Ingeborg Ulvund

• Vasset, Frøydis Perny; Ulvund, Ingeborg & Sundal, Hildegunn (2024). Methods to learn clinical pediatric nursing for nurse students. I David, Liliana (Red.), Nursing studies : a path to success. IntechOpen. ISSN 978-0-85466-244-9. doi: 10.5772/intechopen.1004207. Vis sammendrag

  It is useful to learn about somatically ill children when implementing project-based learning. The students interview children’s nurses/parents with sick children and this enables/strengthens the students’ learning. Students learned pediatric nursing after completing the pediatric project, which is part of the nursing program. Some students learned in an international clinical placement in a pediatric ward. Combined learning from inside and outside educational institutions is useful. How can nursing students learn pediatric nursing in nursing education in the future, with large cohorts of nurses and few internships? This chapter is composed of several studies, both quantitative studies with questionnaires from 159 nursing students and qualitative studies with individual interviews of 18 nursing students after international clinical placement in a pediatric ward and eight nurses who had an international clinical placement in a pediatric ward as nurse students. And some studies about simulation in nursing studies and studies about clinical practice in other countries.

• Ulvund, Ingeborg; Dadi, Gezahegn Bekele & Gutteberg, Anne (2023). ‘I am struggling to survive’–limited living conditions increase the burden of HIV: A qualitative study. Global Public Health. ISSN 1744-1692. 18(1). doi: 10.1080/17441692.2023.2280049. Vis sammendrag

  The human immunodeficiency virus (HIV) continues to have life-limiting health consequences for many individuals and remains a significant threat to global public health. This qualitative study explores the experiences of people living with HIV in Sidama, Ethiopia. Interviews with 19 adults recruited from an HIV outpatient clinic were conducted using a semi-structured interview guide. The analysis method used was systematic text condensation. The results reveal that an HIV diagnosis triggered strong emotions. Economic concerns, stigma, and discrimination also increased the burden of a diagnosis, which could lead to a loss of income or housing. Consequently, informants’ ability to maintain a regular life and receive social and psychological support was reduced. Religious faith provided strength to informants, though they stated that some religious leaders do not support antiretroviral therapy. Understanding the everyday challenges of people living with HIV is crucial for health professionals and health programme developers working to promote health and enable people to follow their recommended course of treatment. Person-centred care is recommended. In particular, the poorest should receive attention. It is also crucial to reduce stigma and discriminatory attitudes towards people living with HIV and to motivate faith leaders to prevent HIV stigma and support antiretroviral therapy.

• Ulvund, Ingeborg; Dadi, Gezahegn Bekele & Sundal, Hildegunn (2022). Nurses benefit from international clinical placement as nurse students : a qualitative study. Nurse Education Today. ISSN 0260-6917. 121(February), s. 1–6. doi: 10.1016/j.nedt.2022.105663. Vis sammendrag

  Background: A goal of studying abroad is increased cultural knowledge as well as strengthening the participants' disposition for active participation in society and in future careers. Empirical studies have shown a positive impact on nursing students', but little is known about the effects of international clinical placement on professional nursing. The aim was to investigate nurses' experiences after participating in international clinical placement as students, and how the stay influences their future career as professional nurses. Design: Qualitative design, and a hermeneutic phenomenological approach. Methods: Individual semi-structured interviews were conducted with a sample of eight nurses who had participated in an international clinical placement as nursing students and worked for at least two years as nurses. The participants were students at one University College in Norway. The data analysis method was inspired by Max van Manen's thematic analysis. Results: The international clinical placement promoted personal and professional development of importance to professional nursing practice. The informants benefited from increased global and cultural awareness and noted that mastering the emotional challenges during the placement strengthen their ability to manage demanding situations in nursing work. The students evaluated guided reflection before, during and after the stay to contributing to learning outcome. Conclusion: The potential for increased global and cultural competence and personal and professional development is high in international clinical placements. If the opportunity is taken, the participants' future careers can be affected in a way that benefits patients and colleagues. We recommend that educators and supervisors of students on international clinical placements should facilitate guided reflection to the participating students. Keywords: international clinical, placement, nursing, reflection, cultural competence, professional development

