Kari Elisabeth Bachmann

• Oterhals, Geir; Bachmann, Kari Elisabeth; Bjerke, Annette Hessen & Pedersen, Arve Vorland (2022). The relative age effect shifts students’ choice of educational track even within a school system promoting equal opportunities. Frontiers in Psychology. ISSN 1664-1078. 13, p. 1–7. doi: 10.3389/fpsyg.2022.1066264. Full text in Research Archive
• Hungnes, Tonje; Bachmann, Kari Elisabeth & Bjerke, Annette Hessen (2022). Developing self-efficacy through an extra preparatory school year: Lower secondary students’ perspectives on teacher support. Frontiers in Education. ISSN 2504-284X. 7, p. 1–17. doi: 10.3389/feduc.2022.952854. Full text in Research Archive Show summary

  Quantitative and qualitative data have rarely been combined to offer a rich portrait of how self-efficacy develops in a specific context. We responded to this limitation by investigating students’ experiences of an extra school year between lower and upper secondary school. The objective of the extra school year is to reduce school dropout by strengthening students’ professional and social competences before they enter upper secondary education. The purpose of this paper was to explore how the students’ self-efficacy developed during the extra preparatory school year and to evaluate their perspective on the changes in their self-efficacy and sources of development. We applied a mixed methods design using a threefold questionnaire and individual interviews. The data collected for this study were part of a larger research project. Pre- and post-tests using a survey were applied to measure general self-efficacy, Norwegian self-efficacy and mathematics self-efficacy in individuals. A total of 23 qualitative semi-structured interviews with students near the end of their extra preparatory school year complemented the quantitative data. The data were analysed using a combination of Rasch analysis and thematic analysis. Our findings showed that learning and learning processes cannot be seen in isolation from the context, and we concluded that teachers are a central source of students’ self-efficacy. In this study, the teachers, in their capacity as facilitators and source performers, helped the students work with their individual purposes in mind, both within the domain of qualification and socialisation. However, these purposes could not have been achieved without the initiative and responsibility of each student. By building positive and trustful relationships with their students, the teachers managed to activate the students and help them take responsibility for the social and academic aspects of their lives. From the students’ point of view, the teachers seemed to build contexts in which the educational purposes were present, viewable, sensible and reachable – and important for nurturing the students’ self-efficacy. The students reported on their self-acceptance and feeling of belonging, being forward-looking and being able to portray their future selves as a consequence of mastering their academic disciplines. This study offers a methodological contribution in that we combined quantitative and qualitative data to analyse the students’ self-efficacy. The qualitative data allowed for a more comprehensive understanding of the students’ increased self-efficacy than that derived from the quantitative data alone. Keywords: self-efficacy, dropouts, sources of self-efficacy, teacher’s role, mixed methods, thematic analysis, Rasch analysis

• Bachmann, Kari Elisabeth; Hörmann, Bernadette & Sivesind, Kirsten (2021). Bildung: alive and allowed? : a critical study of work plan practices in Norwegian schools. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. 54(2), p. 179–195. doi: 10.1080/00220272.2021.1936191. Full text in Research Archive Show summary

  This article addresses how elementary school teachers approach Bildung when planning and monitoring the in-school- and at-home work of 6- and 9-year-old pupils. By examining a national sample of 204 weekly work plans designed by teachers in Norwegian schools, we investigate whether and how curriculum practices acknowledge principles of Bildung by opening up multiple futures through encouraging pupils to engage in meaning-making processes. To identify how work plans structure pupils’ schoolwork, we adopt a system-theoretical framework that distinguishes between conditional and purposive programme forms. The most interesting finding is that a substantial number of the investigated teachers use a purposive programme form. Through specifying objectives and assessment criteria, the teachers expect that pupils will develop and master a set of competencies. Some teachers apply a conditional form by devising work plans that emphasize subject matter content, but most of the work plans combine the two programme forms. By developing a typology of the various combinations, we find that, in addition to the pure conditional approach, a combined approach that provides objectives alongside broad descriptions of teaching content best reflects the principles of Bildung by promoting creative, dialogic interaction between teachers, pupils and parents. Keywords: work plans, bildung, system theory, lesson planning, curriculum practice

• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje; Haug, Peder & Groven, Gøril (2020). En casestudie om forebyggende mobbearbeid. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. p. 71–84. Full text in Research Archive Show summary

  Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokus på å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering.

• Hungnes, Tonje & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Elevers opplevelse av å delta i en ikke-anonym undersøkelse om læringsmiljø og mobbing : erfaringer med bruk av Spekter-undersøkelsen i videregående skole. Forebygging.no. ISSN 2535-4000. doi: 10.21340/66ev-hn48. Full text in Research Archive Show summary

  Mange norske skoler har tatt i bruk Spekter-undersøkelsen. Spekter er en ikke-anonym digital undersøkelse som anvendes i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing. Frem til nå har verktøyet vært omtalt og diskutert fra de voksnes perspektiv, og det er lite forskning på elevenes erfaringer. Denne artikkelen belyser elevenes perspektiv basert på kvalitative intervju med elever ved tre videregående skoler. Funnene viser at elevene stiller seg positive til verktøyet og betrakter det som et viktig element i lærernes arbeid med læringsmiljøet, til tross for ubehaget ved å rangere andre elever, muligheten for å svare feil og for at informasjonen skal lekke. Vi forklarer elevenes overveiende positive holdninger med at verdien av å ha et trygt læringsmiljø overskygger dette ubehaget. Nøkkelord: sSpekter, læringsmiljø, mobbing, ikke-anonyme undersøkelser

• Bachmann, Kari Elisabeth; Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). How to create good tnteraction processes for vulnerable children and young people? : normalization process theory as a tool to understand implementation processes. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(3), p. 201–208. doi: 10.18261/issn.0809-2052-2020-03-04. Full text in Research Archive Show summary

  The article describes the implementation of a new integrated care pathway in specialist care and in four municipalities, aimed at children and youngsters in need of coordinated care. The purpose of the pathway was to develop better routines for co-operation between families, municipality and specialist care. The approach of the analysis is the Normalization Process Theory. Questionnaire data were collected among leaders and employees. The main results show great willingness for change and commitment towards the integrated care pathway, and the respondents experience a great benefit from using the care pathway. However, there is also a need for critical assessment of which measures can further strengthen the implementation process. Critical conditions are how leaders in the participating organizations can provide for a collective implementation effort through strengthening of competence, guidance and resource allocations, supported by systematic assessments, training and exchange of experience. Keywords: vulnerable children and youth, mental health service, implementation, integrated care, normalization process theory

• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Læreplaner: fra dokumenter til dokumentasjon. In Krumsvik, Rune Johan & Säljö, Roger (Ed.), Praktisk-pedagogisk utdanning – en antologi (2. utg.). Fagbokforlaget. ISSN 9788245033717. p. 321–345.
• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2019). Barrierer og suksessfaktorer i PPTs systemrettede arbeid med skolens læringsmiljø - En studie av implementeringen av et systemorientert læringsmiljøtiltak. In Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Ed.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 978-82-8104-403-6.
• Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2019). Familiemøte som samhandlingstiltak: Erfaringer fra familier, kommuner og spesialisthelsetjenesten. In Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Ed.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 978-82-8104-403-6.
• Skrove, Guri Kaurstad; Bachmann, Kari Elisabeth & Aarseth, Turid (2016). Integrated care pathways—A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination. ISSN 2053-4345. 19(1-2), p. 20–28. doi: 10.1177/2053434516649777. Show summary

  Introduction One of the main strategies in the Coordination Reform in Norway is implementing integrated care pathways. Most studies on integrated care pathways are conducted in hospital settings or across the hospital–primary care continuum. There are few studies on how such pathways are experienced in primary care. We have conducted a formative evaluation in a primary care setting. The research questions are “What assessments and understanding of integrated care pathways exist in primary care?” “To what extent do integrated care pathways appear as a suitable strategy to handle care coordination challenges from a primary care point of view?” Methods A total of 72 qualitative interviews with chief municipal executives and healthcare management from 36 municipalities in one county of Norway were conducted. Results Even though integrated care pathways were promoted as a strategy to accommodate the intentions of the Coordination Reform, the concept is perceived as diffuse and ambiguous among informants in our study. Only one of four municipalities reported use of integrated care pathways. Discussion Our empirical findings show that municipal management is skeptical and negatively minded to disease-specific integrated care pathways. However, they are positive towards patient-centered care pathways which are flexible, adaptable to individual needs and local conditions. We found that there is no golden strategy for handling challenges in care coordination in primary care. On the contrary, what our informants find as “appropriate” strategies vary and change, but the complexity in problem solving could never be reduced to enforce standardized diagnose-specific integrated care pathways.

• Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). Transnational policy transfer over three curriculum reforms in Finland : The constructions of conditional and purposive programs (1994–2016). European Educational Research Journal. ISSN 1474-9041. 15(3), p. 345–365. doi: 10.1177/1474904116648175. Show summary

  This article examines how three national curricula for basic education in Finland reflect transnational policy perspectives from 1994 to the present. By developing a conceptual apparatus for curriculum analysis, we examine how national curricula in Finland can be interpreted as modifications of transnational policy transfers shaped by international comparisons in today’s society. Transnational policy has been the subject of numerous studies, but ongoing curriculum modifications of policy transfers across reform periods have rarely been examined. Using a systems theory approach, we seek to understand how curriculum revisions are designed as combinations of conditional and purposive orientations. The most important contributions of this paper lie in its use of a mixture of these orientations, and its demonstration of the particular functions that these orientations play in both facilitating and constricting transnational policy transfer as evidenced by our analytical apparatus. Keywords: Curriculum, transnational policy, education reform, policy transfer.

• Bachmann, Kari Elisabeth & Skrove, Guri Kaurstad (2015). Hva med gråsoneelevene? In Haug, Peder (Eds.), Elev- og lærarrolla : vilkår for læring. Det Norske Samlaget. ISSN 978-82-521-8846-2. p. 85–111.
• Aarseth, Turid; Bachmann, Kari Elisabeth; Gjerde, Ingunn & Skrove, Guri Kaurstad (2015). Mot samhandlingskommunen? : om endringer i kommunenes eksterne og interne relasjoner i møte med en nasjonal helsereform. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 17(3), p. 109–133. Show summary

  Kommunene er gitt en sentral rolle i samhandlingsreformen når det gjelder å ivareta ansvar for en større del av helsetjenestene, og ved at de skal inngå i likeverdige partnerskap med helseforetakene. Begrepet ’samhandlingskommunen’ sammenfatter reformens forventninger til kommunene i relasjon til helseforetakene, kommuner imellom og internt i kommunen. På bakgrunn av en analyse av erfaringer på kommunenivå i en tidlig fase av reformen konkluderes det med at atferd og relasjoner hovedsakelig er forankret i to ulike institusjonelle logikker knyttet til henholdsvis heimstad og økonomi. Avslutningsvis identifiseres to ulike utviklingsretninger for samhandlingskommunen. Den ene preges av desentralisert spesialisering, mens den andre går i retning av intern integrasjon og sentralisering. Artikkelen baseres på telefonintervju på ledelsesnivå i 36 kommuner samt 31 kvalitative intervju fra 6 casekommuner. I tillegg benyttes data fra en nasjonal survey blant kommunale helse- og omsorgsledere.

• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2013). Læreplaner – fra dokumenter til dokumentasjon. In Krumsvik, Rune Johan & Säljö, Roger (Ed.), Praktisk-pedagogisk utdanning - en antologi. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-1280-4. p. 303–342.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Bele, Irene (2012). Rammer og prioriteringer i skolens kvalitetsarbeid. In Haug, Peder (Eds.), Kvalitet i opplæringa : arbeid i grunnskulen observert og vurdert. Det Norske Samlaget. ISSN 978-82-521-8054-1. p. 33–57.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2012). Kunnskapsløftet som reformprogram: fra betingelser til forventninger. In Englund, Tomas; Forsberg, Eva & Sundberg, Daniel (Ed.), Vad räknas som kunskap? Läroplanteoretiska utsikter och inblickar i lärarutbildning och skola. Liber. ISSN 978-91-47-09985-6. p. 242–260. Show summary

  Som det tredje bidraget i avdelningen ger Kirsten Sivesind och Kari Bachmann en analys av hur läroplaner historisk konstruerats och forändrats med den norska läroplansreformen "Kunskapslyftet" som ett samtida exempel. I kapitlet behandlas vilken roll skolors lokala läroplans- och utvecklingsarbete har i skifte från mandat- til kontraktsstyrning.

• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2011). Et felles nasjonalt tilsyn - om forholdet mellom statlig styring og faglig skjønn. In Møller, Jorunn & Ottesen, Eli (Ed.), Rektor som leder og sjef - om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01797-6. p. 51–73.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Haug, Peder & Myklebust, Randi (2010). Med rett til å prestere. In Elstad, Eyvind & Sivesind, Kirsten (Ed.), PISA sannheten om skolen?. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01487-6. p. 298–317.
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Mangfold, individ og fellesskap. In Furseth, Inger; Leer-Salvesen, Paul & Leer-Salvesen, Paul (Ed.), Religion in late modernity : essays in honor of Pål Repstad. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251922111. p. 63–85.
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Kvalitet og tilpassing. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. p. 265–276.
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Kvalitet og tilpassing. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 91(4), p. 265–276.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2004). Læreboken i reformtider - et verktøy for endring? In Imsen, Gunn (Eds.), Det ustyrlige klasserommet. Om styring, samarbeid og læringsmiljø i grunnskolen. Universitetsforlaget. ISSN 82-15-00443-1. p. 119–143.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Læreplanens betydning for lærernes arbeid. In [Mangler etternavn], [Mangler fornavn] (Eds.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). En lærende skole - tiltak for kompetanseheving i Trondheim kommune. In [Mangler etternavn], [Mangler fornavn] (Eds.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Etterord. In [Mangler etternavn], [Mangler fornavn] (Eds.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2002). Hva læreplanen kan - og ikke kan. In [Mangler etternavn], [Mangler fornavn] (Eds.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS.
• Thygesen, Ragnar; Forlin, Chris; Keller, Clayton E. & Bachmann, Kari Elisabeth (2000). Internationalizing Special Education Through Interactive Desktop Videoconferencing. Journal of International Special Needs Education : JISNE. Three, p. 34–38.

View all works in Cristin

• Bachmann, Kari Elisabeth; Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Hopmann, Stefan (2005). Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres konsistens og læreres praksis. Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

View all works in Cristin

• Lund, Beate; Høydalsvik, Torhild Erika Lillemark; Lunde, Merete Ellen; Kleive, Hildegunn Valen; Moltudal, Synnøve & Krogevoll, Aleksander [Show all 7 contributors for this article] (2024). Yrkesretting og profesjonsrelevans; Simulering som profesjonsretting i lærerutdanningene.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2023). Det lønner seg å være født tidlig på året. [Radio]. NRK Ekko, samfunnspoden.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Oksvold, Ronny & Oterhals, Geir (2023). VALG AV VIDEREGÅENDE SKOLE: Hva slags skole elevene søker henger sammen med fødselsdato. Det viser en fersk norsk studie. . [Internet]. TV2.no.
• JAKOBSEN, SIW ELLEN; Bachmann, Kari Elisabeth & Oterhals, Geir (2023). Født sent på året? Da er det klart mer sannsynlig at du velger yrkesfag. . [Journal]. Forskning.no.
• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth & Skrove, Guri Kaurstad (2023). Hvordan hindre at økonomi blir en barriere for inkludering av barn og unge i norske idrettsklubber? .
• Bachmann, Kari Elisabeth; Oterhals, Geir & Oksvold, Ronny (2023). Hva slags skole elevene søker henger sammen med fødselsdato. [Internet]. TV2.
• Oterhals, Geir; Bachmann, Kari Elisabeth; Bjerke, Annette Hessen & Pedersen, Arve Vorland (2023). Født seint på året? Da er det klart mer sannsynlig at du velger yrkesfag. https://forskning.no/.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Grøstad, Espen; Oterhals, Geir; Bachmann, Christine Strand & Jakobsen, Siw Ellen (2023). Født seint på året? Da er det klart mer sannsynlig at du blir frisør eller rørlegger. [Newspaper]. forskning.no.
• Hungnes, Tonje; Bjerke, Annette Hessen & Bachmann, Kari Elisabeth (2022). Mestringstro kan hindre frafall i skolen. www.forebygging.no.
• Landstad, Bergljot; Bakke, Øyvind; Bendixen, Gunnar; Schønberg, Svanhild Margrethe Arentz; Bergem, Randi & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Satsing på helseleiing i fylket. [Internet]. alesund.kommune.no.
• Landstad, Bergljot; Bakke, Øyvind; Bendixen, Gunnar; Bergem, Randi; Bachmann, Kari Elisabeth & Ervik, Else Britt (2020). Det satses på helseledelse i Møre og Romsdal. [Internet]. ntnu.no.
• Bachmann, Andreas; Bachmann, Kari Elisabeth; Hagen, Rigmor Sjaastad; Hernes, Gudmund; Bugge, Kjell & Langøy, Gerd Marit [Show all 10 contributors for this article] (2019). 50 år med studentliv og røre i Molde. [Newspaper]. Romsdals Budstikke.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Gammelsæter, Hallgeir; Skrove, Guri Kaurstad & Straume, Solveig (2018). Negotiating logics : Norwegian football clubs’ involvement in refugees inclusion into Norwegian football.
• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth & Skrove, Guri Kaurstad (2018). Inclusion of refugees in Norwegian football clubs .
• Bachmann, Kari Elisabeth; Røvik, Kristin & Straume, Solveig (2018). Stang ut for økonomisk inkludering i idretten? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. p. 38–39.
• Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2017). Verdien av mestring. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Kaurstad, Guri (2014). Interaction or self-support? : Norwegian municipalities' adaptation to the Coordination Reform. International Journal of Integrated Care (IJIC). ISSN 1568-4156. Show summary

  Conference abstract: The Coordination Reform was introduced in Norway in 2012 with one of the primary objectives to improve care pathways for patients in need for coordinated services.

