Trude Fløystad Eines

• Malones, Bente Dale; Melbye, Marita Christina Susanne; Eines, Trude Fløystad & Alteren, Johanne (2023). Alternative Clinical Practice During the COVID-19 Pandemic: A Qualitative Study of Nursing Students’ Potential Loss of Experience. Sage Open Nursing. ISSN 2377-9608. 9, s. 1–9. doi: 10.1177/23779608231178066. Vis sammendrag

  Introduction: During the COVID-19 pandemic, the lockdown of nursing institutions changed nursing students’ learning conditions in clinical practice. They were removed from their ordinary clinical practice and isolated in their homes for one week before resuming an alternative clinical practice. Owing to the changed learning conditions, nursing students had to readjust and find new and different solutions to manage their own learning. Objectives: This study aimed to investigate the impact of removing first-year nursing students from clinical practice during the COVID-19 pandemic on their perceived learning and development. Methods: A qualitative descriptive and interpretative design based on group and individual interviews was used. Eleven first-year nursing students from a university college in Norway participated in the study. They were interviewed from their homes, after completing their first 10-week clinical practice. Three group interviews and two individual interviews were recorded using the digital live video aid Zoom and analyzed using systematic text condensation. Results: The main theme “loss of experience,” summarized how the nursing students experienced their first clinical practice during the COVID-19 lockdown. The nursing students shifted from a predictable to an unpredictable clinical practice without supervision from the nurse supervisor or the nurse educator. The organization and planning of the practice were left to the students, who bore the responsibility of achieving the learning outcomes. Three categories were identified: unpredictable learning situations, compensating learning activities, and achieving learning outcomes. Conclusions: Nursing students faced difficulties in their first clinical practice during the COVID-19 lockdown, which made a challenging study situation. Too much autonomy and responsibility for their own learning reinforced a loss of experience. The uncertainty of the study situation potentially harmed their professional development, learning outcomes, and self-efficacy, especially concerning basic nursing skills.

• Hean, Sarah Catherine Patricia Duff; Sæbjørnsen, Siv Elin Nord; Eines, Trude Fløystad & Grønvik, Cecilie Katrine Utheim (2023). Mentoring after prison : recognition as a tool for reflection. British Journal of Community Justice. ISSN 1475-0279. doi: 10.48411/64p1-5802. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many organisations offer mentoring schemes to support people leaving prison and resettle back into the community. Mentorship relationships are complex but despite this, there remains limited theoretical and/or research informed tools to guide mentorship practices and hereby the success of ex-prisoner mentorship. The aim of the paper is to contribute to this shortfall by presenting a theoretically informed framework to assist reflection on mentorship practices and the mentorship relationship: the Recognition Reflection Framework (RRF). The framework has potential to provide mentors with a tool to reflect on ex-prisoners´ need for recognition of worth if they are to desist from crime. The paper describes the theoretical development and preliminary validation of this reflection framework, underpinned by a strengths-based mentoring approach, and developed through the merger of concepts from recognition theory, person centred care and therapeutic alliances. We present this framework as a means through which mentors can reflect on how they may specifically contribute to secondary and tertiary desistance, as well as reflect on ways they can personally develop a constructive mentor-client relationship.

• Grønvik, Cecilie Katrine Utheim; Storm, Marianne & Eines, Trude Fløystad (2023). Virtuell avdeling : en modell for økt helsefremming i primærhelsetjenesten? I Storm, Marianne & Willumsen, Anna Elisabeth (Red.), Deltakelse : et helsefremmende perspektiv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245037722. s. 255–268.
• Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2023). Interprofessional collaboration in a community virtual ward : a focus group study. Scandinavian Journal of Caring Sciences. ISSN 0283-9318. 37(3), s. 677–686. doi: 10.1111/scs.13152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: The problem of a lack of nurses is expected to worsen in the future. With an ever-increasing number of elderly patients with multimorbidity and a shortage of healthcare professionals, primary care must innovatively organise their services to offer more sustainable healthcare services. Organising healthcare services in a community virtual ward has been found to improve the quality of life for vulnerable elderly populations. Aim: The aim of the study was to explore healthcare professionals' experiences of interprofessional collaboration in care for patients with multimorbidity in a community virtual ward in the Norwegian context. Methods: Focus group interviews were conducted in this qualitative exploratory study. A purposive sample of 17 healthcare professionals working in a community virtual ward in Norway was interviewed. Data were analysed using thematic analysis. Results: The study results show that healthcare professionals recognise a need for patient involvement in the community virtual ward to offer more sustainable healthcare services at home. Furthermore, the results show how healthcare professionals experience the use of assessment tools and whiteboard meetings as useful tools for facilitating interprofessional collaboration. The study results also describe how interprofessional and holistic follow-up with patients with multimorbidity contributes to increased focus on health promotion in the community virtual ward. Conclusion: We found that interprofessional collaboration in community virtual wards may be a sustainable way of organising healthcare services for patients with multimorbidity living at home. Interprofessional collaboration with a patient-centred and health promotion approach, seems to increase the quality of the follow-up for patients with multimorbidity living at home. Additionally, mutual interprofessional trust and respect seems to be essential for making use of the unique expertise of different professions in the follow-up for patients with multimorbidity. In the future, both the patient's voice and opinion of their next of kin should be considered in the development of more sustainable homecare services.