• Sundal, Hildegunn & Ulvund, Ingeborg (2022). Experiences after international clinical placement as nursing students in a paediatric ward. Nurse Education in Practice. ISSN 1471-5953. 66(January), s. 1–5. doi: 10.1016/j.nepr.2022.103512. Vis sammendrag

  Aim: The aim of this study is to investigate nurses’ experiences after participating in an international clinical placement programme as nursing students while staying for one to three weeks in a paediatric ward. Background: Student mobilisation is expected to increase the quality of education. Hence, offering international clinical placement programme in low- and high-income countries is a commonly used learning activity in bachelor programmes in nursing. Many studies have mainly examined the general experiences gained from international clinical placement programme but have not specifically focussed on the setting of paediatric wards in hospitals. Nursing students are required to acquire knowledge of paediatric nursing with children as patients. Design and method: In this qualitative study, a hermeneutic, phenomenological approach was adopted. Data were collected through individual interviews with eight nurses after they participated in an international clinical placement programme as nursing students in a paediatric ward. Results: Meetings with children’s destinies as patients were overwhelming, being an observer provided insights into and an overview of paediatric nursing, access to the resources required for treating children is limited, nurses had a different role and parents had an extended caring role. Conclusion: All participants gained knowledge of children as patients at a hospital and also gained knowledge of the parents’ and nurses’ roles and the treatment methods of various diseases that are relevant to paediatric nursing. This helped provide them with the cultural knowledge, awareness and sensitivity required, given the contrasting situation at their home country. Keywords: nurse, nursing students, international clinical placement, paediatric nursing

• Hauge, Kari Johanne Westad; Bakken, Hege; Brask, Ole David; Gutteberg, Anne; Malones, Bente Dale & Ulvund, Ingeborg (2019). Are Norwegian mentors failing to fail nursing students? Nurse Education in Practice. ISSN 1471-5953. 36, s. 64–70. doi: 10.1016/j.nepr.2019.03.002. Vis sammendrag

  It is highly important that nursing students are well educated and become safe and competent practitioners. This article presents the findings from a quantitative study investigating if Norwegian mentors fail to fail nursing students not achieving the learning outcomes in clinical studies in the bachelor's programme in nursing, in addition to the factors influencing their decisions. A survey was conducted among nurse mentors in hospital- and home-based nursing care in two Norwegian municipalities, and 561 nurses answered the questionnaire. The findings indicate that mentors sometimes fail to fail nursing students in clinical studies. Important factors influencing this decision were that the students did not put the patient's life at risk and that the mentors gave the student the benefit of the doubt. The mentors in our study thought that failing to fail students was not related to personal challenges and burdens. They also felt a lack of support from the educational institution. The findings suggest some future directions for nurse education programmes. The training of mentors, especially in managing failing students, and better support from liaison lecturers from the educational institution are important. It is also suggested that nurse education programmes together with mentors discuss the distinction between unsafe practices and learning outcomes for clinical studies. Keywords: failing to fail, student nurse, mentors, survey

• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Bachmann, Liv; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth & Grønvik, Cecilie K Utheim [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Lar praksisveiledere sykepleierstudenter bestå praksisstudier uten oppnådd læringsutbytte? . Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 33(1), s. 23–39. doi: 10.18261/issn.1903-2285-2019-01-03. Vis sammendrag

  Hensikten med pilotstudien var å vurdere reliabiliteten og validiteten til et nyutviklet spørreskjema om fenomenet bestått på feil grunnlag.