• Kaurstad, Guri & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Need for change : development of integrated care pathways for vulnerable children and adolescents. Show summary

  Introduction: Vulnerable children and adolescents may need assistance and follow-up from several services within municipal health, education and social services and at specialist level. Coordinating complex care pathways among several services requires interaction. Unfortunately, todays care pathways for vulnerable children and adolescents are fragmented. There is a need for change to provide quality services to this target group. To fully understand and develop effective managerial strategies necessary to facilitate integrated care pathways we need to map experiences, views on challenges and problem solutions from the services in the practice field. Aim: The aim of the study was to identify the need for change the vertical and horizontal coordination at each phase of the care pathways within health, education and social care services for vulnerable children and adolescents requiring coordinated services. Methods: Sixty-three persons from different health, education and social services at municipal and regional health authority levels were interviewed, individually or in a group, with a semi-structured interview about routines and procedures for collaboration and interaction with other health, education and social services for children and adolescents. Every phase of the integrated care pathway from a concern in primary care to the final phase of treatment was discussed. The analysis was primary made according to systematic text condensation. Results: There is a lack of coordination and interaction between municipal and specialist health, education and social care services for vulnerable children and adolescents that lead to fragmented care pathways. This is mainly caused by insufficient communication and dissemination of information between services, and lack of routines and formal procedures for collaboration and interaction. There is also a need for more evident and formal distribution of responsibility especially at discharge of patients from specialist health care. The informants suggest formal managerial strategies, regular multidisciplinary meetings and competence development for all services as possible initiatives to develop integrated care pathways for vulnerable children and adolescents. Discussion and conclusions: This study understates the need for change in coordination and interaction between services for vulnerable children and adolescents. Furthermore it provides valuable information from the practice field that may help in development of integrated care pathways. With several services at different levels involved every service needs to be taken into consideration in forthcoming development and implementation of new integrated care pathways.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Kaurstad, Guri; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2014). Interaction or self-support? : Norwegian municipalities' adaptation to the Coordination Reform. Show summary

  Introduction: The Coordination Reform was introduced in Norway in 2012 with one of the primary objectives to improve care pathways for patients in need for coordinated services. Furthermore, the reform aims to strengthen primary care through distribution of more responsibility from the specialist health care to the municipalities. Future health and care services depend on municipalities to play a larger part in meeting the expected demand for health services and fulfil the goal of health promotion and early intervention while addressing the needs of patients with chronic diseases. Vertical and horizontal coordination and interaction within health care services is expected to be met by integrated care pathways. Traditionally, such care pathways have served as an institutional standard in specialist health care, and it is currently unknown how suitable they are to primary health care services and municipality organisation. How are these new standards of practice challenged by the existing institutional standards in primary health care, and the history and organizations of the municipalities? Aim: The aim of the study was to identify how the expectations of integrated care pathways is introduced and implemented as an institutional standard in municipalities, and how it effects both vertical and horizontal coordination and interaction. Methods: Data were collected by semi structured qualitative interview with chief municipal executive, head of municipal health and social services or head of municipal semi-autonomous performance units in all the 36 municipalities in Møre and Romsdal County, Norway. The municipalities vary in size, from approximately 1000 inhabitants in the smallest to approximately 24000 to 45000 in the three largest municipalities. The data was analysed according to systematic text condensation. Results and discussion: We wanted to explore whether integrated care pathways may be considered an institutional standard in municipalities' adaptation to the Coordination Reform. In Møre and Romsdal 9 out of 36 municipalities had developed or implemented integrated care pathways in 2013. These integrated care pathways were developed in cooperation with other municipalities and/or the regional health authorities, and were mainly disease-based. Many municipalities were sceptical to the disease-based pathways, describing them as to comprehensive, impractical and difficult to use. Furthermore, the results indicate that interaction and coordination becomes more complicated in larger municipalities and municipalities that are organised with semi-autonomous performance units. Municipalities value learning from each other, but self-support have been the main focus in adaptation to the reform so far. However, municipalities acknowledge that coordination and interaction between municipalities is important in planning and constructions of various health services, and is needed to address health challenges in the future. Conclusions: The concept of integrated care pathways was not an institutionalized part of the municipalities at the time of investigation. Interaction and coordination is complicated in large municipalities and semi-autonomous performance unit organizations. Hence, municipalities prioritize self-support a head of interaction so far into the Norwegian Coordination Reform.

• Sivesind, Kirsten; Bachmann, Kari Elisabeth & Afsar, Azita (2013). Researching curriculum specification and freedom in Norway. In Kuiper, Wilmad & Berkvens, Jan (Ed.), Balancing Curriculum Regulation and Freedom across Europe : CIDREE Yearbook 2013. CIDREE: Consortium of Institutions for Development and Research in Education in Europe. ISSN 978-90-329-2336-5. p. 163–188. Show summary

  This chapter examines the way professional freedom is shaping as well as is being shaped across two periods of compulsory school reform in Norway. It is based on data collected through surveys given to professionals in schools involved in curriculum development, textbook production, implementation and teaching. We are above all interested in how goals and expectations towards a national curriculum are expressed by different groups of reform actors, how their conceptions correspond with the way the existing curriculum specifies goals and contents and how their conceptions interplay with reform efforts that increasingly emphasize assessment and outcomes. A range of reform studies indicates that a detailed curriculum restricts professional freedom in schools. Our own studies as well as research findings from similar studies in Norway show that a curriculum that focuses on goals and contents creates room to move for professionals although it does not necessarily enhance self-control. We also see that teachers’ conceptions and preferences are changing along with national reform towards specification of minimum content and assessment criteria, partly contradicting the current curriculum in Norway, which holds the school level accountable for both development processes and outcomes.

• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2010). Administrating Minds, Managing Hopes. The Movement toward Accountability and Individualization in Education.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Haug, Peder & Myklebust, Randi (2010). With the right to perform.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2009). Forskning om tilpasset opplæring.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2009). Læreplanen: en betingelse eller forventning? En sammenliknende studie av skolens respons på nye læreplaner i et styringsperspektiv.
• Skedsmo, Guri; Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2009). Responsibility and Accountability in Institutional Governance.
• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Evaluation and Standardization. The Changing Role of Curriculum and Reform.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Haug, Peder & Solbrekke, Tone Dyrdal (2007). Gjesteredaktør i Norsk pedagogisk tidsskrift.
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Gjesteredaktør i Norsk Pedagogisk tidsskrift nr. 4.
• Afsar, Azita; Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2006). Fra gammel til ny læreplan - etablerte forventninger og mulige forandringer. Kommunikasjon. ISSN 1502-3052.
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2006). Tilpassa opplæring.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Haug, Peder (2006). Tilpasset opplæring - hva vet vi?
• Afsar, Azita; Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2006). Fra gammel til ny læreplan - etablerte forventninger og mulige forandringer. Bedre Skole. ISSN 0802-183X.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2006). Elevvurdering i Kunnskapsløftet - hva og hvorfor?
• Bachmann, Kari Elisabeth (2003). Lærebøkenes rolle i læreres arbeid.
• Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Bachmann, Kari Elisabeth (2003). Nordiske læreplaner og den ukjente X.
• Bachmann, Kari Elisabeth & Hopmann, Stefan (2003). Hvordan formidles læreplanen? Om læreplanens og lærebøkenes betydning for læreres arbeid.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Afsar, Azita; Hopmann, Stefan & Sivesind, Kirsten (2002). hvordan formidles læreplanen? Hvilken rolle spiller lærebøker, kompetansekurs og evaluering for implementeringen? Forventninger og forandringer.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Hvilken rolle spiller lærebøkene for implementeringen av reform 97? Om materiellets nytte og muligheter for å endre forhold ved undervisningen.
• Afsar, Azita; Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2002). Education and Evaluation. The potential and actual perception of the Norwegian Curriculum Reform.
• Hopmann, Stefan; Afsar, Azita; Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Hvordan formidles læreplanen? Hvilken rolle spiller lærebøker, kompetansekurs og evaluering for implementeringen? Forventninger og forandringer.
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Hvilken rolle spiller lærebøkene for implementeringen av reform 97? Om materiellets nytte og muligheter for å endre forhold ved undervisningen.
• Bachmann, Kari Elisabeth (1999). Utdanningsreformer i skolepraksis.
• Hungnes, Tonje; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2021). Sluttrapport - følgeforskning på Ung11. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-351-1. Show summary