• Eines, Trude Fløystad; Bliksvær, Trond & Ødegård, Atle (2023). Sykehjem i utvikling : hva med tjenestedesign? I Rokstad, Anne Marie Mork; Anvik, Cecilie Høj & Ødegård, Atle (Red.), Sykehjemmet : hjem, helseinstitusjon og arbeidsplass. Fagbokforlaget. ISSN 9788245033137. s. 157–170. Vis sammendrag

  Sykehjemmet er en kompleks institusjon, og skal dekke mange behov og funksjoner. Utfordringene knyttet til mennesker i en livsfase hvor de trenger avansert helsehjelp, omsorg og andre forhold, er mange og sammensatte. Nettopp derfor er det er viktig å beskrive og forstå sykehjem med forskjellige faglige blikk, som får fram ulike aspekter og dimensjoner ved sykehjemmet. Forfatterne ønsker å bidra til en bred forståelse både av hva et sykehjem er, og hvilke utfordringer sektoren står overfor. Boka er en tverrfaglig vitenskapelig antologi. De fagfellevurderte kapitlene viser et mangfold av faglige perspektiver som gir innspill til hvordan vi kan planlegge for fremtidige behov og kompetanse, og utvikle sykehjemmet i tråd med disse. Et felles mål for boken er å gi et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å skape best mulig tjenestekvalitet i sykehjem. Dette er viktig både for de som skal bo i sykehjem, for pårørende og for de ansatte. Målgruppen for boka er profesjonelle utøvere innen helse- og sosialfagene, herunder alle som arbeider i sykehjem og studenter. Undervisningspersonell i universiteter og høgskoler, ansatte i administrasjon og ledelse, samt pårørende vil også kunne finne boka interessant. Anne Marie Mork Rokstad er professor ved Høgskolen i Molde og seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier med klinisk erfaring fra alderspsykiatri og har en doktorgrad på temaet implementering av personsentrert omsorg i sykehjem. Videre forskning har blant annet vært knyttet til dagaktivitetstilbud, forebygging av risikofaktorer for kognitiv svikt og behov hos personer med demens. Cecilie Høj Anvik er professor i velferdssosiologi ved Nord universitet. Hennes forskningsfelt er utsatte grupper og tjenester innenfor velferdsstaten, med særlig tematisk innretning mot institusjonsbasert eldreomsorg, unge i sårbare livssituasjoner og funksjonshemning. Anvik har en doktorgrad i sosialantropologi fra NTNU. Atle Ødegård er psykologspesialist i Helse Møre og Romsdal HF (Avdeling for Spesialisert habilitering) og professor ved Høgskolen i Molde. Forskningsinteressene hans er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning, samt utvikling av ny forskningsmetodikk innenfor disse feltene. Han er tilknyttet Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og har også en professor II-stilling ved Nordlandsforskning der han har spesielt fokus på innovasjon i offentlig sektor.

• Eines, Trude Fløystad; Kieczka, Emilia Anna; Klungnes, Sunniva Helén; Johnsen, Trond Are & Grønvik, Cecilie K Utheim (2022). Adolescents’ experiences living with type 1 diabetes mellitus : a scoping review. Nordic journal of nursing research. ISSN 2057-1585. s. 1–9. doi: 10.1177/20571585221132652. Vis sammendrag

  It is estimated that 1.1 million children and adolescents worldwide currently live with type 1 diabetes mellitus (T1DM), and the occurrence of T1DM is increasing worldwide. The aim of this scoping review was to explore adolescents’ experiences living with T1DM. This scoping review is reported in line with the PRISMA ScR checklist and undertaken using the steps recommended by Kazi et al. Database searches were conducted in Ovid Medline, Ovid Nursing, CINAHL and Google Scholar. A total of 12 studies were included and thematically analysed. The adolescents experienced negative emotions, such as fear, anxiety, irritation, sadness and feeling different from their peers, which disrupted their lives. Adapted support from parents, friends and healthcare professionals is crucial for adolescents coping with T1DM. Diabetes specialist nurses (DSNs) and further research should address medical treatment and consider the psychological aspects of adolescents living with T1DM that affect their self-identity and self-confidence. Keywords: type 1 diabetes mellitus, adolescents, experiences, scoping review

• Malones, Bente Dale; Bergum, Inger Elisabeth; Inderhaug, Hans Gunder; Heggdal, Wenche Mongstad & Eines, Trude Fløystad (2022). Hva kreves for å stryke sykepleierstudenter i praksis som ikke har oppnådd nødvendig læringsutbytte? : en kvalitativ studie. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 18(2), s. 1–14. doi: 10.7557/14.5544. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange sykepleiestudenter består kliniske praksisstudier selv om de ikke har oppnådd forventet læringsutbytte. Hensikten med denne studien var å belyse hvilke grunner praksisveiledere beskriver for å stryke sykepleiestudenter i deres kliniske praksisstudier. Datamaterialet fra et åpent spørsmål i et spørreskjema, ble analysert ut fra Malteruds modell for tekstkondensering. Studien viser: 1) Studenters manglende interesse og initiativ er en viktig grunn til å ikke bestå kliniske praksisstudier, 2) Praksisveilederne vektlegger at studenter har evne til å søke og motta veiledning, 3) Alvorlige feil som grunnlag for å ikke bestå praksis, 4) Praksisveilederes beskrivelser av samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Praksisveiledere har behov for å samarbeide tett med praksislærer i sin vurdering av sykepleiestudenter og i tillegg har de et behov for vurderingsverktøy som bygger på en felles forståelse mellom akademia og praksis. Det er behov for å trygge praksisveiledere med økt formell veilederkompetanse.

• Malones, Bente Dale; Kallmyr, Sindre Sylte; Hage, Vera & Eines, Trude Fløystad (2021). How hospitalized patients evaluate and report their pain together with nurses: A scoping review. Nordic journal of nursing research. ISSN 2057-1585. 41(4), s. 197–206. doi: 10.1177/20571585211013480. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pain assessment tools are often used by patients to report their pain and by health professionals to assess patients’ reported pain. Although valid and reliable assessment of pain is essential for high-quality clinical care, there are still many patients who experience inappropriate pain management. The aim of this scoping review is to examine an overview of how hospitalized patients evaluate and report their pain in collaboration with nurses. Systematic searches were conducted, and ten research articles were included using the PRISMA guidelines for scoping reviews. Content analysis revealed four main themes: 1) the relationship between the patient and nurse is an important factor of how hospitalized patients evaluate and report their post-surgery pain, 2) the patient’s feelings of inconsistency in how pain assessments are administered by nurses, 3) the challenge of hospitalized patients reporting post-surgery pain numerically, and 4) previous experiences and attitudes affect how hospitalized patients report their pain. Pain assessment tools are suitable for nurses to observe and assess pain in patients. Nevertheless, just using pain assessment tools is not sufficient for nurses to obtain a comprehensive clinical picture of each individual patient with pain. Keywords: pain, pain assessment tools, post-surgery, scoping review