• Mordal, Elin; Vatne, Solfrid; Agafari, Hirut Gemeda; Tsegaye, Meseret & Ulvund, Ingeborg (2018). Women’s childbearing location preferences in South Ethiopia : a qualitative study. Health Care for Women International. ISSN 0739-9332. 40(2), s. 138–157. doi: 10.1080/07399332.2018.1526287. Vis sammendrag

  Maternal mortality is unacceptably high in developing countries, and maternal health care service utilization is associated with improved maternal outcomes. We shed light on conditions that influence women’s preferences for childbirth location. Based on a qualitative descriptive design, 25 interviews were conducted with women of childbearing age in Southern Ethiopia in 2015. Previous experience of complications was the most common reason for using skilled attendants at the next childbirth. In addition, women’s limited decision-making authority and knowledge, as well as the quality of health care services and infrastructure, influenced childbirth location preferences. Home birth is still the norm, but there is growing interest in using health facilities and skilled attendants.

• Grønvik, Cecilie K Utheim; Ulvund, Ingeborg & Bjørkly, Stål (2018). Videreutdanning gjør sykepleiere bedre rustet til å arbeide kunnskapsbasert. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 13. doi: 10.4220/Sykepleienf.2018.69520. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Norske helsemyndigheter forventer at helsetjenesten er kunnskapsbasert. For å møte denne forventningen etablerte Høgskolen i Molde en videreutdanning i kunnskapsbasert praksis (KBP) i 2009. Hensikt: Å kartlegge hvorvidt videreutdanning i KBP bidro til at sykepleiere endret holdning og atferd til KBP.  Metode: Tverrsnittsstudie med pretest–posttest-design. Sykepleiere (n = 62) besvarte spørreskjemaene KBP holdningsskala og KBP implementeringsskala ved oppstart (n = 56) og avslutning (n = 55) av en videreutdanning i KBP.  Resultat: Svarprosenten var 90,3 ved pretest og 88,7 ved posttest. Svarfordelingene til begge spørreskjemaene hadde god indre konsistens. Det vil si at sykepleierne ikke brukte skjemaene på en tilfeldig eller upålitelig måte. Endringen mellom pretest og posttest var statistisk signifikant for 5 av 16 påstander i KBP holdningsskala og for 10 av 18 påstander i KBP implementeringsskala. Konklusjon: Resultatene indikerer at videreutdanningen styrket sykepleiernes positive holdning til KBP. Sykepleierne rapporterte avslutningsvis om økt aktivitet knyttet til de fire første trinnene i KBP. Siden studien ikke undersøkte sykepleiernes praksis, gir den ikke svar på hvorvidt praksisen ble mer kunnskapsbasert. Nøkkelord: sykepleiere, holdninger, atferd, kunnskapsbasert praksis, pretest-posttest-design

• Ulvund, Ingeborg; Rokstad, Anne Marie Mork & Vatne, Solfrid (2017). Incident reporting – a difficult balancing act. (Translation of "Varsling av avvik – en vanskelig balansekunst"). Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. doi: 10.4220/sykepleienf.2016.58904en. Vis sammendrag

  Background: Although health authorities expect patient safety incidents to be reported, research shows that such incidents are underreported, and the reasons for this are currently being debated. Knowledge is needed on the factors that promote and inhibit incident reporting in the health services. Objectives: To describe factors that influence midwives’ and mental health nurses’ decisions on whether or not to report adverse incidents. Method: The study has a quantitative design. Data were collected using a self-administered written questionnaire. The respondents were midwives and mental health nurses (n = 133). Main results: The majority of informants were familiar with the procedures for reporting adverse incidents, but had more knowledge of the procedures for reporting clinical errors than unethical practice. The main motivation for reporting such incidents was to avoid harm to patients. However, the informants’ own interests or the interests of their work colleagues affected the decision of whether or not to report. Conclusion: The midwives and mental health nurses highly prioritised the patients’ rights. Still, reporting adverse incidents is complicated and is influenced by cultural and organisational factors.

