Begrepet logistikk omhandler planlegging og kontroll av prosesser som transformerer innsatsfaktorer til tjenester eller varer. Dette kan også relateres til helsesektoren. Innsatsfaktorene her kan for eksempel være en leges medisinske konsultasjon. Resultatet av konsultasjonen er at pasienten diagnostiseres, behandles, eller henvises videre. Logistikk i dette perspektivet vil være å sikre at tilstrekkelig ressurser er tilgjengelig på rett plass til rett tid.
Helselogistikk omfatter også å optimalisere flyten av pasienter gjennom hele sykehuset, noe som også omfatter koordinering på tvers av mange faggrupper og avdelinger. Kompleksiteten innenfor sykehus er stor og inkluderer mange aktiviteter som er organisert i ulike avdelinger. Koordinering av aktiviteter utført ved en enkelt avdeling kan være krevende i seg selv.
Logistikk vil ha en betydning for produksjonsplanleggingen som et beslutningsverktøy for å planlegge og å utnytte behandlende personal ressurser på en effektiv måte. Som et ledd i dette vil det være av stor betydning å få identifisert hvor det påløper kostnader i de ulike leddene i tjenesten. Gjennom summen av aktiviteter det vil det påløpe kostnader for de ulike handlinger.
Forskjellige pasientgrupper med ulike diagnoser vil ha ulikt kostnadsnivå. I spesialisthelsetjenesten reflekteres dette gjennom DRG systemet, som er basert på en gjennomsnittskostnad per diagnose. I kommunehelsetjenesten er det den enkelte kommune som vedtar kostnadsnivået. Allikevel vil det være en del fellestrekk for hva som driver kostnadene; hvor de oppstår og ved hvilke aktiviteter de oppstår. Helselogistikk innebærer derfor at en identifiserer hvordan ressurser brukes, reorganiserer, planlegger og koordinerer for å oppnå en bedre gjennomstrømning.