Master i helseledelse er et samarbeid mellom NTNU i Ålesund, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda, og har sitt utspring i en felles videreutdanning innen samme fagområde.
Populært studie
Det var informasjonsavdelingen ved Høgskolen i Molde som var ansvarlig for markedsføringen av det nye masterstudiet.
Det høye søkertallet gjør studiet til det tredje mest populære masterprogrammet ved hele NTNU (Trondheim/Gjøvik/Ålesund), målt i antall førsteprioritetsøkere pr. studieplass. Det nye studieprogrammet er et samarbeid mellom NTNU i Ålesund, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda, og har sitt utspring i en felles videreutdanning innen samme fagområde.
Økte krav til lederkompetanse
-Det er økte krav til lederkompetanse i helse- og sosialtjenestene, så dette er et studium vi har hatt stor tro på, sier Schønberg.
Videreutdanningen Ledelse i helse- og sosialtjenesten, som er på 30 studiepoeng, videreføres som en integrert del i den nye masteren. Videreutdanningen er og har vært populær i mange år, og studenter som har gjennomført 30 studiepoeng kan få innpass i masteren.
Endringer og krav i helse-og sosialtjenesten
Helse- og sosialtjenesten er preget av store endringer, omorganiseringer, innovasjon og effektivisering, som følge av omfattende reformer. Det stiller store krav til lederkompetanse, siden det er ledere som skal påse at endringene følges opp i den enkelte virksomhet.
-En masterutdanning har vært etterspurt, og den skal kvalifisere kandidater til å gå inn i slike ledelsesutfordringer på en offensiv og løsningsorientert måte, sier Schønberg.
Om master i helseledelse
Masterstudiet skal gjøre kandidatene kvalifisert til å gjennomføre og lede fagutvikling og innovasjon, samt å initiere praksisnær forskningsaktivitet i egen virksomhet. Studiet skal gi perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendig for å fylle ulike lederroller. Dette innebærer at studiet både skal bidra til utvidet forståelse for rammefaktorer på organisasjonsnivå, og økt innsikt i personlige lederkvalifikasjoner. Studiet skal også skape økt forståelse for det endringspresset som ledere i helse- og sosialtjenesten står overfor, eksempelvis gjennom sterkere krav til tverrprofesjonell samhandling og kontekstforståelse, myndiggjøring av brukere/pasienter/ansatte, innovasjon og pasientsikkerhet.