• Engelseth, Per; White, Brian Emery; Mundal, Ingunn Pernille; Eines, Trude Fløystad & Kritchanchai, Duangpun (2020). Systems modelling to support the complex nature of healthcare services. Health and Technology. ISSN 2190-7188. 11(1), s. 193–209. doi: 10.1007/s12553-020-00504-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Healthcare is a service commonly associated with lacking performance in relation to output and the economy of production. Contingency theory and complex systems thinking are approaches here combined to study the logistics of healthcare service fows. Contingency theory directs attention to networked interdependencies while complex systems thinking concerns process emergence and fexible resource use in supporting logistics. This hybrid form of analysis gives conceptual direction to information technology development and use to support the logistics of healthcare services. Three small examples of healthcare service as logistics processes in their as-is state are provided and analysed based on the developed analytical framework. These illustrate in detail what exemplifes complexity in this industry. Given the inherently complex nature of many types of healthcare services, this discussion concerns how to conceptually model information systems in healthcare services as a complex system. This chosen complexity-sensitive approach of service logistics constitutes a basis for information technology enabled healthcare service development sensitive to this type of service provision directing focus to the emergent features of healthcare service needs. It is also a basis for further investigation into this topic of information technology use to support the inherent logistical complexity of healthcare services.

• Måløy, Elfrid; Grønvik, Cecilie K Utheim; Eines, Trude Fløystad & Vatne, Solfrid (2020). Studenters erfaringer med videreutdanning i tjenestedesign for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 10(4), s. 292–304. doi: 10.18261/issn.1892-2686-2020-04-07. Vis sammendrag

  Helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor nye utfordringer med en økning i andelen eldre med komplekse sykdommer. Helse- og omsorgstjenestene har kontinuerlig fokus på kvalitet, men er blitt kritisert for å ikke ivareta brukermedvirkning på en tilfredsstillende måte. Tjenestedesign er en metodikk som kan bidra til å øke brukermedvirkning. Med det som utgangspunkt, ble det etablert en videreutdanning i tjenestedesign for å øke helsepersonells kompetanse. Hensikten med studien var å belyse studenters erfaringer med videreutdanning i tjenestedesign for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Studien har et beskrivende design med en kvalitativ tilnærming og bruk av fokusgruppeintervju. Data ble analysert med utgangspunkt i Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Funnene viser at studentene ønsket en metodikk som kan bidra til økt brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten. Studentene erfarte at studentaktive læringsformer bidro til motivasjon og engasjement i læringsprosessen. De erfarte at brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid bidro til mer brukertilpassede løsninger. Studentene ga uttrykk for at verktøyene de lærte, var til god hjelp for å identifisere brukere og pasienters reelle behov. Tjenestedesign kan derfor være en egnet metodikk for å øke brukermedvirkning, noe som kan bidra til forbedret kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Nøkkelord: brukermedvirkning, fokusgruppeintervju, læringsutbytte, studentaktive læringsformer, tverrprofesjonelt samarbeid

• Eines, Trude Fløystad; Løfaldli, Bjarte Bye & Ødegård, Atle (2020). Helseinnovasjonssenteret – et kommunesamarbeid om forskning, tjenesteutvikling og innovasjon. I Willumsen, Elisabeth & Ødegård, Atle (Red.), Samskaping : sosial innovasjon for helse og velferd. Universitetsforlaget. ISSN 9788215034089. s. 131–146.
• Skaret, Claudine; Lykkeslet, Else & Eines, Trude Fløystad (2020). Fagkunnskap på godt og vondt - helsepersonell som pårørende til egne alvorlig syke barn på sykehus, en kvalitativ studie. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 16(1), s. 1–15. doi: 10.7557/14.4669. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Funnene i denne studien viser at helsepersonells egen fagkompetanse påvirker deres rolle som pårørende til egne alvorlig syke barn.

• Eines, Trude Fløystad; Angelo, Elin & Vatne, Solfrid (2019). Discourse analysis of health providers’ experiences using service design. Nursing Open. ISSN 2054-1058. 6(1), s. 84–92. doi: 10.1002/nop2.191. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Municipal healthcare organizations are facing increasing challenges to developing more cost‐effective organizations and services, particularly in nursing homes. The background for this article is an attempt in this concern; implementing service design in a nursing home. Aim: The aim of the study is to explore nurses and nurse assistants' experiences using service design in a nursing home. Design: A qualitative design was applied. Method: Data were collected through focus group interviews with 17 nurses and nurse assistants in 2015. Thematic discourse analysis was conducted to analyse their discussed experiences. Results: The employees had positive attitudes towards incorporating a service design approach that focused on the patients' needs, which thus encouraged creative solutions and promoted employee involvement. The study shows that involving service designers and employees in the entire process, from planning to implementation of new and innovative solutions, requires closer collaboration between the service designers, managers, and employees to achieve the final goal. We consider that the results of this study will be of relevance to the future development of health care and nursing in nursing homes.

• Eines, Trude Fløystad; Måløy, Elfrid & Ødegård, Atle (2018). Investigating the utility of medication reviews amongst elderly home care patients in Norway : an interprofessional perspective. Journal of Interprofessional Education & Practice. ISSN 2405-4526. 13(December), s. 83–89. doi: 10.1016/j.xjep.2018.09.001. Vis sammendrag

  Background: Age-related changes in pharmacokinetics and pharmacodynamics, together with comorbidity and polypharmacy, require increased attention to handling medications of elderly patients receiving home care services. Because more care is taking place in the home, more health services will be needed within community health instead of at hospitals, especially for elderly patients. Increased transitions between hospitals and home may increase risks of medication errors due to a lack of accurate monitoring and interprofessional miscommunication. Interprofessional medication reviews (IMRs) are proposed to improve prescription practices. Purpose: This study aimed to a) describe aspects of collaboration during IMR processes and b) explore how IMRs may contribute to strengthening service delivery for elderly home care patients. Method: Two focus group interviews with general physicians (GPs) and nurses working in interprofessional teams running medication reviews amongst 15 elderly home care patients were conducted. Data were subjected to thematic analyses to generate findings. Results: Two main themes emerged: i) patient safety and ii) working effectively together. Both nurses and GPs highlighted IMRs as necessary to increase patient safety and the quality of home care health services. They particularly emphasised the need for closer interprofessional communication and collaboration to exchange complementary competence and skills. Conclusions: IMRs may be an effective approach to maintaining safety for increasing numbers of elderly patients cared for in their homes. For professionals to develop high-functioning teams when patients’ medications are rapidly changing, it is crucial to use effective communication channels. Keywords: medication review, interprofessional, collaboration, focus group interviews, patient safety

