Inger Helen Solheim

• Solheim, Inger Helen & Makuu, Mariana Josephat (2023). The relations between Tanzanian cultural practices and understanding of the terms respect and human rights. I Sæbjørnsen, Siv Elin Nord; Makuu, Mariana Josephat & Ødegård, Atle (Red.), Change agents : an interprofessional book about children with disabilities in Tanzania and Norway. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-05790-3. s. 131–143. doi: 10.18261/9788215057903-23-07. Vis sammendrag

  The meanings of “human rights” and “respect” are not necessarily universal. Local cultural traditions and collectivistic values result in different cultural practices than those based upon an individualistic mindset. We highlight the importance of exploring the diversity of knowledge that exists in order to implement the UN rights for the betterment of children with special needs in Tanzanian society the Tanzanian way.

• Solheim, Inger Helen (2011). Brukermedvirkning og begrepets implementering i en studie av ”Identitet, kropp og hverdagsliv i ett folkehelseperspektiv”. I Rönnmark, Lars (Red.), Brukarens roll i välfärdsforskning och utvecklingsarbete. Högskolan i Borås. ISSN 978-91-85659-78-4. s. 55–58.

Se alle arbeider i Cristin

• Sæbjørnsen, Siv Elin Nord; Bromstad, Thrine Marie Nøst & Solheim, Inger Helen (2019). Reciprocal student exchange and international collaboration for improvement of life quality for children with special needs in Tanzania.
• Rønning, Solrun Brenk; Hoemsnes, Helene; Solheim, Inger Helen; Orøy, Aud Jorun & Dale, Karl Yngvar (2018). Kan økt kompetanse imøtekomme behov i regionen? Åndalsnes Avis.
• Rønning, Solrun Brenk; Hoemsnes, Helene; Solheim, Inger Helen; Orøy, Aud Jorun & Dale, Karl Yngvar (2018). Kan økt kompetanse imøtekomme behov i regionen? Tidens Krav.
• Rønning, Solrun Brenk; Hoemsnes, Helene; Solheim, Inger Helen; Orøy, Aud Jorun & Dale, Karl Yngvar (2018). Kan økt kompetanse imøtekomme behov i regionen? : nasjonale føringer for kompetanse innen helse- sosial og velferdstjenester er tydelige. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Solheim, Inger Helen & Bromstad, Thrine Marie Nøst (2018). Kunnskap kan redusere avvik og øke livskvalitet. Tidens Krav.
• Solheim, Inger Helen & Bromstad, Thrine Marie Nøst (2018). Kunnskap kan redusere avvik og øke livskvalitet. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 34–35. Vis sammendrag

  Kommunenen får stadig flere og mer komplekse oppgaver å ta seg av, og kravene til kvalitet øker på alle områder

• Solheim, Inger Helen (2011). Identity, body and everyday life in a public health perspective.
• Solheim, Inger Helen (2009). Identitet, kropp og hverdagsliv i et folkehelseperspektiv.
• Solheim, Inger Helen (2013). Identitet, kropp og hverdagsliv i et folkelig perspektiv : og erfaringskunnskapens plass innen folkehelsetenkningen . Karlstads universitet. Fakulteten för humaniora och samhällsvetenskap, Institutionen för sociala och psykologiska studier. ISSN 9789170634802. Vis sammendrag

  De siste tiårene har vekten økt i den norske befolkningen. Stortingsmelding nr 16 ”Resept for et sunnere Norge” uttrykker uro for denne utviklingen og definerer viktige satsningsområder for å hindre en økning i antallet diabetes 2 og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Satsningsområdene beskrevet over er alle basert på og dokumentert ved statistiske undersøkelser. Hovedtendensen i anbefalingene har som utgangspunkt at overvekt og fedme er assosiert med noe negativt og problematisk. Denne avhandlingens fokus er den subjektive selvoppfatningen til både normalvektige og overvektige. Hensikten er å avdekke den kollektive forståelsen av helse og et godt liv i et lokalsamfunn med overvektsutfordringer i befolkningen. Avhandlingen søker å belyse hvordan vektøkning i det norske samfunnet påvirker individers selvbilde og kroppsforståelse, og hvordan dette speiles på lokalsamfunnsnivå. Et lokalsamfunn i Sør-Norge (”Libygda”), definert av media rundt tusenårsskiftet som den mest overvektige kommunen i Norge, danner utgangspunktet for denne studien. Metoder som feltarbeid, deltagende observasjon, flerstegs fokusgruppeintervju, individuelle intervjuer (alt uført i ”Libygda”) blir benyttet. Hovedfokuset i de metodiske tilnærmingene er en nedenfra-og-opp inngang inspirert av handlingsorientert forskningssamarbeid, hvor både forsker og deltakere sammen søker ny innsikt og erfaringskunnskap om individuell og kollektiv helseoppfatning, kroppsforståelse og identitet. Datamaterialet blir analysert i lys av livsformteori, sosial kapital og andre relevante samfunnsvitenskapelige teorier. Metodiske og teoretiske tilnærminger innen folkehelsearbeidet er ofte knyttet til helseforskningen, mens denne avhandlingen har et samfunnsvitenskapelig (sosiologi og sosialantropologi) utgangspunkt. Avhandlingens perspektiv søker å komplementere tradisjonell helseforskning med en erfaringsbasert tilnærming til folkehelsevitenskapen. Avhandlingen beskriver hvordan erfaringsbaserte og folkelige perspektiver på helse og kropp lever side om side med den medisinske og folkehelsevitenskaplige. Dette innebærer at det eksisterer en parallell forståelse av virkeligheten, som sjelden blir tillagt vekt eller fokusert av helsepersonell eller akademia. Hvis folkehelsearbeid skal få større innflytelse og gjennomslagskraft i menneskers hverdagsliv, må disse erfaringsbaserte og folkelige perspektivene inkluderes av fagfolk.

Se alle arbeider i Cristin