  Møreforsking har gjennomført følgeforsking på Ung11 fra høsten 2019 til våren 2021. Ung11 ble etablert av Drammen kommune i 2017, og er et tiltak i arbeidet med å redusere frafall i videregående skole. Tilbudet er et frivillig 11. skoleår for ungdommer som selv opplever at de har behov for mer læring og utvikling før de starter på videregående opplæring. Ung11 kombinerer faglig undervisning med utvikling av deltagernes selvbilde, selvtillit og tro på egen mestring. Denne rapporten oppsummerer funnene fra forskningen som har hatt som mål å dokumentere deltagernes og ansattes erfaringer med Ung11. Rapporten beskriver bakgrunnen til hvorfor deltagerne har valgt Ung11, hvilke erfaringer de har høstet i løpet av skoleåret og hvilke tanker de selv har om Ung11 sin betydning for videre skolegang. Videre belyses de ansattes perspektiv på tilbudet. Analysen bygger på kvalitative intervju med lærere og deltagere fra alle fire kullene som har startet ved Ung11, og analyserer datamaterialet opp mot målene som er formulert for Ung11. Resultatene tyder på at Ung11 lykkes med å nå målene om å styrke deltagernes mestring både faglig og sosialt, samt deres selvbilde og selvtillit. Vi finner at lærerne har utviklet positive relasjoner til deltagerne og at dette bidrar til trygghet, trivsel, motivasjon og læring. Deltagerne rapporterer om både emosjonell og instrumentell støtte. De har opplevd å bli sett og respektert både av lærerne og medelever, samt å få den faglige oppfølging og veiledning de trenger. Basert på teori om mestringsforventning vil relevante mestringserfaringer være med å øke motivasjon og tro på at de kan gjennomføre lignende oppgaver i fremtiden. Ut fra vår empiri og teori om mestringsforventning, er det grunn til å anta at Ung11 har styrket deltagernes muligheter til å lykkes med videregående opplæring.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). UNDERVEISRAPPORT - FØLGEFORSKNING PÅ UNG11. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-339-9.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger; Buset, Kari Leikanger; Festøy, Anne Randi Fagerlid; Groven, Gøril & Haug, Peder [Show all 8 contributors for this article] (2020). Skolens innsatsteam mot mobbing. Sluttrapport for følgeforsking av implementeringen av Skolens innsatsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. . Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-335-1.
• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2020). Beredskapsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. Resultater fra følgeforskningen 2017 - 2018 . Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-336-8.
• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nerbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2019). Forebygging av økonomisk eksklusjon i norsk fotball. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-254-3. Show summary

  I 2016 fikk NFF økonomisk støtte fra UEFA (HatTrick Investment Programme) til et prosjekt som omhandlet inkludering. Første steg var en studie som ser på norske fotballklubbers arbeid med inkludering av henholdsvis flyktninger og barn og unge i lavinntektsfamilier. Denne rapporten omhandler sistnevnte gruppe. Et overordnet mål har vært å se på hvordan norske fotballklubber samarbeider med ulike aktører for å oppnå visjonen om «fotball for alle» i sine lokalmiljø. Spesifikt har en gjennom studiet forsøkt å kartlegge forholdet mellom klubbene, fotballkretsene, idrettskretsene, kommunen og andre offentlige aktører som skoler, flyktningetjeneste og andre i fire utvalgte kretser i Norge. Muligheter og utfordringer i samarbeidet mellom de ulike aktørene har blitt gitt særlig fokus. Undersøkelsen viser at norske fotballklubber ser ut til å forstå, akseptere og er enige i visjonen om «fotball for alle». Resultatene reflekterer at de som er engasjert i klubbene anerkjenner samfunnets forventninger til frivillige organisasjoner og idrettslag som inkluderingsarenaer, og dermed at de gjennom sine verv eller stillinger i fotballen også innehar et samfunnsansvar for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier. Hovedbarrieren for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier i norske fotballklubber er naturlig nok økonomi. Klubbene er bevisste på dette, og derfor er det vanligste tiltaket klubbene har overfor denne gruppen, å gi økonomisk støtte i form av reduserte medlems- og treningsavgifter eller til deltagelse på turneringer og turer organisert av klubben. Klubbene oppgir at en hovedutfordring er å identifisere og komme i kontakt med barn og unge i lavinntektsfamilier. Klubbene mistenker at mange barn og unge i lavinntektsfamilier ikke begynner med fotball på grunn av kostnadsnivået, og at det også er en medvirkende årsak til at de slutter med fotball. Noen av barrierene kan løses gjennom økonomiske tilskuddsordninger og støtte til klubbene. De viktigste tiltakene og løsningene krever imidlertid god samhandling mellom klubbene og sentrale aktører. Klubbene har likevel manglende kjennskap til støtteordninger som tilfaller denne målgruppen. Resultatene peker ut kommunens flyktningetjeneste og skolene som de viktigste samarbeidspartene til klubbene, selv om også flere av de andre aktørene er svært viktige. Dette illustrerer at klubbenes arbeid med inkludering av bar og unge fra lavinntektsfamilier går hånd i hånd med inkludering av flyktninger. Idretts- og fotballkrets og fylkeskommune er også viktige tilretteleggere for samhandling om inkludering mellom klubber og andre aktører. Et overordnet og viktig funn er at gode planer og strategier bidrar til å gjøre samarbeidet mer effektivt og målrettet. Undersøkelsen viser derfor behovet for en systemorientert tilnærming til inkluderingsarbeidet. I klubber som har utviklet og implementert et system, blir inkluderingen mindre personavhengig. Et klubbdrevet systematisk inkluderingsarbeid er sterkere, mer holdbart og mindre tilfeldig enn om det er trenerdrevet og personavhengig.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nerbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Prevention of economic exclusion in Norwegian football . Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-249-9. Show summary

  In 2016, the NFF received funding from the UEFA HatTrick Investment Programme for a project within the area of social inclusion. The first part of the project was to conduct a study looking at two related topics within this area: the inclusion of refugees in football clubs as well as prevention of economic exclusion in football clubs. This report concerns the latter topic. An overall objective of the study has been to investigate the way Norwegian football clubs are cooperating with various stakeholders to achieve the goal of “Football for all” in their respective local communities. Specifically, the focus of the study is the cooperation between stakeholders such as regional football federations (RFFs), football clubs (FCs), municipalities, public agencies, schools and others, and assess which challenges and possibilities present themselves in the relationship between the abovementioned actors. Data were gathered through semi structured in-depth interviews (N=41) with various stakeholders including representatives from soccer clubs, refugee reception centres and/or public refugee services, regional soccer federations, regional sport confederations, municipality representatives, schools, NFF and voluntary organisations. Based on the findings from the interviews, an online survey was distributed to Norwegian soccer clubs (N=279), requesting data regarding the clubs formal systems, funding of inclusion projects, experiences in working with cooperating partners as well as best practices. One general finding from both the qualitative and quantitative data is the importance of club systems and structures. It is evident that those clubs whom adopt a broad systematic approach to inclusion often achieve more success in including refugees in their FC. A club-driven (system) perspective on inclusion, rather than a coach-driven (individual) perspective, enables inclusion initiatives to be sustainable. The main barrier for inclusion of children in low-income families in Norwegian football clubs is economy. Clubs realise that, and consequently the most recurring thing that clubs in the study do to support children in low-income families, is to reduce the fees for participation or to provide financial support for going to tournaments and trips organised by the club. Clubs also struggle to identify children in low-income families, and are unsure how to reach the target group. The clubs in the study are saying they suspect that children may drop out of football because of economic reasons, but that they do not know if that is the reason. Another challenge for many clubs is a lack of knowledge of funding opportunities for support aimed at children from low-income families. The two most frequent collaborators for the clubs in working with inclusion of children in low-income families, are schools and refugee services in the municipalities. In regard to the latter, it is evident that the FC’s work for inclusion of children in low-income families goes hand in hand with refugee inclusion. It is a general request from the stakeholders that the FCs have clear strategies, in order to make the partnership(s) as efficient as possible, and inclusion through football as apt as possible for the target groups. Again, it is evident that a systematic approach to inclusion in the clubs is a highly recommended strategy.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nærbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Inkludering av flyktninger i norske fotballklubber. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-247-5. Show summary