• Eines, Trude Fløystad & Vatne, Solfrid (2018). Nurses and nurse assistants’ experiences with using a design thinking approach to innovation in a nursing home. Journal of Nursing Management. ISSN 0966-0429. 26(4), s. 425–431. doi: 10.1111/jonm.12559. Vis sammendrag

  Aim: The aim of this study was to evaluate nurses’ and nurse assistants’ experiences with a design thinking approach to innovation used in a nursing home in Norway. Background: A design thinking approach to innovation that focuses on users’ needs can be employed to address many of the challenges facing health care providers in a field facing a growing ageing population, complex diseases and financial shortfalls. Evaluation: This study is based on a thematic analysis of four focus group interviews with nurses and nurse assistants (n = 23). Key issues: In the initial phase of developing the new service model, which included defining staff roles and responsibilities, participating nurses and nurse assistants felt engaged and motivated by the designers' inclusive and creative methods. However, during the new model's testing phase, they were critical of management's lack of involvement in the model`s implementation and therefore became less motivated about the project. Conclusion: The findings of the study highlight the importance of the designers cooperating with management and staff for the duration of the innovation process. Implications for nursing management Challenging innovation processes require strong managers who engage with designers, patients, staff and volunteers throughout all phases of an innovation process using a design thinking approach.

• Eines, Trude Fløystad & Dale, Karl Yngvar (2015). Challenges in the standardization of nursing education in Europe: A literature study focusing on the implementation of qualification frameworks. Nordic journal of nursing research. ISSN 2057-1585. 35(4), s. 235–240. doi: 10.1177/0107408315592768. Vis sammendrag

  Two European qualification frameworks for higher education have been developed over the past decades. One of the goals of these are to promote common descriptions of learning outcomes at various levels within higher education. This article describes a) how national qualification frameworks have been perceived within bachelor nursing education, and b) the correspondence between learning outcomes and assessment methods. Evidently, a key factor for success is that the governing entities create a climate for good cooperation within and between the education institutions. However, our findings suggest that the communication between the experts and the educational institutions, who worked with the development and implementation of the national qualifications frameworks, has been far from good enough. Furthermore, there is a need to develop valid criteria for nursing competence, which in turn, could be integrated into the QFs and the NQFs. In this manner, on might secure that nursing education will uphold and meet the highest standards in all educational systems across Europe. Keywords: assessment methods, higher education, learning outcomes, nursing students, qualification frameworks

• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim; Eines, Trude Fløystad & Ødegård, Atle (2015). Praksisveilederes opplevelse av et nytt veilednings- og vurderingsverktøy for sykepleierstudenter i praksis : en evalueringsstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 11(1), s. 122–136. doi: 10.7557/14.3484. Vis sammendrag

  Denne studien har belyst praksisveiledernes evaluering av progresjonsstigen basert på deres opplevelser med progresjonsstigen. Mye tyder på at praksisveilederne opplever progresjonsstigen som et nyttig veilednings- og vurderingsverktøy som viser fagdidaktisk retning i veiledning og vurdering av studentene i deres praksisstudier.

• Eines, Trude Fløystad & Thylén, Ingela (2012). Metodologiske og praktiske utfordringer ved bruk av fokusgrupper som forskningsmetode - med fokus på pårørende som informanter. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 8(1), s. 94–107. doi: 10.7557/14.2334. Vis sammendrag

  Hensikten med denne artikkelen er å belyse de metodologiske og praktiske utfordringene forskere vil kunne møte i prosessen når fokusgruppeintervju skal planlegges, gjennomføres og analyseres. Artikkelen omhandler egne erfaringer med pårørende som informanter, hvor metoden har mange fordeler. Likevel vil forskeren møte noen utfordringer når fokusgruppeintervju velges som forskningsmetode. Det er derfor viktig å fokusere på kompleksiteten i forskningsprosessen for å få et kvalitativt godt datamateriale. Ulike metodiske aspekt som troverdighet, pålitelighet, samstemmighet og overførbarhet vil bli diskutert i tillegg til diskusjon omkring interaksjonen i gruppene og mellom forskeren og deltakerne i fokusgruppene.

• Eines, Trude Fløystad & Lykkeslet, Else (2008). Hvilke forhold kan bidra til opplevelse av tillit i relasjon mellom helsepersonell og pårørende? Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 4(1), s. 65–77. Vis sammendrag

  Bakgrunnen for studien, er de relasjonelle utfordringene helsepersonell står ovenfor når de skal samarbeide med nære pårørende til langtidspasienter ved somatiske sykehjem. hensikten er å søke svar på hvilke forhold som kan bidra til utvikling av tillitsfulle relasjoner. Vi intervjuet 11 pårørende til pasienter ved en somatisk langtidsavdeling. Resultatet viser at helsepersonellets evne til å være tilgjengelige for pårørende, er viktig for etablering av tillitsfulle relasjoner. For å utvikle tillitsfulle relasjoner, må det i tillegg skapes arenaer for lengre og dypere samtaler. Det må også fokuseres på innholdet og formen på dialogen når det settes av tid til pårørendesamtaler. I tillegg viser vår studie at de pårørende er opptatt av pleiernes faglige kompetanse som en viktig faktor for etablering av tillitsfulle relasjoner.