• Ulvund, Ingeborg & Mordal, Elin (2017). The impact of short term clinical placement in a developing country on nursing students : a qualitative descriptive study. Nurse Education Today. ISSN 0260-6917. 55(August), s. 96–100. doi: 10.1016/j.nedt.2017.05.013. Vis sammendrag

  Background: Offering nursing students' international clinical placement during the educational program is one response to meet the need of cultural competence among nurses. This paper provides insight into the impact of clinical placement, in a developing country, on third year nursing students. In the study we investigated how short term international clinical placement impacted Norwegian nursing students' development of cultural competency. Design and Methods: In this study we utilised a qualitative descriptive design and used individual interviews with eighteen Norwegian nursing students who had all participated in an international clinical placement. The data were analysed using the principles of systematic text condensation. Results: In spite the international clinical placement only was four weeks, the findings suggested that real life experience culturally awakened the students and forced an ongoing process developing cultural competence. However, it is important to give students time to reflection. Conclusions: Although increased cultural awareness and a growing cultural competence was identified by the students undertaking international clinical placement, further research is required. It is important to investigate the best methods to support the students' reflection such that the experiences lead to learning. Keywords: cultural competency, international clinical placement, nursing students, developing country

• Ulvund, Ingeborg; Rokstad, Anne Marie Mork & Vatne, Solfrid (2016). Varsling av avvik – en vanskelig balansekunst. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. doi: 10.4220/Sykepleienf.2016.58904. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Helsemyndighetene forventer at avvik meldes. Likevel viser forskning at avvik underrapporteres, og det diskuteres hvorfor. Det er behov for kunnskap om faktorer som fremmer og hemmer avviksrapportering i helsetjenesten. Hensikt: Studien tar sikte på å beskrive faktorer som påvirker jordmødres og psykiatriske sykepleieres varsling av avvik. Metode: Studien har et kvantitativt design. Vi samlet inn data ved å bruke et egenutfylt spørreskjema. Utvalget består av jordmødre og psykiatriske sykepleiere (n = 133). Resultat: De fleste kjente til prosedyrer for avvikshåndtering på egen arbeidsplass, men flere kjente til prosedyrer for varsling av kliniske feil enn for uetisk praksis. Den viktigste grunnen til å varsle var å hindre at pasienter skades. Før de varslet, vurderte mange også om varslingen kunne bli en belastning for dem selv eller en kollega. Konklusjon: Tendensen var at jordmødre og psykiatriske sykepleiere prioriterte pasientens rettigheter høyt. Varsling av avvik utløste kompliserte vurderinger som ble påvirket av kulturelle og organisatoriske forhold.

• Ulvund, Ingeborg; Dale, Karl Yngvar & Ødegård, Atle (2015). Skal – skal ikke : jordmødre og psykiatriske sykepleieres erfaringer med varsling av avvik. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 11(2), s. 86–96. doi: 10.7557/14.3714. Vis sammendrag

  Patient Safety has a high priority on the national and international health care agenda. The incidence of adverse events is estimated to be too high and for a variety of reasons, a fair amount of such events are not reported. Hence, the aim of this study was to explore how midwives and mental health nurses experience and deal with adverse events. The study had a qualitative approach. Semi-structured interviews were conducted with 25 midwives and mental health nurses. The data analysis strategy was systematic text condensation. Two primary themes emerged from the interviews: a) Nurses have a moral obligation to report, and b) Adverse events puts the individual in a difficult situation. The findings suggest developing a clearer understanding of the relationship between individual and organizational factors. In addition, management is proposed as the key factor in establishing good practice for reporting. More research is required in order to understand the psychosocial aspects of reporting adverse events, and the dynamics involved in professional decision-making in patient safety activities.