  Norsk fotball er basert på visjonen «Fotball for alle». Norges Fotballforbund (NFF) skal virkeliggjøre denne visjonen gjennom sitt inkluderingsarbeid og legge forholdene til rette for at alle som vil, skal få delta i fotballen. NFF og UEFA skal i samarbeid utvikle mer kunnskap om fotball for flyktninger i Norge (beboere på flyktningmottak og nybosatte). Målet er å bedre kunne bistå kretser og klubber som ønsker å jobbe med flyktninger og integrering. I 2016 fikk NFF økonomisk støtte fra UEFA (HatTrick Investment Programme) til et fireårsprosjekt. Første steg var en studie som ser nærmere på samarbeidet mellom krets/klubb og det offentlige (som kommuner og skoler), men også andre aktører som flyktningmottak og frivillige organisasjoner. Denne rapporten omhandler inkludering av flyktninger i fotballklubben. Undersøkelsen viser at norske fotballklubber ser ut til å forstå, akseptere og er enige i visjonen om «Fotball for alle». Resultatene reflekterer at de som er engasjert i klubbene anerkjenner samfunnets forventninger til frivillige organisasjoner og idrettslag som inkluderingsarenaer, og dermed at de gjennom sine verv eller stillinger i fotballen også innehar et samfunnsansvar for inkludering av flyktninger. Selv om mange av de samme barrierene for inkludering går igjen, er det ingen enkle eller standardiserte løsninger på disse. Hver region og hver klubb er ulik både med hensyn til størrelse, ressurser og til en viss grad også utfordringer. Det er likevel et suksesskriterium å ha et klubbdrevet system for inkludering. I klubber som har utviklet og implementert et system, blir inkluderingen mindre personavhengig. Et klubbdrevet systematisk inkluderingsarbeid er sterkere, mer holdbart og mindre tilfeldig enn om det er trenerdrevet og personavhengig. Utfordringer knyttet til inkludering kan oppsummeres som barrierer innen kommunikasjon- og språk, kultur, manglende fotballerfaring, kjønn, økonomi, transport og praktiske og strukturelle barrierer. Noen av disse kan løses gjennom økonomiske tilskuddsordninger og støtte til klubbene. De viktigste tiltakene og løsningene krever imidlertid god samhandling mellom klubbene og sentrale aktører. Resultatene peker ut kommunens flyktningetjeneste og skolene som de viktigste samarbeidspartene til klubbene, selv om også flere av de andre aktørene er svært viktige. Idretts- og fotballkrets og fylkeskommune er viktige tilretteleggere for samhandling om inkludering mellom klubber og andre aktører. Et overordnet og viktig funn er at gode planer og strategier bidrar til å gjøre samarbeidet mer effektivt og målrettet. Undersøkelsen viser derfor behovet for en systemorientert tilnærming til inkluderingsarbeidet.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nærbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Inclusion of refugees in Norwegian football clubs. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-238-3.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Hoemsnes, Helene; Skrove, Guri Kaurstad & Bremnes, Helge (2018). Inkludering i arbeidslivet av personer med Asperger syndrom. Møreforsking Molde AS. ISSN 978‐82‐7830‐298‐9. Show summary

  Kun 2‐15 prosent av personer med Asperger Syndrom (AS) er i arbeid. Svært mange havner tidlig på uføretrygd, etter mislykkede forsøk på å få seg jobb. Det er derfor behov for arbeidsrettede tiltak og tilpasning for personer med AS. Spesialistbedriften er en nyopprettet bedrift med visjon om å skape varige arbeidsplasser for personer med AS. Støtten fra NAV skiller seg ikke fra støtten som hvilken som helst annen bedrift får dersom de tar inn noen på praksisplass. Forskjellen mellom Spesialistbedriften og andre bedrifter er at personer med AS utgjør det store flertallet av de ansatte. Vi har fulgt Spesialistbedriften og gjort dybdeintervju med ledelse, mentorer og ansatte med AS i Spesialistbedriften og ansatte i NAV og Spesialisthelsetjenesten. Hovedmål har vært å identifisere suksesskriterier for arbeidslivsdeltakelse for personer med AS. Prosjekteier er Spesialistbedriften AS, med finansiering fra Norges forskningsråd, program HELSEVEL og Regionale Forskningsfond Midt.

• Skrove, Guri Kaurstad; Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2017). Egenorganisert bruk av seks anlegg for fysisk aktivitet i Molde : brukerundersøkelse av ulike anleggstyper for fysisk aktivitet. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-286-6. Show summary

  Formålet med dette prosjektet har vært å gi et kunnskapsgrunnlag for vurdering av hvordan spillemidlene bedre kan nå særlig prioriterte målgrupper, og bidra til økt fysisk aktivitet gjennom egenorganisert aktivitet. Vi har i prosjektet undersøkt bruk av seks ulike anlegg for fysisk aktivitet i Molde kommune. Det er gjennomført tellinger av antall brukere og en spørreskjemaundersøkelse ved anleggene. Til sammen registrerte vi 965 brukere ved anleggene under datainnsamlingen. Totalt 416 personer fylte ut spørreskjema. Våre funn tyder på at ulike anleggstyper treffer ulike deler av befolkningen, spesielt med tanke på alder. Flest personer brukte friluftsanlegget Øverlandsvatntet. Selv om vi fant at størst andel personer med nedsatt funksjonsevne og personer som opplever dårlig økonomi i undersøkelsen brukte Øverlandsvatnet, er det behov for mer kunnskap om de særlig prioriterte målgruppene for å trekke konklusjoner om hvordan anleggstyper kan bidra til å øke aktivitetsnivået. Barn og unge var sterkest representert ved uteområde ved Kvam skole, skolen som nærmiljøanlegg fremstår som viktig for denne gruppen. Blant unge voksne synes treningsrettede anlegg å være mest populært. Flere og flere driver med egenorganisert fremfor organisert aktivitet og kunnskap om slik aktivitet er viktig for å legge til rette for fysisk aktivitet for alle.

• Skrove, Guri Kaurstad; Groven, Gøril; Nerland, Sølve Mikal & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). "I UNG" - et alternativt opplæringstiltak for ungdom som har droppet ut av videregående opplæring : resultater fra følgeforskningen. Møreforsking Molde AS. ISSN 978‐82‐7830‐274‐3. Show summary

  Denne rapporten omhandler forskning på et intervenerende tiltak i Møre og Romsdal fylke, I UNG, som har til hensikt å få ungdom som har sluttet i videregående opplæring tilbake i opplæring eller i arbeid. I datainnsamlingen har vi intervjuet ungdommene i flere omganger. Først gjennomførte vi dybdeintervjuer med 23 ungdommer for å få fram deres egne erfaringer som skoleelev og deres beskrivelser av hva som har skjedd før de til slutt droppet ut av videregående opplæring. Deretter intervjuet vi ungdommene om deres erfaringer med I UNGtiltaket for å få fram hva de syntes fungerte bra og mindre bra. Ett år etter at ungdommene gikk ut av I UNG, gjennomførte vi korte telefonintervju for å skaffe status om nåværende situasjon og videre planer for utdanning eller jobb. Vi har også innhentet kvalitative og kvantitative data blant de som arbeider med ungdommene i I UNG for å beskrive tiltaket og samarbeidet rundt det. Et vesentlig formål med I UNG prosjektet har vært å finne former for samarbeid og organisering som gjør det mulig å anvende metodikk, erfaring og kompetanse hos ulike samarbeidsparter som arbeider med målgruppen og i samarbeid tilpasse tjenesten slik at den leder til ønsket resultat, nemlig å få ungdom tilbake i opplæring eller inn i varig arbeid. I rapporten gis en kvalitativ forståelse av skolegang og frafall sett fra ungdommens eget ståsted, samt beskrivelse av tiltaket I UNG og det tverrsektorielle samarbeidet mellom tiltaksstedene og andre aktører. Hvordan de ulike delene av tiltaket har fungert, er vurdert av både de ansatte og deltakerne selv, ungdommene.

• Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). Kvalitet i alle ledd : samordning av hjelpetilbud til barn og unge. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-262-0. Show summary

  Rapporten gjennomgår funn fra en følgeforskning av prosjektet Kvalitet i alle ledd. Prosjektperioden går fra 2012 til 2016. Forskningsgruppen Helse og utdanning ved Møreforsking Molde har gjennomført følgeforskningen på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF. Forskningen ble gjennomført i 3 faser. Det startet med en før‐undersøkelse av endringsbehovet blant tjenestene for barn og unge. I neste fase fulgte en utviklingen av samhandlingsforløp for tjenestene for utsatte barn og unge. Til slutt ble den første tidlige implementeringsfasen fulgt, gjennom en analyse av endringer og utfall av Kvalitet i alle ledd etter prosjektperioden. Etter denne innledende implementeringsfasen var det en positiv holdning til selve samhandlingsforløpet og respondentene i undersøkelsen mente at det har potensiale til å føre til bedre måter å arbeide på. Det kritiske punktet i prosessen fremover er den kontekstuelle tilretteleggingen for den videre implementering av forløpet. Den første fase var finansiert av VRI Møre og Romsdal, resten av Helse Møre og Romsdal HF.