Se alle arbeider i Cristin

• Kristoffersen, Steinar; Neergaard, Kjell; Bjerknes, Victoria Bøklepp; Sagvik, Hilde; Fjørtoft, Martine Bang & Nes, Synnøve [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Nå blir det heltidsstudie for sykepleierstudenter i Kristiansund: - Dette tror jeg blir populært. [Avis]. Tidens Krav .
• Andøl, Maren Kroken; Sørdal, Maren; Eines, Trude Fløystad & Melbye, Marita Christina Susanne (2022). Sykepleiere ønsker mer kunnskap om sepsis. Sykepleien.no. 110, s. 1–9. doi: 10.4220/Sykepleiens.2022.88965. Vis sammendrag

  Hvis sykepleiere lærer å bruke kartleggingsverktøyet qSOFA, kan de identifisere tidlig utvikling av sepsis. Da kan de forhindre septisk sjokk hos pasienter. Hovedbudskap: Sykepleiere har ofte stor arbeidsbelastning og liten tilgang på ressurser og støtte. Det kan ha en negativ innvirkning på tidlig oppdagelse og behandling av sepsis. Mange sykepleiere har varierende kunnskapsnivå om sepsis og kartleggingsverktøyet Quick Sepsis Related Organ Failure Assessment (qSOFA). Mange sykepleiere ønsker derfor opplæring om sepsis på arbeidsplassen sin.

• Malones, Bente Dale & Eines, Trude Fløystad (2022). Bruk av skuespillere i simulering; en realistisk læringsaktivitet for sykepleierstudenter. Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 36(1), s. 57–69. doi: 10.18261/ks.36.1.6. Vis sammendrag

  Background: Guiding and informing patients and relatives is a central part of the nurse’s role. Therefore, nursing students have to plan and conduct guidance and information to actors who simulate patients with stoma, diabetes mellitus type 2, depression and manic disorder. Purpose: The purpose of this study was to describe third-year nursing students’ evaluation of using actors as patients in simulation as a learning activity guiding and informing patients. Methodology: Data was collected using an electronic questionnaire with open questions (n = 90) and analyzed using systematic text condensation. Findings: 1) Information and planning is important for achieving learning outcomes through simulation, 2) Using actors in the simulation contribute to learning in real situations and 3) Exchange of experiences and knowledge through reflection after simulation. Conclusion: The use of actors as patients in simulation learning activities help students to enter the role of nurse and forget that they are being observed. Keywords: collaboration, learning outcomes, practical skills, self-confidence, simulation

• Melbye, Marita Christina Susanne & Eines, Trude Fløystad (2022). Hvordan lære tverrprofesjonelt samarbeid? : evaluering av skyggepraksis som læringsaktivitet for sykepleiestudenter. Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 36(1), s. 45–56. doi: 10.18261/ks.36.1.5. Vis sammendrag

  Taking care of elderly patients with complex health issues requires a holistic approach to meet all their needs. Therefore, nurses working in nursing homes need to focus on interprofessional collaboration. The aim of the study is to examine how student nurses evaluate observing interprofessional collaboration as a learning activity during their first eight-week clinical practice in nursing homes in Norway. The data analysed included a descriptive analysis of how 19 student nurses reported their learning outcomes from interprofessional collaboration in a questionnaire. The study shows how observing interprofessional collaboration in nursing homes can help nursing students develop knowledge about the nurses’ role and identity in interprofessional collaboration. The study also shows the importance of using different types of learning activities related to interprofessional collaboration, which is a necessary aspect in how to offer health services of high quality. Keywords: collaboration, interprofessional, learning activities, nursing homes, nursing student

• Eines, Trude Fløystad; Bakk, Camilla; Jacobsen, Ingunn & Malones, Bente Dale (2021). Sykepleieres erfaringer med omsorg for pasienter i terminal fase på sykehjem – en litteraturstudie. Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 35(4), s. 323–333. doi: 10.18261/ISSN.1903-2285-2021-04-05. Vis sammendrag

  Background: An increasing number of people are ending their lives in nursing homes. Reforms in the health services are leading to nursing for patients with more complex health issues and a greater number of deaths in nursing homes nowadays. A shift of objective from curative to palliative care may lead to increased challenges among the nurses working in nursing homes. Aim: The aim of this study was to illuminate the nurses’ experiences with end-of-life care in nursing homes. Method: A review of high-quality journals published during the period 2009 to 2019 was performed. Findings: Findings highlight five main themes in current research trends on the nurses’ experiences with end-of-life care in nursing homes: 1) Competence and experiences – premises for high quality terminal care in nursing homes; 2) Nurses are working under pressure in challenging situations in nursing homes; 3) The relatives of terminal patients in nursing homes need care offered by professional health workers. Conclusion: The study shows a need for increased focus on education, knowledge and inter-professional collaboration in end-of-life care in nursing homes. Keywords: caring, end of life, literature review, nursing, nursing home

• Røskar, Ingrid Elisabeth Grøvdal; Haugen, May Britt; Eines, Trude Fløystad & Malones, Bente Dale (2021). Sykepleie til pasienter med fedme krever annet utstyr, flere ansatte og mer tid. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 109. doi: 10.4220/Sykepleiens.2021.86428. Vis sammendrag

  Sykepleiere møter mange utfordringer når de utøver sykepleie til pasienter med fedme. Sykepleien til denne pasientgruppen er fysisk krevende på grunn av tunge løft og risikofylte arbeidsstillinger, som gjør sykepleierne bekymret for sin egen helse. I tillegg opplever de at kommunikasjonen med pasientene er vanskelig fordi fedme er et tabubelagt tema, og fordi sykepleierne er redd for å såre eller støte pasientene.

• Hauvik, Stine; Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Digitale helsetjenester gir fare for utenforskap. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 22–23.
• Hauvik, Stine; Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Digitale helsetjenester gir fare for utenforskap. Tidens Krav.
• Furnes, Torjus & Eines, Trude Fløystad (2021). Å pleie covid-19-pasienter har vært en belastning for mange sykepleiere . Sykepleien. ISSN 0802-9768. 109. doi: 10.4220/Sykepleiens.2021.86581. Vis sammendrag

  Sykepleiere i frontlinjen under koronapandemien har søvnproblemer, symptomer på angst og depresjon og er redde for å smitte sine nærmeste.

