringer og nyttevurderinger av digitale verktøy. Artikkelen drøfter behovet for tverrfaglige perspektiver og metodologisk pluralisme i studier av hvordan IKT påvirker elevenes arbeid med ulike fag.

• Wallace, Anne Karin & Bø, Ola (2008). Digital læringskompetanse og kompetansehull hos framtidas studenter, Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi : NOKOBIT 2008 : Institutt for informasjonssystemer, Universitetet i Agder, 17. - 19. november 2008. Tapir Akademisk Forlag. s. 275–293. Vis sammendrag

  Grunnopplæringen er under omforming med den siste skolereformen, "Kunnskapsløftet", der man har tatt inn digital ferdighet som en grunnleggende ferdighet på linje med å kunne lese og skrive. Kunnskapsløftet vil få konsekvenser for kompetansen til de studentene vi får i framtida. For å undersøke den digitale kompetansen hos elevene har vi gjennomført en spørreundersøkelse i starten av videregående skole for to årskull. Undersøkelsen ga interessante resultater: Elevene har opparbeidet noe vi har valgt å kalle digital læringskompetanse. Det fins betydelige kunnskapshull som får konsekvenser for videre skolegang, først og fremst når det gjelder bruk av regneark og kunnskaper knyttet til drift av egen maskin. Artikkelen drøfter konsekvensene for opplæringsopplegg på institusjonsnivå og i klasserommet for videregående skole.

• Søvik, Bernt Louis Berge & Wallace, Anne Karin (2006). Bruk av RFID-teknologi som interaksjonsverktøy i vitensenterutstillinger som presenterer logistikk, Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi : NOKOBIT 2006. Tapir Akademisk Forlag. s. 131–140. Vis sammendrag

  Moderne logistikk bygger på både bruk av teknologi og matematiske metoder. Ved å bruke problemstillinger fra logistikk kan man i et vitensenter demonstrere hvordan viktige oppgaver i samfunnet vårt er avhengig av kunnskap om naturvitenskap. Problemstillingene kan også være en innfallsvinkel til å lære grunnleggende naturvitenskapelige prinsipp. Vi presenterer skisser for to utstillinger som bruker grunnleggende logistikkaktiviteter til å demonstrere bakenforliggende teknologi og teori. Begge utstillingene bruker RFID-teknologi som interaksjonsverktøy. Vi drøfter hvordan RFID-teknologi på ulike måter kan benyttes som interaksjonsverktøy, og vi setter opp noen målsetninger for en utstilling som skal passe inn i vitensenterkonseptet. Ut fra en foreløpig vurdering mot disse målene foreslår vi å lage prototyper av de to utstillingene for videre utprøving.

• Wallace, Anne Karin (2006). Bruk av RFID-teknologi som interaksjonsverktøy i museum : en litteraturstudie, Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi : NOKOBIT 2006. Tapir Akademisk Forlag. s. 121–129. Vis sammendrag

  RFID-teknologi er i ferd med å bli tatt i bruk innenfor logistikk til sporing av varer i verdikjeder. Jeg ønsker å undersøke om teknologien kan brukes som interaksjonsverktøy i vitensenterutstillinger som presenterer logistikk samt bruken av matematikk og teknologi på dette feltet. Denne artikkelen er en litteraturstudie der jeg ser på beskrivelser av museumsutstillinger som benytter RFID-teknologi. Casene klassifiseres ut fra hvordan RFID-teknologien brukes og det vurderes i hvilken grad bruken fører til interaksjon med utstillingen. I flere av de beskrevne casene benyttes RFID-teknologi som interaksjonsverktøy. Med utgangspunkt i disse casene mener jeg det er grunnlag for å gå videre med å utvikle utstillinger som presenterer logistikk og som bruker RFID-teknologi.