• Groven, Gøril; Hoemsnes, Helene; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). Inkludering av personer med Asperger syndrom i arbeidslivet : VRI-prosjekt med Spesialistbedriften. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Show summary

  Asperger syndrom (AS) er en diagnose innen autismespekteret som ble vanlig i bruk først utover 1990-tallet. AS er en såkalt «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» som kjennetegnes av kvalitative avvik innen tre dimensjoner: Gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon og språk, samt repetitiv atferd, interesser eller tema. Den tidlige forskningens fokus var differensial­diagnostiske spørsmål, årsaksforhold og nevropsykologiske funn. Det finnes ingen medisinsk «kur» mot Asperger syndrom, men omfattende og systematiske opplæringstiltak kan bedre tilstanden (Kilde: Tellevik, Steindal og Ytterland: «Barn og unge med Asperger syndrom i skolen – tilpasset og inkluderende opplæring og utvikling av lokal og regional veilednings­kompetanse» i Austismeforeningens artikkelsamling om Asperger syndrom). Studier som foreligger viser at det er svært få personer med en Aspergerdiagnose, mellom 2 og 15 prosent, som er i arbeid til tross for at de selv ønsker å være i arbeid. Personer med AS skårer lavere på livskvalitet enn resten av befolkningen, og de som står utenfor arbeidslivet er de som skårer lavest. NAVs egen oversikt viser at av de personene med Aspergerdiagnose som er i kontakt med NAV, vil kun 10% komme over i arbeid og 90% havner på uføretrygd. Kostandene knyttet til uføretrygd er store både på individuelt og samfunnsøkonomisk nivå, noe som igjen legitimerer et forskningsbasert arbeide for å finne de gode metodene for å inkludere flere personer med AS i arbeidslivet. Målgruppens utfordringer knyttet til sosiale og kommunikative egenskaper gjør arbeidsmiljø til en utfordring som kan være vanskelig å løse. Det er behov for individualisert tilrettelegging og oppfølging for å skape varige ansettelsesforhold for personer med AS. Det som foreligger av forskning på feltet beskriver mange ulike tilnærminger og metoder, uten at det er noen særlig konsensus for hva som ser ut til å fungere godt. Det ser imidlertid ut til at tett og langvarig oppfølging er nødvendig for å lykkes, noe som blir for krevende for det offentlige virkemiddel­apparatet. Gjennom planlegging av et langvarig forskningsprosjekt har man i dette forprosjektet lagt premissene og innhentet samarbeidspartnere for å drive forskningsdrevet utvikling av Spesialistbedriftens metoder for systematisk arbeid med målgruppen. Forprosjektet er finansiert av VRI Møre og Romsdal og egeninnsats fra samarbeidende parter, først og fremst Spesialistbedriften.

• Bergem, Randi; Bachmann, Kari Elisabeth; Halvorsen, Lars Julius; Skrove, Guri Kaurstad & Yttredal, Else Ragni (2015). Kommunereformen og lokalt folkehelsearbeid. Analyse av kommunereformens betydning for lokalt folkehelsearbeid. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7692-349-0.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger & Hervik, Arild (2015). Grunnskoleopplæring til barn og unge som bor i asylmottak og omsorgssentre : en undersøkelse av tilskuddsordningen til grunnskoleopplæring til barn og unge som bor i asylmottak og omsorgssentre. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-243-9. Show summary

  Rapporten presenterer resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant kommuner med asylmottak og omsorgssentre, og som derfor tilbyr grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Questback i perioden 4. juni til 18. august 2014. Spørreskjemaet ble distribuert til skolefagansvarlige i 103 kommuner med statlige asylmottak eller omsorgssentre. Etter avslutning av spørreundersøkelsen kunne det legges til grunn svar fra 51 kommuner. De aller fleste kommunene i undersøkelsen ivaretar elevenes rett til særskilt norskopplæring. Det er imidlertid mange kommuner som ikke tilbyr sine elever fra asylmottak og omsorgssentre morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring opplæring. Selv om en del av de kommunene som ikke tilbyr morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring tilbyr annen tilrettelagt opplæring som alternativ, er det fortsatt kommuner som verken tilbyr tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller tilrettelagt opplæring som erstatning for slik opplæring. I de kommunene hvor morsmålsopplæring tilbys, er ofte gjennomsnittlig lærertimer per elev lavt. Dette gjelder også delvis for tospråklig fagopplæring. Morsmåls- og tospråklig opplæring gis med andre ord ikke bare av mindretallet av kommuner, men det gis også i begrenset grad i de kommunene hvor det faktisk gis slik opplæring. Selv om de aller fleste kommunene har faste rutiner for når asylsøkerelevens norskkunnskaper og faglige ferdigheter skal kartlegges, så tyder resultatene på at kommunene har problemer med å kartlegge elevenes morsmålsferdigheter. Enkelte har også problemer med å få kartlagt elevenes faglige ferdigheter før eller ved oppstart. Manglende tilgjengelig kompetanse, både på flerkulturell pedagogikk/flerkulturelle emner o.l., og ikke minst på særskilt språkopplæring, må ses i sammenheng med og kan være noe av årsaken til at så mange kommuner ikke tilbyr morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, og heller ikke kartlegger elevenes morsmålsferdigheter eller faglige ferdigheter før eller ved skolestart. Det er særlig de små kommunene som sliter med å tilby elevene særskilt språk­opplæring, og som samtidig i størst utbredelse mangler kompetanse på disse områdene og heller ikke kartlegger elevenes ferdigheter i morsmål og fag. Kommunene står nokså fritt i hvordan de vil organisere opplæringen, noe som også gjenspeiler seg i resultatene fra undersøkelsen. En relativt betydelig andel av elevene, nær 40 prosent av de 792 asylsøkerelevene som omfattes i utvalget, deltar kun i ordinær opplæring i vanlig klasse/ basis­gruppe uten at de har tospråklig lærer eller assistent til stedet. Selv om integrasjon og hospitering i ordinære opplæringstilbud beskrives som et viktig tiltak for elevenes språklige utvikling og sosiale inkludering, kan det samtidig reises problemstillinger knyttet til muligheten for å ivareta disse elevenes individuelle tilretteleggingsbehov, spesielt knyttet til språkforståelse. Kompetanseutfordringer til tross, resultatene viser at kommunene i liten grad samarbeider om opplæringen til asylsøkerelever. En problemstilling og utforske, er om det kan ligge et potensiale til å styrke kvaliteten på asylsøkeropplæringen blant annet gjennom økt samarbeid mellom kommunene. Selv om resultatene kan danne grunnlag for problemstillinger knyttet til kvaliteten på opplæringstilbudet til barn og unge asylsøkere, gir resultatene imidlertid ikke grunnlag for å si noe sikkert om kvaliteten på opplæringen, og hvordan skolene arbeider for og hvorvidt de makter å realisere målsettingen om integrering og inkludering kombinert med ivaretakelsen av elevenes individuelle behov knyttet både til språk, fag, og det sosiale. Til det trengs mer forskning som går nærmere inn på kommunenes og skolenes system, rutiner, kompetansebehov, planer, undervisningsprosesser og resultater.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad & Groven, Gøril (2015). Evaluering av "Den gode skoleeier" : kommuners arbeid med skoleeierrollen og erfaringer med skoleeierprogrammet. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-235-4. Show summary

  KS sin eierstrategi for 2013-2016 vektlegger at nasjonale utdanningsmyndigheter og kommunesektoren selv må jobbe for bedre gjennomføring og økt kvalitet i hele grunnopplæringen. I den forbindelse er det iverksatt et utviklingsprogram for skoleeiere. Målsettingen med programmet var å bidra til en positiv endring i kommunalt skoleeierskap, som igjen skal ha ringvirkninger for videreutviklingen av skolene i kommunene. For å komme dit skulle representanter for folkevalgte og administrativt tilsatte øke sin kunnskap og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen, og innsikt i hvordan styringsdialogen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolenivå kan utvikles. I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av skoleeierprogrammet i Møre og Romsdal, som pågikk i perioden 2013-2014. Resultatene bygger på undersøkelser blant fem kommuner. På grunnlag av intervju med politikere, kommuneadministrasjon og rektorer i disse kommunene, har hensikten vært å løfte fram erfaringer fra deltakelsen i programmet. Dette gjelder både erfaringer når det gjelder skoleeierrollen generelt, samt betydningen av deltakelsen i skoleeierprogrammet for utviklingen av skoleeierrollen.