• Eines, Trude Fløystad; Mundal, Ingunn Pernille & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Kan tjenestedesign bidra til økt medvirkning og involvering for pasienter og brukere på individnivå i helse- og omsorgstjenestene? Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 17(1), s. 1–13. doi: 10.7557/14.5482. Vis sammendrag

  Pasient – og brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som skal sikre pasienter og brukere økt innflytelse i helse og omsorgstjenesten. Forskning viser imidlertid at helsepersonell anvender en paternalistisk tilnærming i sin yrkesutøvelse, noe som truer pasienters rettigheter. Helsepersonell anbefales derfor å ta i bruk tjenestedesign som metodikk for å øke den reelle medvirkningen og involveringen av pasienter og brukere. Formålet med økt bruker- og pasientmedvirkning og involvering er å utvikle tjenester av høy kvalitet med utgangspunkt i brukernes behov. Behovsdrevne tjenester vil oppleves som nyttige og meningsfulle for brukerne. Det er derfor viktig at helsepersonell forstår verdien av brukermedvirkning i kvalitetsarbeid og tilegner seg kunnskap om tjenestedesign. Emneord (Nøkkelord): user participations, user involvement, service design, quality, evidence-based practice, brukermedvirkning, brukerinvolvering, tjenestedesign, kvalitet, kunnskapsbasert praksis

• Kvendbø, Marit Moe; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2021). Digitale møter gjør det lettere å lede i kommunehelsetjenesten. Sykepleien. ISSN 0802-9768. s. 1–13. Vis sammendrag

  Digitale plattformer bidro til at ledere i helse- og omsorgstjenesten opplevde å arbeide bedre, enklere og mer eektivt under koronapandemien. Lederne erfarte at digitale plattformer er nyttige til å dele informasjon og gir mulighet for mer tverrfaglig samarbeid. Erfaringene har redusert skepsisen til digitale verktøy. Det gir håp om at motstanden mot å implementere ny teknologi reduseres i fremtiden.

• Nyseter, Camilla; Røv, Ingeborg & Eines, Trude Fløystad (2021). Etterlatte etter selvmord har behov for profesjonell hjelp. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 109. Vis sammendrag

  Det er utfordrende for etterlatte etter selvmord å ta kontakt med hjelpeapparatet. Det er derfor nødvendig med et støtteapparat som ivaretar deres behov på en best mulig måte.

• Eines, Trude Fløystad; Glærum, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2020). Hvilke vurderinger må sykepleiere gjøre før velferdsteknologi tas i bruk? Sykepleien. ISSN 0802-9768. s. 1–12. doi: 10.4220/Sykepleiens.2020.81889.
• Brattøy, Siw Christine Sørvik; Rosvoll, Åshild & Eines, Trude Fløystad (2019). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 107. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.79774. Vis sammendrag

  Den teknologiske utviklingen de siste årene har bidratt til at ungdom er flittige brukere av sosiale og digitale verktøy. Befolkningsundersøkelser viser i tillegg en økning i psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser blant ungdom. Det er derfor viktig at helsesykepleiere og skolehelsetjenesten jobber med gode forebyggende tiltak rettet mot ungdom, og at ungdommen selv får bidra til å utforme tiltakene.

• Eines, Trude Fløystad; Rødal, Jorunn Hoås; Sandsmark, Maria & Grønvik, Cecilie K Utheim (2019). Tverrfaglig samarbeid ivaretar hjemmeboende multisyke pasienter bedre. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 107, s. 1–8. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.79244. Vis sammendrag

  Systematisk tverrprofesjonelt samarbeid om hvordan risikopasienter følges opp og vurderes, synes å være en smart måte å organisere hjemmebaserte tjenester på. I Smøla kommune kaller de dette en virtuell avdeling. Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende.

• Bergset, Susan; Nygård, Vibecke Vågøy; Sandbakk, Mari Mørkeset & Eines, Trude Fløystad (2019). Studentutviklet lydsensor ga bedre kommunikasjon mellom pasient og pleiere . Sykepleien. ISSN 0802-9768. 107. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.76718. Vis sammendrag

  I denne artikkelen beskriver vi hvordan videreutdanningsstudenter i velferdsteknologi benyttet metoden tjenestedesign som tilnærming i et forbedringsarbeid på et sykehjem. FAGUTVIKLING Studentutviklet lydsensor ga bedre kommunikasjon mellom pasient og pleiere Brukermedvirkning Kommunikasjon Omstilling Tjenestedesign Samhandling Hovedbudskap Vernepleier Hjemmetjenesten, Molde kommune Geriatrisk sykepleier Glomstua omsorgssenter, Molde kommune Tjenestedesigner Safepath Førsteamanuensis Høgskolen i Molde Forfattere Susan Bergset Vibecke Vågøy Nygård Mari Mørkeset Sandbakk Trude Fløystad Eines Studentene viser hvordan god involvering av pasienter kan skape endring og gi bedre løsninger i helse- og omsorgstjenestene. Den endelige løsningen vokste frem først når pasienter ble involvert i alle ledd i forbedringsprosessen. Nøkkelord: brukermedvirkning, kommunikasjon, omstilling, tjenestedesign, samhandling

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim & Sæbjørnsen, Siv Elin Nord (2019). Social reintegration of ex-prisoners in England. Vis sammendrag

  Background Ex-prisoners often face challenges related to a successful reintegration back into the community. Different criminal justice agencies support ex-prisoners, in a period when they have a high risk of recidivism. The aim of this paper is to examine newly released ex-prisoners experiences. Design/methodology/approachThis qualitative study is based on semi- structured interviews with six newly released ex-prisoners in England. We used a thematic content approach to analyse the data. Findings The ex-prisoners seemed to meet a range of barriers in the society, which could neg atively affect their way of coping with the situation. The findings indicate the ex-prisoners need of economic assistance, housing and social support provided by different parts of the criminal justice system in England. Conclusions Structural factors, such as housing and economic support reduce their need to commit new crimes. The desistance from offending is an active, continual process which requires ex-prisoners to have the motivation not to re-offend. Initiatives, such as mentoring and continuing support, help ex-prisoners to overcome crises that emerge. Keywords: ex-prisoners, ex-offenders, experiences, qualitative design, England, social support

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla noe å lære bort? . Tidens Krav.
• Hauvik, Stine & Eines, Trude Fløystad (2019). Slik kan ny teknologi gi økt trygghet i hjemmet. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 107. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.76626. Vis sammendrag

  I denne artikkelen presenterer vi refleksjoner rundt implementering av velferdstekniske installasjoner og løsninger. Bruk av velferdsteknologi krever at helsepersonell samarbeider med brukerne, og tar deres behov på alvor.