• Ulvund, Ingeborg (2010). Fødselssmerte og smertelindring. I Tegnander, Eva (Red.), Jordmorboka : ansvar, funksjon og arbeidsområde. Akribe Forlag. ISSN 978-82-7950-113-8. s. 439–455.
• Ulvund, Ingeborg (2010). Psykiske, sosiale og sosioøkonomiske endringer i svangerskapet. I Tegnander, Eva (Red.), Jordmorboka : ansvar, funksjon og arbeidsområde. Akribe Forlag. ISSN 978-82-7950-113-8. s. 276–287.
• Ulvund, Ingeborg (2008). Sykepleie til pasienter med gynekologiske sykdommer, Klinisk sykepleie / Unni Knutstad (red.). Akribe Forlag. s. 679–737.

Se alle arbeider i Cristin

• Sundal, Hildegunn; Ulvund, Ingeborg; Orøy, Aud Jorun & Alteren, Johanne (2023). 35 forskere deltok på helsefaglig fenomenologi-seminar på Molde campus. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Ulvund, Ingeborg & Angell, Linn Inger S. (2023). Ny masterutdanning starter i Kristiansund. [Avis]. Tidens Krav .
• Ulvund, Ingeborg & Sundal, Hildegunn (2022). Sykepleieres utbytte av kliniske studier som sykepleierstudent på en barneavdeling i et lavinntektsland. Vis sammendrag

  Begrunnelsen for å tilby internasjonale utvekslingsopphold for studenter er å øke kvaliteten på utdanningene. En vanlig læringsaktivitet på bachelorstudier i sykepleie er kliniske praksis i helse- og omsorgstjenesten. Tidligere studier har i hovedsak undersøkt de generelle erfaringene fra internasjonale kliniske utvekslingsprogram og har ikke spesifikt fokusert på erfaringer fra en barneavdelinger i sykehus. For sykepleierstudenter er det et krav at de tilegner seg kunnskap om barnesykepleie med barn som pasienter. Hensikten med studien er å undersøke sykepleieres erfaringer etter å ha deltatt i et internasjonalt utvekslingsprogram som sykepleierstudenter. Læringsaktivitetene omfattet en til to uker på en pediatrisk avdeling på et sykehus. I denne kvalitative studien ble en hermeneutisk, fenomenologisk tilnærming benyttet. Datainnsamlingen ble gjennomført ved individuelle intervjuer med åtte sykepleiere etter at de hadde deltatt i et internasjonalt utvekslingsprogram som sykepleierstudenter og hatt kliniske praksis på en barneavdeling. Funnene var at sykepleiere som studenter hadde opplevd «sterke møter med syke barn, fått innsikt i ukjente sykdommer og behandlinger og at personalet gjorde sitt beste». Studiens konklusjoner var: Studentene tilegnet seg kunnskap om barn som pasienter ved sykehus og behandlingsmetoder for ulike sykdommer som er relevante for barnesykepleie. Ved å sammenligne de nye erfaringene med erfaringer fra hjemlandet tilegnet studentene seg også kulturell kunnskap, bevissthet og sensitivitet. Denne kunnskapen benytter de i møte med pasienter som kommer fra andre land og gjør kunnskapen relevant og bærekraftig og er en nyskaping i det norske samfunnet med stor grad av innvandring.