• Molka-Danielsen, Judith Ann & Wallace, Anne Karin (2006). Empati i læring. I Hervik, Arild & Bjørkly, Stål (Red.), Populærvitenskapelige artikler : Forskningsdagene 2006. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 82-7962-074-5. s. 21–22.
• Wallace, Anne Karin & Berland, Nils-Jacob Mohr (2006). Kan automatisk identifisering føre til bedre beslutninger? I Hervik, Arild & Bjørkly, Stål (Red.), Populærvitenskapelige artikler : Forskningsdagene 2006. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 82-7962-074-5. s. 19–20.
• Olsen, Kai A. & Wallace, Anne Karin (2004). Can every student succeed in higher education? : time differentiation and "follow-up" courses in informatics. I Tjeldvoll, Arild & Zhou, Fangrong (Red.), University Development and Globalisation. NTNU, Department of teacher education. ISSN 82-7923-030-0. s. 123–135.
• Olsen, Kai A. & Wallace, Anne Karin (2004). Tidsfleksibilitet og praksiskurs i IT-studiet ved Høgskolen i Molde. UNIPED. ISSN 1500-4538. 27(1), s. 40–49. Vis sammendrag

  Høgskolen i Molde har innført praksiskurs og tidsfleksibilitet i det treårige informatikkstudiet for å kunne møte behovene til en uensartet studentgruppe. Med tidsfleksibilitet kan studentene i stor grad selv velge når de skal ta et kurs. For eksempel vil studenter som gjør det dårlig i innføringskurset i programmering bli oppfordret til å ta et eget praksiskurs før de tar det etterfølgende faget Videregående programmering. I denne artikkelen viser vi til erfaringene så langt med implementeringen av disse ideene. Det gjøres gjennom en kvantitativ undersøkelse basert på oppnådde karakterer, og en kvalitativ undersøkelse basert på omfattende kursevaluering.

• Wallace, Anne Karin & Olsen, Kai A. (2003). Tidsfleksibel studieplan – praksisorienterte programmeringskurs, erfaringer fra en ny studieplan ved IT studiene, Høgskolen i Molde. I Fallmyr, Terje; Hadjerrouit, Said; Langmyhr, Dag; Lingjærde, Ole Chr.; Manne, Fredrik; Midtstraum, Roger; Stol, Norvald; Strøm, Torbjørn & Yu, Weihai (Red.), Norsk Informatikkonferanse NIK'2003. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 82-519-1916-9. s. 49–58. Vis sammendrag

  Høgskolen i Molde har innført praksiskurs og tidsfleksibilitet i det treårige informatikkstudiet for å kunne møte behovene til en uensartet studentgruppe. Studenter som gjør det dårlig i Innføring i programmering blir oppfordret til å ta et eget praksiskurs før de tar faget Videregående programmering. Vi viser her til erfaringene så langt med implementeringen av disse ideene. Det gjøres gjennom en kvantitativ undersøkelse basert på oppnådde karakterer, og en kvalitativ undersøkelse basert på omfattende kursevaluering.

Se alle arbeider i Cristin

• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2021). Matemagisk 10. Aschehoug & Co. ISBN 9788203407772. 320 s.
• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2021). Matemagisk 10. Aschehoug & Co. ISBN 9788203407789. 320 s.
• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2020). Matemagisk 8-10 : elevhandbok. Aschehoug & Co. ISBN 9788203406546. 208 s.
• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2020). Matemagisk 9. Aschehoug & Co. ISBN 9788203407765. 279 s.
• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2020). Matemagisk 8. Aschehoug & Co. ISBN 9788203406560. 304 s.
• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2020). Matemagisk 8 : grunnbok : matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 9788203406553. 304 s. Vis sammendrag

  Inneholder en stor variasjon av oppgavetyper, spill og aktiviteter som engasjerer og gjør matematikkundervisningen meningsfull for lærere og elever. Differensieringsmodellen lar elevene lære matematikk på sitt nivå, men likevel i takt med hverandre. Med Snakke matte får elevene gjøre aktiviteter som oppfordrer til dem til å argumentere med egne ord og utvikle kritisk tenkning. Elevene vil utvikle algoritmisk tenkning og lære programmering på fagets premisser.

• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2020). Matemagisk 9 : grunnbok : matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 9788203407758. 280 s. Vis sammendrag

  Inneholder en stor variasjon av oppgavetyper, spill og aktiviteter som engasjerer og gjør matematikkundervisningen meningsfull for lærere og elever. Differensieringsmodellen lar elevene lære matematikk på sitt nivå, men likevel i takt med hverandre. Med Snakke matte får elevene gjøre aktiviteter som oppfordrer til dem til å argumentere med egne ord og utvikle kritisk tenkning. Elevene vil utvikle algoritmisk tenkning og lære programmering på fagets premisser.

• Kongsnes, Asbjørn Lerø & Wallace, Anne Karin (2020). Matemagisk 8–10 : elevhåndbok : matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 9788203406539. 208 s. Vis sammendrag

  Inneholder en samling av det mest essensielle fagstoffet fra 8.-10. trinn og elevoppdrag hvor elevene selv må formulere seg. De vil også finne nyttige tips, eksempler og de vanligste programmeringskommandoene. Elevhåndboka gir elevene kontinuerlig tilgang til repetisjon, og er fleksibel å bruke som en del av undervisningen eller hjemmearbeid.

• Hole, Arne; Jensen, Renate; Tellefsen, Helga Kufaas & Wallace, Anne Karin (2017). Nummer 10, Parallellbok, Matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 9788203402982. 198 s.
• Hole, Arne; Jensen, Renate; Tellefsen, Helga Kufaas & Wallace, Anne Karin (2017). Parallellbok NUMMER 9 Matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 978-8203402968. 132 s.
• Hole, Arne; Jensen, Renate; Tellefsen, Helga Kufaas & Wallace, Anne Karin (2016). Nummer 10, Lærerens bok. Aschehoug & Co. ISBN 9788203344985. 500 s.
• Hole, Arne; Jensen, Renate; Tellefsen, Helga Kufaas & Wallace, Anne Karin (2016). Nummer 10 Matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 9788203344961. 500 s.
• Tellefsen, Helga Kufaas; Hole, Arne; Wallace, Anne Karin & Jensen, Renate (2016). Forenklet, Nummer 8, Matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 9788203400667. 152 s.
• Tellefsen, Helga Kufaas; Hole, Arne; Wallace, Anne Karin & Jensen, Renate (2015). Nummer 9, Lærerens bok. Aschehoug & Co. ISBN 9788203344954. 400 s.
• Hole, Arne; Jensen, Renate; Tellefsen, Helga Kufaas & Wallace, Anne Karin (2015). Nummer 9 Matematikk for ungdomstrinnet. Ascehoug. ISBN 9788203344930. 400 s.
• Tellefsen, Helga Kufaas; Hole, Arne; Wallace, Anne Karin & Jensen, Renate (2014). Nummer 8, Lærerens bok. Aschehoug & Co. ISBN 978-8203344923. 416 s.
• Hole, Arne; Jensen, Renate; Tellefsen, Helga Kufaas & Wallace, Anne Karin (2014). Nummer 8 : matematikk for ungdomstrinnet. Aschehoug & Co. ISBN 9788203344909. 416 s.
• Wallace, Anne Karin (2009). Regneark i grunnskolen : mellomtrinnet. Landslaget for matematikk i skolen. ISBN 9788291999173. 42 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Wallace, Anne Karin (2014). Bruk av regneark - eleverfaringer. Tangenten - Tidsskrift for matematikkundervisning. ISSN 0802-8192. 25(3), s. 17–22.
• Aarseth, Turid; Wallace, Anne Karin & Berg, Celia (2011). IKT i skolen - tidstjuv og hjelper. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 169, s. 26–26.
• Wallace, Anne Karin (2009). Strekkoder og kombinatorikk. I Settemsdal, May Renate (Red.), Novemberkonferansen 2009 : "Statistikk og sannsynlighetsregning" / red. May Renate Settemsdal. Nasjonalt senter for matematikk i undervisningen. ISSN 8247160641. s. 37–47.
• Wallace, Anne Karin (2009). Strekkoder og kombinatorikk.
• Wallace, Anne Karin (2008). Digital kompetanse ved starten av videregående skole.
• Wallace, Anne Karin & Bø, Ola (2008). Digital kompetanse en kilde til distraksjon. ?.
• Wallace, Anne Karin & Bø, Ola (2008). Digital dannelse en kilde til distraksjon? ?. s. 2008–2.
• Wallace, Anne Karin & Bø, Ola (2007). Digital kompetanse hos nye elever i videregående skole.
• Wallace, Anne Karin (2006). Bruk av RFID-teknologi som interaksjonsverktøy i museum, en litteraturstudie.
• Wallace, Anne Karin (2005). Presentasjon av logistikk ved hjelp av RFID i Sandnes museum.
• Wallace, Anne Karin (2004). Hvor kommer hamburgeren min fra? Om sporing av mat fra bonden til forbrukeren.
• Wallace, Anne Karin & Olsen, Kai A. (2003). Tidsfleksibel studieplan : praksisorienterte programmeringskurs, erfaringer fra en ny studieplan ved IT-studiene, Høgskolen i Molde.
• Molka-Danielsen, Judith Ann & Wallace, Anne Karin (2003). Internett... Hvor er du?
• Wallace, Anne Karin & Olsen, Kai A. (2003). Can every student succeed in higher education? Introducing time differentiation and "follow-up" courses to a curriculum in Informatics. Vis sammendrag