• Groven, Gøril; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2015). Fremtidens eldreomsorg : kunnskapsgrunnlag tilknyttet bygging av nytt omsorgssenter i Aukra kommune. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-232-3. Show summary

  Bakgrunn for prosjektet var vedtaket i Aukra kommune om å bygge et nytt omsorgssenter i sentrum av Gossen, og kommunens ønske om en litteraturgjennomgang på temaet eldreomsorg, demens og frivillighet. Formålet med litteraturgjennomgangen var å gi kommunen et bredt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om både omsorgsbygg og fremtidig innhold i og organisering av omsorgstjenestene for eldre personer i kommunen. Kunnskapsgrunnlaget ble framskaffet ved å gå gjennom relevante publikasjoner, både vitenskapelige artikler og rapporter, samt politiske styringssignaler for feltet. Litteraturgjennomgangen ble gjennomført i perioden april til juli 2015. Denne rapporten presenterer resultatene av en litteraturgjennomgang på temaet eldreomsorg, demens og frivillighet. Bakgrunnen er en bestilling fra Aukra kommune om hva som kan være gode «konsepter» for fremtidens eldreomsorg, og hvilke implikasjoner det har for bygging av et nytt omsorgssenter. Formålet med litteraturgjennomgangen er å gi kommunen et bredt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om både omsorgsbygg og fremtidig innhold i og organisering av omsorgstjenestene for eldre personer i kommunen. I rapportens kapittel 1, «Innledning», redegjøres det kort for Aukra kommunes ønsker for det nye omsorgssenteret og hvordan vi har framskaffet dette kunnskapsgrunnlaget. I søk etter relevant kunnskap har vi gått bredt ut, og det har vært et mål å samle og tilgjengeliggjøre informasjonskilder for kommunen. I delen om metode vises det til særlig relevante publikasjoner. Rapportens andre kapittel heter «Bakgrunn: Kort om utviklingstrekk og trender i eldreomsorgen», og her går vi gjennom de overordnede trender og utviklingstrekkene i norsk eldreomsorg. Demografiske utviklingstrekk, endringer i tjenestetilbud og organisering, nye brukergrupper blir gjort rede for. Tjenesteutøverne blir møtt med stadig mer komplekse oppgaver og kompetansekrav, og ansatte og deres ledere i kommunal omsorgssektor har behov for kompetansestyrkende tiltak. Omlegging til en personsentrert omsorgsfilosofi er til det beste for brukerne, men innebærer også en gjennomgående endringsprosess for de som arbeider i tjenestene. I denne delen belyses også de pårørendes omsorgsarbeid og innsatsen fra frivillig sektor, før et samlet utfordringsbilde tegnes opp. I rapportens tredje kapittel, «Hva virker? Gode løsninger for fremtidens eldreomsorg», ser vi nærmere på hvilke modeller litteraturgjennomgangen har vist som de gode løsningene innen eldreomsorg. Her vises det til eksempler fra praksis og funn fra forskningen. Først beskrives noen velkjente og «patenterte modeller» for sykehjemsdrift: Amerikanske The Eden Alternative og Eden‐filosofien på norsk, norske Livsgledesykehjem, nederlandske Humanitas’ Apartments for Life og sist men ikke minst den nederlandske demenslandsbyen De Hogeweyk. Deretter presenterer vi eksempler på de gode løsningene etter følgende dimensjoner: 1) Plassering: Samlokalisering, 2) Kultur og aktivitet: Omsorgsfilosofi og verdigrunnlag, 3) Det fysiske miljøet: Bygninger og omgivelser, 4) Samspill: Med nærmiljø, frivillige og pårørende og 5) Organisering og koordinering i tjenestene. Avslutningsvis gis en punktvis oppsummering av rapportens hovedfunn i kapittel 4.

• Skrove, Guri Kaurstad; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2015). Sammen om rehabilitering i nærmiljøet : sluttevaluering av "Livsnær livshjelp" - et samhandlingsprosjekt om rehabiliteringsbrukere i Aure. Møreforsking Molde AS. ISSN 0806-0789. Show summary

  Denne rapporten presenterer resultater fra sluttevalueringen av Livsnær livshjelp. Formålet har vært å undersøke hvorvidt Livsnær livshjelp har påvirket samhandlingen om rehabiliteringstilbudet mellom og innad i tjenestene i Aure kommune og Aure rehabiliteringssenter, samt hvordan det har påvirket rehabiliteringstilbudet som gis i kommunen. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i kommunen og ved rehabiliteringssenteret som arbeider med rehabilitering i Aure. Prosjektgruppen i Livsnær livshjelp ble også intervjuet. Resultatene er sett i sammenheng med resultater fra en kartlegging Møreforsking Molde gjennomførte før prosjektet. Prosjektet har ført til bedre samhandling mellom aktørene innen rehabilitering, blant annet ved å sette tverrfaglige møter i system og innføre felles kartlegginger av rehabiliteringsbrukere i hjemmetjenesten. Den største endringen prosjektet har ført til er endrede holdninger til samarbeid og rehabilitering, samt kunnskapsoverføring mellom aktørene. Det er imidlertid fremdeles forbedringspotensial innen samhandling om rehabiliteringstilbudet i kommunen. Den forskningsbaserte evalueringen er finansiert av midlene i prosjektet Livsnær livshjelp via Helse Møre og Romsdal HF og Aure kommune.

• Skrove, Guri Kaurstad; Oterhals, Geir; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2015). "Sulten og tørst, men Stikk UT! først" : en brukerundersøkelse av turkassetrimmen Stikk UT! Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-218-7. Show summary

  Formålet med dette prosjektet var å innhente kunnskap om brukerne i Stikk UT og hvilken betydning Stikk UT har for de som bruker turene. Prosjektet er gjennomført av Møreforsking Molde AS for Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal, som består av 15 kommuner i regionen. Resultatene er basert på kvantitative og kvalitative data fra en spørreskjemaundersøkelse besvart av 2432 personer i perioden 1.8.- 1.10. 14 som benytter seg av turkassetrimmen Stikk UT, samt intervju med 11 personer i januar 2015. Våre funn viser at flest får kjennskap til Stikk UT via venner og kjente eller gjennom informasjon som sendes ut i posten. Flest opplever at Stikk UT har betydning for valg av nye turmål, turgleden og for at de kommer seg mer ut på tur. Det er også mange som svarer at Stikk UT har betydning for deres kondisjon, helse og livskvalitet. Av de som har satt seg mål med bruken av Stikk UT turene har flest mål om å gå nye turer, få kjennskap om nye turmål og turområder og få gode tur- og naturopplevelser. For de fleste fremstår helsegevinsten med turaktivitet mer som en positiv bieffekt enn som selve målet med å bruke Stikk UT turene. Hva som kan få flere til å gå mer Stikk UT turer er usikkert, men kvaliteten på turbeskrivelsene, organisering av felles familievennlige lette turer for å gjøre det enklere å prøve ut Stikk UT, samt utsending av informasjonsmateriale om Stikk UT fremstår som spesielt viktig i vårt materiale.

• Skrove, Guri Kaurstad; Bachmann, Kari Elisabeth; Bremnes, Helge & Groven, Gøril (2015). KS FoU-prosjekt nr. 134033 : trygg oppvekst - helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-212-5. Show summary

  Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge. Utsatte barn og unge har behov for tjenester fra flere instanser som gjerne er underlagt ulike lov‐ og avtaleverk, noe som stiller krav til samordning av tjenestetilbudet. Det er undersøkt hvordan kommunene arbeider med utsatte barn og unge, og hva de vektlegger for å sikre kontinuitet og god og effektiv tjenesteytelse for brukerne gjennom tverretatlig og tverrfaglig samhandling og samarbeid. Det er gjennomført en nasjonal spørreskjemaundersøkelse om kommunenes tjenester til utsatte barn og unge, regresjonsanalyser av KOSTRA‐tall og data fra spørreskjemaundersøkelsen, samt casestudie i sju kommuner.

• Skrove, Guri Kaurstad; Oterhals, Geir; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidstilbud blant barn og unge med innvandrerforeldre. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-209-5.
• Skrove, Guri Kaurstad; Witsø, Elisabet & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Livsnær livshjelp : rehabilitering i nærmiljøet. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-196-8. Show summary

  Innføringen av Samhandlingsreformen innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars‐ og oppgavemessig rolle enn tidligere, blant annet innen rehabiliteringsfeltet. For at kommunene skal kunne imøtekomme dette trenger de styrket kompetanse og økt faglig bredde. Aure kommune har med sin nærhet til spesialisthelsetjenesten ved Aure rehabiliteringssenter en unik mulighet for kompetanseoverføring for å kunne påta seg et større ansvar for rehabiliteringsbrukere i kommunen. Prosjektet Livsnær livshjelp er et samhandlingsprosjekt mellom kommunen og rehabiliteringssenteret, og en del av kommunens initiativ til å utvikle nye, bedre rehabiliteringstilbud gjennom hjemmetjenester med mer forebygging i tjenestene. Hovedmålet med FoU‐prosjektet var å gi en oversikt over nå‐situasjonen for samhandling mellom Aure kommune og rehabiliteringssenter, samt innad hos begge parter på rehabiliteringsfeltet. Forskningsspørsmål som er forsøkt besvar i prosjektet er om partene er likeverdige, om de har tillit til hverandres intensjoner i prosjektet Livsnær livshjelp, hvordan de opplever eget ansvar for rehabilitering etter samhandlingsreformen og deres syn på kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Kartleggingen av nå‐situasjonen for samhandling mellom rehabiliteringssenteret og kommunen tyder på at noe samarbeid eksisterer, men ingen formell samhandling. Det er behov for å utvikle rutiner og retningslinjer for samhandlingen, og tilrettelegge for felles møtearenaer for informasjons‐ og kompetanseutveksling. Prosjektet avdekket et behov for kompetanseheving innen både samhandlingsfeltet og rehabilitering, primært i kommunen. Prosjektet er utviklet i samarbeid med prosjektet Livsnær livshjelp, og finansiert av VRI Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune og Norges Forskningsråd), Aure kommune og Helse Møre og Romsdal HF ved Aure rehabiliteringssenter.

