Kristin Røvik

• Sæbjørnsen, Siv Elin Nord; Hean, Sarah Catherine Patricia Duff; Røvik, Kristin; Larsen, Bjørn Kjetil & Ødegård, Atle (2021). Do we need the users voice : An empirical research example comparing views of service providers and ex-prisoners : Implications for practice. I Hean, Sarah Catherine Patricia Duff; Johnsen, Berit; Kloetzer, Laure & Kajamaa, Anu (Red.), Improving interagency collaboration, innovation and learning in criminal justice systems. Supporting offender rehabilitation. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030706616. s. 375–399. doi: 10.1007/978-3-030-70661-6_15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  User involvement in service development is seen as important to the credibility of these interventions but involving prisoners or ex-prisoners in this process can be problematic because of the vulnerability of this group as well as security issues. Questions arise as whether front line workers can instead reflect the perspectives of their clients accurately during service development events. Further, we query whether an alignment of perspectives is important for effective professional-prisoner relationships and offender self-efficacy when engaging in rehabilitation and reintegration programmes. To explore these questions, this chapter, in a case study third sector mentorship organisation, compares and contrasts the views of ex-prisoners and their mentors. Q methodology is employed to make this comparison. We find that mentors perspectives are most in tune with the most pessimistic perspectives of their clients: the most lonely, indigent and ill group of the exoffenders they work with. They do not share the optimistic views that characterise other groups of offenders in receipt of their service. The chapter explores the implications of these different views for exoffenders, their mentors and the participation of the offender in service innovation.

Se alle arbeider i Cristin

• Røvik, Kristin (2022). Hvem avgjør deltakelse i forskningen? Inkludering av sårbare og utsatte grupper i forskning. Vernepleier.no.
• Røvik, Kristin (2022). Når fengselssoningen styres av markedslogikker. Fontene. Et tidsskrift for Fellesorganisasjonen (FO).
• Oterhals, Ole Magnus; Korsvik, Iver Valved; Røvik, Kristin; Bakken, Hege & Hagen, Rigmor Sjaastad (2020). Det er ikke verden og oss, det er alle - i ett samfunn. [Avis]. Romsdals Budstikke.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Røvik, Kristin & Straume, Solveig (2018). Stang ut for økonomisk inkludering i idretten? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 38–39.
• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nerbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2019). Forebygging av økonomisk eksklusjon i norsk fotball. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-254-3. Vis sammendrag

  I 2016 fikk NFF økonomisk støtte fra UEFA (HatTrick Investment Programme) til et prosjekt som omhandlet inkludering. Første steg var en studie som ser på norske fotballklubbers arbeid med inkludering av henholdsvis flyktninger og barn og unge i lavinntektsfamilier. Denne rapporten omhandler sistnevnte gruppe. Et overordnet mål har vært å se på hvordan norske fotballklubber samarbeider med ulike aktører for å oppnå visjonen om «fotball for alle» i sine lokalmiljø. Spesifikt har en gjennom studiet forsøkt å kartlegge forholdet mellom klubbene, fotballkretsene, idrettskretsene, kommunen og andre offentlige aktører som skoler, flyktningetjeneste og andre i fire utvalgte kretser i Norge. Muligheter og utfordringer i samarbeidet mellom de ulike aktørene har blitt gitt særlig fokus. Undersøkelsen viser at norske fotballklubber ser ut til å forstå, akseptere og er enige i visjonen om «fotball for alle». Resultatene reflekterer at de som er engasjert i klubbene anerkjenner samfunnets forventninger til frivillige organisasjoner og idrettslag som inkluderingsarenaer, og dermed at de gjennom sine verv eller stillinger i fotballen også innehar et samfunnsansvar for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier. Hovedbarrieren for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier i norske fotballklubber er naturlig nok økonomi. Klubbene er bevisste på dette, og derfor er det vanligste tiltaket klubbene har overfor denne gruppen, å gi økonomisk støtte i form av reduserte medlems- og treningsavgifter eller til deltagelse på turneringer og turer organisert av klubben. Klubbene oppgir at en hovedutfordring er å identifisere og komme i kontakt med barn og unge i lavinntektsfamilier. Klubbene mistenker at mange barn og unge i lavinntektsfamilier ikke begynner med fotball på grunn av kostnadsnivået, og at det også er en medvirkende årsak til at de slutter med fotball. Noen av barrierene kan løses gjennom økonomiske tilskuddsordninger og støtte til klubbene. De viktigste tiltakene og løsningene krever imidlertid god samhandling mellom klubbene og sentrale aktører. Klubbene har likevel manglende kjennskap til støtteordninger som tilfaller denne målgruppen. Resultatene peker ut kommunens flyktningetjeneste og skolene som de viktigste samarbeidspartene til klubbene, selv om også flere av de andre aktørene er svært viktige. Dette illustrerer at klubbenes arbeid med inkludering av bar og unge fra lavinntektsfamilier går hånd i hånd med inkludering av flyktninger. Idretts- og fotballkrets og fylkeskommune er også viktige tilretteleggere for samhandling om inkludering mellom klubber og andre aktører. Et overordnet og viktig funn er at gode planer og strategier bidrar til å gjøre samarbeidet mer effektivt og målrettet. Undersøkelsen viser derfor behovet for en systemorientert tilnærming til inkluderingsarbeidet. I klubber som har utviklet og implementert et system, blir inkluderingen mindre personavhengig. Et klubbdrevet systematisk inkluderingsarbeid er sterkere, mer holdbart og mindre tilfeldig enn om det er trenerdrevet og personavhengig.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nerbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Prevention of economic exclusion in Norwegian football . Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-249-9. Vis sammendrag