  In this paper we introduce a concept of time differentiation and follow-up courses, the idea being to let students choose their own learning curve. For example, by postponing the a theoretical course a year by inserting a practical follow-up course before it, a weak student can get a better training and understanding of basic concepts before new theoretical topics are introduced. Good students can choose courses in their “normal” order, thus the cost of accommodating both groups are minor. These ideas have been tried at the Informatics program at Molde University College, Norway. We include some preliminary results based on two years experience with the new curriculum.

• Amdal, Arne & Wallace, Anne Karin (2001). Lærebokvurdering: Eureka. ?. 12(1), s. 35–38.
• Amdal, Arne & Wallace, Anne Karin (2001). Lærebokvurdering: Matematikk. ?. 12(1), s. 32–35.
• Amdal, Arne & Wallace, Anne Karin (2001). Lærebokvurdering: Arven fra Pytagoras. ?. 12(2), s. 39–40.
• Amdal, Arne & Wallace, Anne Karin (2001). Lærebokvurdering: Formel og fakta. ?. 12(2), s. 37–39.
• Amdal, Arne & Wallace, Anne Karin (2000). Lærebokvurdering: Sinus. ?. 11(4), s. 48–51.
• Berg, Celia M.; Wallace, Anne Karin & Aarseth, Turid (2012). IKT som hjelper og tidstyv i videregående skole : elevperspektiv på bruk av IKT i norsk og realfag. Høgskolen i Molde. Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-141-6.
• Wallace, Anne Karin & Bø, Ola (2004). Opplæring av hjelpelærere ved Institutt for informatikk Høgskolen i Molde. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-043-5. Vis sammendrag

  Hjelpelærere brukes i mange av kursene ved Institutt for informatikk, spesielt på store begynnerkurs. Behovet for pedagogisk opplæring av hjelpelærere ble aktualisert i og med at Kvalitetsreformen vektlegger mange av de læringsaktivitetene som helt eller delvis er ivaretatt av denne gruppa, nemlig faglig veiledning og tilbakemelding i form av formativ vurdering. Det undervisningsopplegget som beskrives i denne rapporten er gjennomført høsten 2003 som et prosjekt med økonomisk støtte fra høgskolens kvalitetsutviklingsmidler.

Se alle arbeider i Cristin