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla kommune noe å lære bort? . Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Har Smøla kommune noe å lære bort? Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. s. 16–17.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester - har vi noe å lære bort? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Eines, Trude Fløystad & Ødegård, Atle (2019). Helseinnovasjonssenteret – i sentrum for behovsdrevet innovasjon og samhandling i helsetjenestene.
• Eines, Trude Fløystad; Hessen, Nancy; Høgstad, Maja; Johansen, Bente Garder & Sandbakk, Mari Mørkeset (2018). Hjemmetesting kan erstatte noen svangerskapskontroller for friske gravide . Sykepleien. ISSN 0802-9768. doi: 10.4220/Sykepleiens.2018.74003. Vis sammendrag

  I denne artikkelen beskriver vi et studentcase som viser hvordan tjenestedesign som tenkning og metodikk kan være nyttig i forbedringsprosesser knyttet til svangerskapsomsorgen i Norge. Ved å benytte brukerintervjuer og workshops samt testing og justeringer av prototyper av utstyr jobbet vi frem en løsning som kan være bedre enn basisprogrammet som tilbys i dag. Utgangspunktet for prosjektet var at vi har innhentet informasjon om at ikke alle gravide kvinner ønsker å oppsøke lege og jordmor like ofte som dagens rutiner for svangerskapsomsorg anbefaler. Nøkkelord: brukermedvirkning, gruppeintervju, helsekontroll, helsetjeneste, informasjonsteknologi

• Eines, Trude Fløystad & Måløy, Elfrid (2017). Tverrprofesjonelt samarbeid om legemiddelgjennomgang og samstemming av medisinlister : presentasjon av forskningsrapport med samme navn.
• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2017). Få bukt med feilmedisinering. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 105(6), s. 42–43. doi: 10.4220/Sykepleiens.2017.62296. Vis sammendrag

  Til tross for gode tiltak og systemer for legemiddelhåndtering får mange pasienter fremdeles for mye eller feil medisin.

• Lervik, Inger-Lise; Faksvåg, Marie; Rånes, Bente; Frøseth, Hildegunn Flaten; Måløy, Elfrid & Eines, Trude Fløystad (2016). From apathy to action by testing and learning?
• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2016). Hva gjør vi med feilmedisinering? Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2016). Hva gjør vi med feilmedisinering? Tidens Krav.
• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2016). Hva gjør vi med feilmedisinering? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Eines, Trude Fløystad & Vevang, Maria Kristina (2015). God morgon, Møre og Romsdal : offentlig tjenestedesign. [Radio]. NRK Radio : distriktsprogram - Møre og Romsdal.
• Eines, Trude Fløystad & Lervik, Inger-Lise (2012). Forskning kan føre til konflikt. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 100(3), s. 68–68.
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2012). Praksisveiledernes erfaringer med progresjonsstigen som et pedagogiske verktøy i veiledning av sykepleiestudenter.
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2012). Progresjonsstiger i klinisk praksis – utgjør det en forskjell?
• Lervik, Inger-Lise & Eines, Trude Fløystad (2011). Brukermedvirkning, til nytte eller besvær?
• Hegdal, Tone; Skaret, Claudine & Eines, Trude Fløystad (2019). Utprøving av ny praksismodell ved bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Molde : evalueringsrapport. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logstikk. ISSN 978-82-7962-274-1.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Virtuell Avdeling i Smøla kommune : smartere og bedre samhandling for hjemmeboende multisyke eldre? Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-310-8. Vis sammendrag

  Denne rapporten dokumenterer arbeidet med MobPro-prosjektet «Virtuell avdeling i kommunehelsetjenesten: Smartere og bedre samhandling for multisyke eldre?». Prosjektets formål har vært å studere Virtuell Avdeling som rammeverk for pasientsentrert og tverrprofesjonell samhandling rundt multisyke eldre i Smøla kommune. Deltagerne i VA-teamet formidler at tverrprofesjonelle diskusjoner om pasienters helhetlige tilstand har bidratt til økt kvalitet på tjenestetilbudet pasienten mottar. Måten de ulike profesjonene samarbeider i VA-temaet, bidrar derfor til smartere og bedre løsninger både for pasientene, pårørende og de ansatte i hjemmetjenesten i Smøla kommune. Felles fokus på hva som er pasientens beste, har bidratt til økt samarbeid mellom de ulike helseprofesjonene. Dette har før til økt satsning på forebyggende og behandlende tiltak for å redusere alvorlige forverrelser av kroniske sykdomstilstander. Samlet sett kan disse tiltakene bidra til at eldre kan bo lengre hjemme. I tillegg kan tidligere oppdagelser av akutt forverring av helsetilstand eller infeksjoner, bidra til raskere behandling. Dette sparer både pasienter og samfunnet for kostbare innleggelser og reinnleggelser i sykehus. Gjennom betydelig mer effektiv tidsbruk, forebyggende tiltak og redusert sykefravær, kan kommunen spare utgifter både på kort og lang sikt, som for eksempel gjennom å redusere behovet for nye sykehjemsplasser og sykehussenger. Nøkkelord: ressursutnyttelse, kommunehelsetjenesten, livskvalitet