  In 2016, the NFF received funding from the UEFA HatTrick Investment Programme for a project within the area of social inclusion. The first part of the project was to conduct a study looking at two related topics within this area: the inclusion of refugees in football clubs as well as prevention of economic exclusion in football clubs. This report concerns the latter topic. An overall objective of the study has been to investigate the way Norwegian football clubs are cooperating with various stakeholders to achieve the goal of “Football for all” in their respective local communities. Specifically, the focus of the study is the cooperation between stakeholders such as regional football federations (RFFs), football clubs (FCs), municipalities, public agencies, schools and others, and assess which challenges and possibilities present themselves in the relationship between the abovementioned actors. Data were gathered through semi structured in-depth interviews (N=41) with various stakeholders including representatives from soccer clubs, refugee reception centres and/or public refugee services, regional soccer federations, regional sport confederations, municipality representatives, schools, NFF and voluntary organisations. Based on the findings from the interviews, an online survey was distributed to Norwegian soccer clubs (N=279), requesting data regarding the clubs formal systems, funding of inclusion projects, experiences in working with cooperating partners as well as best practices. One general finding from both the qualitative and quantitative data is the importance of club systems and structures. It is evident that those clubs whom adopt a broad systematic approach to inclusion often achieve more success in including refugees in their FC. A club-driven (system) perspective on inclusion, rather than a coach-driven (individual) perspective, enables inclusion initiatives to be sustainable. The main barrier for inclusion of children in low-income families in Norwegian football clubs is economy. Clubs realise that, and consequently the most recurring thing that clubs in the study do to support children in low-income families, is to reduce the fees for participation or to provide financial support for going to tournaments and trips organised by the club. Clubs also struggle to identify children in low-income families, and are unsure how to reach the target group. The clubs in the study are saying they suspect that children may drop out of football because of economic reasons, but that they do not know if that is the reason. Another challenge for many clubs is a lack of knowledge of funding opportunities for support aimed at children from low-income families. The two most frequent collaborators for the clubs in working with inclusion of children in low-income families, are schools and refugee services in the municipalities. In regard to the latter, it is evident that the FC’s work for inclusion of children in low-income families goes hand in hand with refugee inclusion. It is a general request from the stakeholders that the FCs have clear strategies, in order to make the partnership(s) as efficient as possible, and inclusion through football as apt as possible for the target groups. Again, it is evident that a systematic approach to inclusion in the clubs is a highly recommended strategy.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nærbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Inkludering av flyktninger i norske fotballklubber. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-247-5. Vis sammendrag

  Norsk fotball er basert på visjonen «Fotball for alle». Norges Fotballforbund (NFF) skal virkeliggjøre denne visjonen gjennom sitt inkluderingsarbeid og legge forholdene til rette for at alle som vil, skal få delta i fotballen. NFF og UEFA skal i samarbeid utvikle mer kunnskap om fotball for flyktninger i Norge (beboere på flyktningmottak og nybosatte). Målet er å bedre kunne bistå kretser og klubber som ønsker å jobbe med flyktninger og integrering. I 2016 fikk NFF økonomisk støtte fra UEFA (HatTrick Investment Programme) til et fireårsprosjekt. Første steg var en studie som ser nærmere på samarbeidet mellom krets/klubb og det offentlige (som kommuner og skoler), men også andre aktører som flyktningmottak og frivillige organisasjoner. Denne rapporten omhandler inkludering av flyktninger i fotballklubben. Undersøkelsen viser at norske fotballklubber ser ut til å forstå, akseptere og er enige i visjonen om «Fotball for alle». Resultatene reflekterer at de som er engasjert i klubbene anerkjenner samfunnets forventninger til frivillige organisasjoner og idrettslag som inkluderingsarenaer, og dermed at de gjennom sine verv eller stillinger i fotballen også innehar et samfunnsansvar for inkludering av flyktninger. Selv om mange av de samme barrierene for inkludering går igjen, er det ingen enkle eller standardiserte løsninger på disse. Hver region og hver klubb er ulik både med hensyn til størrelse, ressurser og til en viss grad også utfordringer. Det er likevel et suksesskriterium å ha et klubbdrevet system for inkludering. I klubber som har utviklet og implementert et system, blir inkluderingen mindre personavhengig. Et klubbdrevet systematisk inkluderingsarbeid er sterkere, mer holdbart og mindre tilfeldig enn om det er trenerdrevet og personavhengig. Utfordringer knyttet til inkludering kan oppsummeres som barrierer innen kommunikasjon- og språk, kultur, manglende fotballerfaring, kjønn, økonomi, transport og praktiske og strukturelle barrierer. Noen av disse kan løses gjennom økonomiske tilskuddsordninger og støtte til klubbene. De viktigste tiltakene og løsningene krever imidlertid god samhandling mellom klubbene og sentrale aktører. Resultatene peker ut kommunens flyktningetjeneste og skolene som de viktigste samarbeidspartene til klubbene, selv om også flere av de andre aktørene er svært viktige. Idretts- og fotballkrets og fylkeskommune er viktige tilretteleggere for samhandling om inkludering mellom klubber og andre aktører. Et overordnet og viktig funn er at gode planer og strategier bidrar til å gjøre samarbeidet mer effektivt og målrettet. Undersøkelsen viser derfor behovet for en systemorientert tilnærming til inkluderingsarbeidet.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nærbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Inclusion of refugees in Norwegian football clubs. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-238-3.

Se alle arbeider i Cristin