Introduksjon
Varsling (whistleblowing) er et begrep som brukes om en medarbeiders anrop om kritikkverdige forhold i organisasjonen. Varsling kan omfatte personers og organisasjonens atferd – herunder uetiske handlinger, og brudd på regelverk. Det omfatter ikke trakassering eller mobbing, som krever egne rutiner. Arbeidsgiver har et ansvar for å håndtere slike anrop/varsler på en skikkelig måte, og at det er retningslinjer på området. Det vil være nyanser av varsling og anropstyrke. Det er også en klar utfordring i å fange opp og behandle svak eller utydelig varsling. Årsaker til at kritikkverdige forhold kan oppstå er blant annet: Ulik kulturbakgrunn, manglende språkforståelse, manglende (respekt for) regler/rutiner, mangelfull opplæring, dårlig utviklet etikk/moral og inhabilitet. Det er ønskelig at varsling skjer internt, på et tidligst mulig stadium. Det er ønskelig med ytringsfrihet og et godt ytringsklima!
Rammeverk
Varsling er omtalt i følgende veiledende dokumenter:
- Varslingsrutiner for statsansatte1
- Retningslinjer for utarbeidelse av lokale varslingsrutiner i staten (introduksjon2 og retningslinjer3 )
- Etiske retningslinjer for statstjenesten (introduksjon4 og retningslinjer5 )
- Interne etiske retningslinjer
Rutine ved varsling
For utfyllende veiledning, se statens retningslinjer.
1. Varslingsrett
Ansatte har alltid rett til å varsle om kritikkverdige forhold i samsvar med interne rutiner, til kontroll- og tilsynsmyndigheter.
2. Varsling på forsvarlig måte
Varsling skjer normalt i linjen og avhengig av om det er innenfor/utenfor mottakers behandlingsområde/-fullmakter:
2.a) Innenfor – behandles av denne
2.b) Utenfor – behandlingen ledes til rette vedkommende
Alternativ varsling kan skje via fagforening/organisasjon. Det er ønskelig at varsling skjer internt, på et tidligst mulig stadium. Ansatte har likevel rett til å varsle eksternt til kontroll- eller tilsynsmyndigheter, men må utvise særlig aktsomhet om varsling vurderes til aviser og andre medier.
3. Varselets form
3.a) Varselet må være klarest mulig og skriftlig – dvs om hva det er som er kritikkverdig/problemet
3.b) Om varsler ønsker å være anonym skal dette respekteres / anonyme varsler skal behandles på vanlig måte
4. Varselets behandling
4.a) Ansvarlig behandler sørger for at varselets innhold og omfang blir godt nok opplyst
4.b) Varselet behandles på behørig måte (jf forvaltningsloven, offentleglova og personopplysningsloven)
4.c) Varsler, og eventuelt personen som varselet omhandler, informeres om behandlingen/resultatet
4.d) Arbeidsgiver kan ikke under noen omstendighet møte forsvarlig varsling med gjengjeldelse