• Eines, Trude Fløystad (2019). Mestring av livsstilsendring gjennom deltagelse i frisklivssatsingen i Smøla kommune? . Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk Molde. ISSN 978-82-7962-264-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønvik, Cecilie K Utheim; Hoemsnes, Helene; Bach, Terje; Svenning, Geir Arne & Eines, Trude Fløystad (2018). Etablering av praksis initiert utdanning : årsstudiet i velferdsteknologi på bachelornivå. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-240-6.
• Eines, Trude Fløystad; Måløy, Elfrid & Helland, Stephanie (2016). Morgendagens sykehjem : fra pilot til implementering? Senter for omsorgsforskning, midt ; Nord universitet. ISSN 978-82-8340-037-3.
• Eines, Trude Fløystad & Måløy, Elfrid (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid om legemiddelgjennomgang og samstemming av medisinlister : løsningen på økt pasientsikkerhet? Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Eldre pasienter som bor hjemme og har vedtak om kommunale helse – og omsorgstjenester, har ofte komplekse helseutfordringer og bruker mange ulike legemidler. Dette bidrar til økt risiko for interaksjoner, bivirkninger og feilmedisinering Hensikt: Hensikten med studien var å belyse leger og sykepleieres erfaringer med tverr¬profesjonelt samarbeid ved legemiddelgjennomgang og samstemming av legemidler til hjemmeboende pasienter Metode: Kvalitativ studie basert på fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. Fire leger og tre sykepleiere ble fordelt i to ulike fokusgrupper, før det ble gjennomført en tematisk innholdsanalyse. Resultat: Analyseprosessen resulterte i ni ulike hovedtema: 1) Komplekse utfordringer som løfter et behov for tverrprofesjonell kompetanse, 2) Planlegging og organisering av legemiddelgjennomgangene, 3) Krav om kompetanse utover det å dele ut medisiner, 4) Legemiddelgjennomganger og samstemming av legemidler – samarbeid mellom sykepleiere, leger og farmasøyt, 5) Rutiner, roller og ansvar, 6) Tverrprofesjonell kommunikasjon og informasjonsutveksling, 7) Tøffe prioriteringer for sykepleiere og leger, 8) Kvalitetsforbedring krever forankring og faglig fokus hos lederne og 9) Gevinster ved tverrprofesjonelt teamarbeid Konklusjon: Tverrprofesjonelt samarbeid og pasientinvolvering bidrar til viktig deling av både informasjon og kompetanse ved legemiddelgjennomgang og samstemming av legemidler. For å klare dette, er det viktig å definere de ulike profesjonenes ansvar og roller. Kommunikasjons – og informasjonsflyten flyten innad egen profesjon, på tvers av profesjonene – og på tvers av ulike behandlingsnivå, er også av betydning for å øke legemiddelrelatert pasientsikkerhet. Nøkkelord: Legemiddelgjennomgang, hjemmesykepleie, fokusgruppeintervju, pasientsikkerhet, tverr-profesjonelt samarbeid.

• Måløy, Elfrid; Eines, Trude Fløystad & Vatne, Solfrid (2016). Opplevelse av lav kompetanse og pulverisert ansvar ved legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Bakgrunn: I kommunehelsetjenesten har pasientenes sykdomsbilde blitt mer sammensatt, og de skrives tidligere ut fra sykehus enn før. Dette medfører større ansvarsutfordringer for sykepleierne, også når det gjelder legemidelhåndtering. Mangelfull kompetanse på dette området og sviktende ansvarsfordeling kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. Hensikt: Å presentere sykepleiernes og ledernes erfaringer med legemiddelhåndtering i praksis i kommunehelsetjenesten samt forventninger til læringsutbytte ved videreutdanning i legemiddelhåndtering. Metode: Kvalitativ studie basert på fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. 10 studenter ved videreutdanning i legemiddelhåndtering og fire av deres ledere, fordelt på tre ulike fokusgrupper, ble intervjuet. Analysen tok utgangspunkt i Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Resultat: Tre hovedtema framkom i analyseprosessen: 1) uklare roller og uklart ansvar fører til ansvarspulverisering, 2) informantene etterlyser bedre system for ansvarsfordeling, og 3) legemiddelhåndtering er et komplekst fagområde med behov for kompetanseheving. Konklusjon: Studien tyder på at uklare roller og uklart ansvar innen legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten fører til en ansvarspulverisering. For å bedre pasientsikkerheten bør sykepleiernes kompetanse i legemiddelhåndtering styrkes. Et sikrere ansvarssystem bør også utvikles.    Nøkkelord: legemiddelhåndtering, kommunehelsetjenesten, sykepleie, kompetanse, videreutdanning, fokusgruppeintervju

• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2015). Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i et nytt veilednings- og vurderingsdokument i praksis for sykepleierstudenter. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-247-7. Vis sammendrag

  Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble implementert i et nytt veilednings- og vurderingsverktøy kalt «progresjonsstigen» i praksisstudiene for sykepleierstudenter i andre studieår ved høgskolen i Molde i 2010. Praksisveiledere i spesialist- og kommunehelsetjenesten evaluerte det nye veilednings- og vurderingsverktøyet ved å delta i fokusgruppeintervju. De tre første trinnene i Kirkpatrick`s evalueringsmodell ble benyttet som mal i evalueringen. Hensikten med evalueringen var å undersøke om praksisveilederne aktivt anvendte det nye veilednings- og vurderingsverktøyet i veiledning og vurdering av studentene. Studiens funn viste at praksis­veilederne opplevde progresjonsstigen som sykepleiefaglig, retningsgivende og nyttig i veiledning og vurdering av studentene for å nå det aktuelle nivå av forventet læringsutbytte.

• Eines, Trude Fløystad & Lervik, Inger-Lise (2014). Våke : et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk.
• Eines, Trude Fløystad & Lervik, Inger-Lise (2010). Evalueringsstudie : pårørendes erfaringer knyttet til informasjon og medvirkning i forbindelse med tildeling av institusjonsplass i sykehjem. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk.
• Eines, Trude Fløystad & Olsen, Britt Mari (2008). Samarbeid mellom pårørende og helsepersonell. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk.
• Eines, Trude Fløystad; Wirum, Anne & Aass, Hilda-Karin (2006). Pårørende i fokus? : evalueringsstudie av relasjonen mellom pårørende og ansatte i en sykehjemsavdeling : intern arbeidsrapport. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk.

Se alle arbeider i Cristin