• Sundal, Hildegunn & Ulvund, Ingeborg (2022). International clinical placement as nursing students in a paediatric ward - registered nurses’ experiences.
• Ulvund, Ingeborg & Steinholt, Leif (2021). Viktig at noe skjer : har forsket på meldekultur i helsevesenet. [Avis]. Helgeland Blad.
• Mordal, Elin; Vatne, Solfrid; Agafari, Hirut Gemeda; Tsegaye, Meseret & Ulvund, Ingeborg (2019). Women’s childbearing location preferences in Southern Ethiopia : a qualitative study.
• Ulvund, Ingeborg & Mordal, Elin (2017). The impact of short term clinical placement in a developing country on nursing students : a qualitative descriptive study. I ., , (Red.), 38th International Conference on Nursing and Healthcare : October 16-18, 2017, New York, USA : Proceedings. OMICS International.
• Ulvund, Ingeborg (2017). Fødselssmerte og smertelindring. I Brunstad, Anne & Tegnander, Eva (Red.), Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde. 2. utgave. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-48431-6.
• Ulvund, Ingeborg (2017). Psykiske,sosial og sosioøkonomiske utfordringer i svangerskapet. I Brunstad, Anne & Tegnander, Eva (Red.), Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde. 2. utgave. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-48431-6.
• Ulvund, Ingeborg & Mordal, Elin (2017). The impact of short term clinical placement in a developing country on nursing students : a qualitative descriptive study.
• Brask, Ole David; Ulvund, Ingeborg; Hauge, Kari Johanne Westad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Heggdal, Wenche Mongstad & Inderhaug, Hans [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2017). Praksisveiledere i sykepleiepraksis: Slippes studenter igjennom,som burde ha strøket?
• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Grønvik, Cecilie K Utheim; Julnes, Signe Gunn; Bachmann, Liv & Bakken, Hege [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2017). Unngår praksisveiledere å stryke sykepleierstudenter i praksisstudier?
• Ulvund, Ingeborg & Mordal, Elin (2016). I Etiopia er fødsel farlig. Sykepleien. ISSN 0802-9768.
• Mordal, Elin & Ulvund, Ingeborg (2016). I Etiopia er fødsel farlig. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Ulvund, Ingeborg & Grønvik, Cecilie K Utheim (2016). Lærer å jobbe kunnskapsbasert : videreutdanning i kunnskapsbasert praksis holder mål . Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. s. 44–47. doi: 10.4220/Sykepleiens.2016.57518. Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer og diskuterer en evaluering av en videreutdanning i kunnskapsbasert praksis, som i hovedtrekk viste at studentene var godt fornøyde med utdanningen som helhet.

• Ulvund, Ingeborg (2013). Sykepleie til pasienter med gynekologiske lidelser. I Knutstad, Unni (Red.), Utøvelse av klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-41033-9. s. 679–738.
• Ulvund, Ingeborg (2012). Sykepleierstudenter anbefaler praksisstudier i sør.
• Ulvund, Ingeborg (2012). Skal –Skal ikke.
• Ulvund, Ingeborg & Vatne, Solfrid (2016). Varsling og unnlatt varsling av avvik i helsetjenesten : en studie blant jordmødre og psykiatriske sykepleiere i Australia og Norge. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Helsetjenesten skal tilby en sikker tjeneste av god kvalitet, likevel skades pasienter som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på det samme. Internasjonalt er det anslått at avvik forekommer ved ti prosent av sykehusinnleggelsene og at halvparten av hendelsene kunne vært unngått. Et av virkemidlene i pasientsikkerhetsarbeidet er avviksrapportering med påfølgende læring av feil. På den andre siden har det vært påpekt at avvik underrapporteres og at det i helsetjenesten mangles kunnskap om hvorfor helsepersonell unnlater å varsle avvik. Hensikten med dette prosjektet var å belyse et utvalg australske og norske jordmødre og psykiatriske sykepleieres erfaringer med og overveielser i tilknytting til varsling av avvik.   Studien hadde både et kvantitativt og kvalitativt forskningsdesign. Tilsammen 528 jordmødre og psykiatriske sykepleiere i Australia og Norge besvarte et spørreskjema. Flere jordmødre enn psykiatriske sykepleiere, og flere kvinner enn menn deltok i studien. I den norske kvalitative studien ble 25 informanter intervjuet, 8 psykiatriske sykepleiere og syv jordmødre. De fleste kjente til prosedyrer for avvikshåndtering på egen arbeidsplass, men flere kjente til prosedyrer for varsling av kliniske feil enn for uetisk praksis. Den viktigste grunnen til å varsle var å hindre at pasienter skades. I den kvalitative delen av studien kom det fram at informantene oppfattet det som en del av sin yrkesfunksjon å være pasienters talsperson og å varsle avvik. Både i det kvantitative og kvalitative datamaterialet kommer det imidlertid også fram at både det å forårsake et avvik, og å varsle det, forbindes med personlig og profesjonell risiko, noe som igjen kunne forhindre varsling. Tendensen var at selv om jordmødre og psykiatriske sykepleiere prioriterte pasientens rettigheter høyt utløste avvik kompliserte vurderinger der avgjørelsen om å varsle eller ikke ble påvirket av personlige, kulturelle og organisatoriske forhold. Det er viktig med en kultur for åpenhet om avvik og varsling samt støtte til de involverte uten tildeling av skyld eller fare for sanksjoner.