• Skrove, Guri Kaurstad; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge i Kristiansund : levekårsprosjektet i Kristiansund. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Show summary

  Prosjektet ble initiert av Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune. Hensikten med prosjektet var å tegne et bilde av hvordan barns og unges fritid i Kristiansund arter seg, både blant barn med innvandrerforeldre og barn og unge med norske foreldre. Prosjektet har også sett på innvandrerforeldres syn på barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og hvordan dette stemmer overens med barn og unges syn på slik deltakelse. Prosjektet skulle utvikle et kunnskapsgrunnlag om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge med innvandrerforeldre, som i etterkant videreføres i et nytt prosjekt som skal bidra til å styrke og utvikle samhandling om rekruttering, inkludering og deltakelse av denne gruppen barn og unge i frivillige lag og organisasjoner. Vi fant at barn og unge av innvandrere deltar i noe mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn og unge med en eller to norske foreldre. De mest markante forskjellene i deltakelse mellom gruppene finner vi i andel barn og unge som aldri har deltatt, denne er langt større blant barn og unge av innvandrere, og i andel jenter som deltar, den er lavere blant barn og unge av innvandrere enn i de andre to gruppene. Fotball er den klart mest populære fritidsaktiviteten blant barn og unge i Kristiansund, etterfulgt av dans. Det er småforskjeller mellom gruppene i forhold til hvilke aktiviteter de deltar på. I intervju med foreldrene kom det fram at økonomi, informasjon og transport/avstand til aktivitetene er de mest avgjørende faktorene for barnas deltakelse. Disse resultatene skal nå brukes videre i utviklingen av en partnerskapsavtale mellom frivillig, privat og offentlig sektor for tilrettelegging og rekruttering av utsatte barn og unge. Prosjektet er finansiert av Kristiansund kommune og forprosjektmidler fra VRI Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune og Norges Forskningsråd).

• Kaurstad, Guri; Bachmann, Kari Elisabeth & Oterhals, Geir (2013). Gir deltagelse i frisklivssentralen i Molde et friskere liv? : deltagernes opplevelse av tilbudet, endring i fysiske parametere og helseatferd etter 3 måneder. Møreforsking Molde AS. ISSN 978‐82‐7830‐188‐3. Show summary

  Frisklivssentralen gir tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner, primært innen for områdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Målgruppen er personer som har eller står i fare for å utvikle sykdom eller lidelser som kan relateres til levevaner. Til tross for at Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere frisklivssentraler finnes det ingen forskningsbasert kunnskap som sier noe om effekten av tilbudet. Det er derfor viktig for Molde kommune å satse på tilbud som har god effekt for målgruppen. Prosjektets hovedmål var å utvikle et system for kontinuerlig effektvurdering og justering av tilbud i frisklivssentralen i Molde gjennom utprøving av skjema for selvrapportert livsstilsendring og livskvalitet, test av fysisk kapasitet samt intervju av deltagerne om deres målsettinger og forventninger. Resultatene viser at samtlige deltagere i frisklivssentralen i Molde er overvektige, og har svært lav fysisk kapasitet. De fleste har vektreduksjon som sin målsetting, og har forventninger om oppfølging, motivasjon og forpliktelser fra frisklivssentralen under perioden. Mange falt fra allerede etter første helsesamtale og flere skylder det på at frisklivssentralen ikke har treningstilbud på ettermiddag eller kveldstid. Deltagerne som fylte ut helseprofilskjemaet etter 3 måneder hadde en signifikant bedring av egenopplevd fysisk og psykisk helse. For å si noe om effekten av tilbudene i frisklivssentralen og kartleggingsverktøyene trengs ett større datamateriale. Vi anbefaler frisklivssentralen å innarbeide rutiner for å fortsette å samle inn dokumentasjon om sine deltagere for senere effektvurderinger. Deltagerne har store forventninger til oppfølgingen de skal få i frisklivssentralen og er stort sett fornøyd. De fleste opplever å være på vei mot målsettingen sin. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Molde kommune, og finansiert av Molde kommune og forprosjektmidler fra VRI‐programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) Møre og Romsdal.

• Kaurstad, Guri & Bachmann, Kari Elisabeth (2013). Kvalitet i alle ledd : en analyse av endringsbehov i utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Show summary

  Kvalitet i alle ledd er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal HF, Avdeling for barn og unge og kommunene Averøy, Fræna, Molde og Smøla. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle, implementere og evaluere modeller for samhandling, herunder utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester (KUB) fra både kommune og spesialisthelsetjeneste. Denne arbeidsrapporten presenterer resultater fra forprosjektet til Kvalitet i alle ledd. Målsettingen med forprosjektet var blant annet å identifisere samhandlingsmønstre og samhandlingserfaringer som utgangspunkt for endringsbehov og mulige endringsløsninger, og slik belyse de utfordringer og problemstillinger som danner utgangspunktet for utviklingen av nye KUB for barn og unge. Arbeidsrapporten er basert på kvalitative data fra intervju med til sammen 63 sentrale informanter fra kommunale hjelpeinstanser, skole, barnehage, leger og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til intervjuene er en sammenfatning av synspunkter og erfaringer fra foreldre med barn i målgruppen inkludert i materialet. Resultatene av analysen bekrefter behovet for utvikling av modeller for samhandling og prosedyrer for samarbeid, tilsvarende arbeidet med koordinerte utrednings- og behandlingslinjer for utsatte barn og unge. Samtlige av informantene og brukerne ønsker direkte henvisningsrett fra PPT, og de aller fleste fremhever bruk av vurderingssamtaler tidlig i saker. Videre er kommunikasjon og informasjon innad og mellom instansene kanskje den aller største utfordringen, og de kommer selv med mulige løsningsforslag for å bedre samhandlingen gjennom bedre kommunikasjon. Prosjektet er utviklet i samarbeid med prosjektet Kvalitet i alle ledd, og finansiert av Helse Møre og Romsdal HF og forprosjektmidler fra VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) Møre og Romsdal.

• Bachmann, Kari Elisabeth & Haug, Peder (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Høgskulen i Volda. ISSN 8276612466. Show summary

  Rapporten inneholder en gjennomgang og analyse av forskning om tilpasset opplæring. Den er skrevet som et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og bakgrunnen er at begrepet tilpasset opplæring står meget sentralt i Kunnskapsløftet, reformen i grunnskole og videregående skole som settes i gang 2006. Rapporten tar opp tre hovedtema. Det første er en presentasjon av den mer generelle forskningen om tilpasset opplæring. Den andre delen er en gjennomgang av tilpasset opplæring i relasjon til barn og unge med spesielle behov. Det tredje hovedtemaet er tilpasset opplæring i relasjon til begrepet inkludering. Rapportens hovedkonklusjon er at det er behov for forskning som i større grad enn tilfellet er, studerer hvordan og på hvilket grunnlag lærerne i skolen forstår og praktiserer begrepet tilpasset opplæring.

• Bergem, Randi; Båtevik, Finn Ove; Bachmann, Kari Elisabeth & Kvangarsnes, Marit (2006). Tidleg oppstart med nye læreplanar : kartlegging av erfaringar med førebuing og iverksetjing. Møreforsking Volda. ISSN 8276922597. Show summary

  Læreplanreforma Kunnskapsløftet skal innførast frå og med skuleåret 2006-2007. Kommunar og grunnskular hadde, etter søknad, høve til å ta i bruk heile eller delar av reforma frå og med skuleåret 2005-2006. På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Møreforsking Volda gjennomført ei kartlegging blant skular som starta med nye læreplanar hausten 2005. Kartlegginga har gått føre seg i perioden desember 2005 til juni 2006 og er tufta på spørjeskjemaundersøkingar blant skuleeigarar, skuleleiarar, lærarar og foreldre, og på intervju med eit utval skuleleiarar og lærarar.

• Bachmann, Kari Elisabeth (2005). Læreplanens differens. Formidling av læreplanen til skolepraksis. NTNU Doktoravhandling 200. ISSN 82-471-7296-8.
• Bachmann, Kari Elisabeth; Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Hopmann, Stefan (2003). Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis. Synteserapport. http://www.program.forskningsradet.no/reform97/uploaded/nedlasting/Hopmann.doc. Norges forskningsråd.
• Sivesind, Kirsten; Bachmann, Kari Elisabeth & Afsar, Azita (2003). Nordiske læreplaner. Publikasjon 10. Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet).

View all works in Cristin