• Grønvik, Cecilie K Utheim & Ulvund, Ingeborg (2016). Etablering, gjennomføring og evaluering av videreutdanning i kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Molde. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-260-6. Vis sammendrag

  Kunnskapsbasert praksis fremheves som et tiltak for å sikre kvalitet i helse-tjenesten. Helse­myndighetene forventer at helsetjenesten tar avgjørelser basert på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak. Utdanningsinstitusjoner som utdanner helsepersonell, forventer at studentenes kliniske veiledere arbeider kunnskapsbasert (KBP). For at dette skal innfris anbefaler forskning at helsepersonell styrker egen kompetanse i å anvende forskning i egen praksis. På bakgrunn av dette startet Høgskolen i Molde, i samarbeid med Helse Møre og Romsdal, et videreutdanningstilbud i KBP for helsepersonell med tre-årig profesjonsutdanning. Videreutdanningen ble forankret i praksisfeltet og organisert rundt fagringer. Det pedagogiske fundamentet var sosiokulturelt læringssyn, andragogikk og CASP-modellen. Studentene evaluerte seminardagene og progresjon i fagringarbeidet summativt på slutten av hver seminardag. Videreutdanningens organisering og pedagogiske tilrettelegging ble evaluert etter siste seminardag ved bruk av et egenutviklet spørreskjema. I tillegg besvarte studentene KBP implementeringsskala og KBP holdningsskala ved oppstart og avslutning av videreutdanningen. Evalueringen viste at studentene var godt fornøyd med det totale læringsutbytte av videreutdanning. Siden studentene hadde ulik forkunnskap knyttet til innhenting av forskningsbasert kunnskap bidro dette til ujevnt utbytte av opplæringen knyttet til systematiske databasesøk. Det kom frem at studentene ble mer motivert til bruk av forskningsresultat i egen praksis, men erfarte at det ikke var nok å kun heve individuell kompetanse for å lykkes med det. Studentene påpekte at kultur og tilgang på ressurser på arbeidsplassen er av betydning for implementering av kunnskapsbasert praksis. For å nå målet om en kunnskapsbasert helsetjeneste, kreves det at den enkelte organisasjon har dette som et prioritert satsningsområde og setter av nødvendige ressurser.

• Skrove, Guri Kaurstad; Oterhals, Geir; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidstilbud blant barn og unge med innvandrerforeldre. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-209-5.
• Skrove, Guri Kaurstad; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge i Kristiansund : levekårsprosjektet i Kristiansund. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Prosjektet ble initiert av Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune. Hensikten med prosjektet var å tegne et bilde av hvordan barns og unges fritid i Kristiansund arter seg, både blant barn med innvandrerforeldre og barn og unge med norske foreldre. Prosjektet har også sett på innvandrerforeldres syn på barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og hvordan dette stemmer overens med barn og unges syn på slik deltakelse. Prosjektet skulle utvikle et kunnskapsgrunnlag om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge med innvandrerforeldre, som i etterkant videreføres i et nytt prosjekt som skal bidra til å styrke og utvikle samhandling om rekruttering, inkludering og deltakelse av denne gruppen barn og unge i frivillige lag og organisasjoner. Vi fant at barn og unge av innvandrere deltar i noe mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn og unge med en eller to norske foreldre. De mest markante forskjellene i deltakelse mellom gruppene finner vi i andel barn og unge som aldri har deltatt, denne er langt større blant barn og unge av innvandrere, og i andel jenter som deltar, den er lavere blant barn og unge av innvandrere enn i de andre to gruppene. Fotball er den klart mest populære fritidsaktiviteten blant barn og unge i Kristiansund, etterfulgt av dans. Det er småforskjeller mellom gruppene i forhold til hvilke aktiviteter de deltar på. I intervju med foreldrene kom det fram at økonomi, informasjon og transport/avstand til aktivitetene er de mest avgjørende faktorene for barnas deltakelse. Disse resultatene skal nå brukes videre i utviklingen av en partnerskapsavtale mellom frivillig, privat og offentlig sektor for tilrettelegging og rekruttering av utsatte barn og unge. Prosjektet er finansiert av Kristiansund kommune og forprosjektmidler fra VRI Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune og Norges Forskningsråd).

• Fillingsnes, Anne Berit; Sandøy, Marit & Ulvund, Ingeborg (2011). Ny praksismodell i sykehjem : rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Molde kommune, Kristiansund kommune og Høgskolen i Molde. Møreforsking Molde. ISSN 978-82-7830-162-3. Vis sammendrag

  BAKGRUNN: Klinisk praksis er en sentral læringsarena på bachelorstudiet i sykepleie. Kvaliteten på praksisstudiene har stor betydningen for studentenes samlede læringsutbytte. Med støtte i et sosiokulturelt læringssyn har praksislærere, sykepleiere fra praksis og studenter sammen utviklet, gjennomført og evaluert en ny modell for 1.års-studentenes kliniske praksis i sykehjem. Sentrale element i den nye modellen var samarbeidslæring, praksiskoordinator i stedet for kontaktsykepleier, refleksjonsgrupper i stedet for veiledningsdag med lærer og tett kontakt mellom lærer, student og praksiskoordinator. Hensikten var å bedre legge til rette for læring i praksis, bidra til kunnskapsutvikling om læring i praksis og fremme samarbeidet mellom høgskole og praksisfeltet. METODE: Arbeidet ble planlagt, gjennomført og evaluert med støtte i sentrale element fra aksjonsforskning. Arbeidsprosess og ny modell ble evaluert via spørreskjema, gruppemøter og gjennomgang av referat og arbeidsnotat. Både kvantitative og kvalitative data ble innsamlet. RESULTATET: Positiv opplevelse av det første møtet og tett kontakt mellom praksis og høgskole ble fremhevet som utviklende for læringsklima og motiverende for både studenter og veiledere. Studentene opplevde at dette sammen med refleksjonsgruppemøter og progresjonsstiger la godt til rette for oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene. Flere studenter på samme avdeling utvidet læringspotensialet. Praksiskoordinatorene opplevde det som svært nyttig å delta i planleggingen av praksisperioden og på refleksjonsgruppemøtene. Det var også nyttig for egen praksis. Tid til samarbeid og veiledning øker kvalitet og motivasjon. KONKLUSJON: Modellen oppfattes å fremme evnen til selvstendig problemløsning og kritisk refleksjon hos studentene. Praksiskoordinater opplevde at deltakelse i planlegging og samarbeid om veiledningen var positivt både for kvaliteten på veiledning og egen praksis som sykepleier. Øremerkede tid til samarbeid og veileding er viktig.

• Ulvund, Ingeborg (2005). Når far forteller om fødsel - en fenomenologisk studie av fedres opplevelse av å være med på fødsel for første gang. Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Norges tekniske vitenskapelige universitet, NTNU.

Se alle arbeider i Cristin