-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Odeck, James Oyugi
(2024).
Nytte-kostnadsanalyser: Hvor usikre er resultatene?
Moderne Mobilitet og Infrastruktur.
ISSN 2704-1514.
2(1).
-
Tveter, Eivind; Welde, Morten & Odeck, James Oyugi
(2024).
Usikkerhet i nytte-kostnadsanalyser.
-
Tveter, Eivind; Welde, Morten & Odeck, James Oyugi
(2023).
Usikkerhet i nytte-kostnadsanalyser .
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Odeck, James Oyugi
(2023).
The Uncertainty of Cost-Benefit Analyses
.
-
Tveter, Eivind; Austvik, Håvard & Myhre, Arild
(2023).
Vegvesenet glemte vei til flere titalls millioner.
[Newspaper].
Tidens Krav.
-
-
Tveter, Eivind & Bråthen, Svein
(2022).
Vi har ikke skrevet at Ringeriksbanen skal skrotes [Replikk].
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
-
-
-
Tveter, Eivind
(2021).
Magnus og Ada-Mari kjøpte småbruk då Nordøyvegen kom.
[Internet].
NRK Møre og Romsdal.
-
Tveter, Eivind & Welde, Morten
(2021).
Vegprosjekter, verdiskaping og lokale mål.
-
-
Tveter, Eivind; Welde, Morten & Mork, Anne Gudrun
(2021).
Vegprosjekter og lokal verdiskapning.
Stavanger Aftenblad.
ISSN 0804-8991.
-
Welde, Morten & Tveter, Eivind
(2021).
Vegprosjekter, verdiskaping og lokale mål. Gir bedre veger vekst og utvikling i distriktene?
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Mork, Anne Gudrun
(2021).
Bedre veier berger ikke distriktene, men kan forsterke veksten rundt byene.
Veier 24.
-
Welde, Morten & Tveter, Eivind
(2021).
Vegprosjekter, verdiskaping og lokale mål. Gir bedre veger vekst og utvikling i distriktene?
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Mork, Anne Gudrun
(2021).
Bedre vei berger ikke distriktene, men kan forsterke veksten rundt byene.
Gemini.
ISSN 0802-085X.
-
Tveter, Eivind; Welde, Morten & Mork, Anne Gudrun
(2021).
Bedre infrastruktur snur ikke utviklingen i distriktene.
Adresseavisen.
ISSN 0805-3804.
-
Tveter, Eivind; Mork, Anne Gudrun & Welde, Morten
(2021).
Bedre veger snur ikke utviklingen i distriktene.
Tidens Krav.
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Mork, Anne Gudrun
(2021).
Bedre vegtilbud: Redder ikke distrikter, men gir vekst i byområder.
Samferdsel.
ISSN 0332-8988.
Show summary
Troen på at vegprosjekter gir vekst og verdiskaping er ofte stor. En ny studie viser at slike virkninger oftest oppstår i befolkningssterke områder hvor utviklingen allerede er positiv. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veger kan snu den negative utviklingen.
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Mork, Anne Gudrun
(2021).
Innlegg: Bedre vei berger ikke distriktene, men kan forsterke veksten rundt byene.
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
Show summary
Troen på at veiprosjekter gir vekst og verdiskaping, er sterk. En ny studie viser at det oftest skjer i befolkningssterke områder i vekst. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veier kan snu tilbakegangen.
-
Tveter, Eivind
(2020).
Tiden din er verdt dobbelt så mye som du selv tror.
Teknisk Ukeblad.
ISSN 0040-2354.
-
Tveter, Eivind
(2018).
Beregning av netto ringvirkning, mernytte
(Wider economic benefits of transportation).
-
Tveter, Eivind
(2018).
Ny metode - beregning av netto ringvirkninger.
-
Tveter, Eivind & Odeck, James
(2018).
How to implement wider economic impacts in transport appraisals? A review of the Norwegian experience.
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Odeck, James
(2018).
The accuracy of traffic forecasts for fixed link projects : an empirical study of Norwegian bridges and tunnels.
European Transport Conference past papers repository.
ISSN 2313-1853.
p. 1–15.
Full text in Research Archive
Show summary
This paper studies the accuracy of traffic forecasts for fixed link projects in Norway. During the last four decades, the Norwegian government has invested substantial resources in projects that have replaced ferry connections with fixed links. The direct impact for road users have been reduced travel costs, with a resulting increase in traffic. This paper investigates the short-run forecast accuracy and long-run traffic effects.
Traffic forecasts are an essential element in road project appraisals. The forecasts are used to estimate the user benefits of new schemes and to make sure that the new road will have the necessary capacity to cope with future demand. A number of studies have demonstrated that despite progress in developing more sophisticated transport models, traffic forecasts remain a major source of uncertainty in appraisal.
Forecasting the traffic effects from fixed links is challenging. While most road projects only deliver marginal time-savings - reductions in travel time of more than 15 minutes are uncommon, fixed links can have a far greater impact.
In some cases, new roads may deliver significant reductions in generalised costs and may substantially change travel patterns. Fixed link projects, i.e. bridges and tunnels to replace ferry connections, may reduce travel times across fjords and from island communities to the mainland by more than 30 minutes as well as giving round-the-clock access to national and international markets. These projects have the potential to deliver a wide range of regional impacts, such as improved market access, entry of firms, increased competition, access to a wider range of goods and services, and changes in settlement patterns. This makes forecasting more challenging than in projects were changes in travel time are more marginal.
Fixed link projects are technically demanding and requires huge investments. The planning and appraisal of new projects must therefore consider the historical performance of past projects. Even if fixed links may be considered somewhat exotic, several bridge and tunnel projects are currently being considered, planned and implemented in a number of European countries. If built, they will rank among the most iconic mega-structures in our transport system.
The paper is based on data from tunnels and bridges opened for traffic from 1970 to 2013. For 23 of the projects we have access to both forecasted and real traffic and only real traffic for a further 15. We first compare traffic forecasts for the first five years of operation with real traffic We then compare traffic in the last year of ferry operations to that on the fixed link. Finally, we examine if the traffic growth in these projects have been larger than the traffic growth on other roads. Better knowledge of these mechanisms is relevant not just to fixed link projects, but to anyone planning roads that may deliver large reductions in travel time.
The paper is based on a study completed in December 2017 and the results have not yet been presented to an international audience.
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Odeck, James Oyugi
(2018).
Kraftig trafikkvekst når ferjer får avløsning.
Samferdsel.
ISSN 0332-8988.
-
Tveter, Eivind
(2017).
Blir det befolkningsvekst på Midsund hvis vi bygger Møreaksen?
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
-
-
Tveter, Eivind & Bråthen, Svein
(2017).
Møreaksen og fakta.
www.rbnett.no.
Show summary
Vår konklusjon er at Møreaksen, med de siste kostnadsestimatene, synes å bli for dyr i forhold til de virkninger som det er rimelig å forvente. En stund så det lovende ut, men kostnadene synes å ha løpt fra prosjektet.
-
-
Tveter, Eivind; Welde, Morten & Odeck, James Oyugi
(2016).
Ferjeavløsning kan påvirke bosetting positivt – spesielt nær byområder.
Samferdsel.
ISSN 0332-8988.
-
Tveter, Eivind & Bråthen, Svein
(2016).
The wider economic impacts of airports: Effect on
population caused by regional airports in Norway.
-
Tveter, Eivind & Welde, Morten
(2016).
The Traffic Impacts of Fixed Links.
-
Hogstad, Ingrid Johnsen & Tveter, Eivind
(2015).
Systemets problem eller individets problem?
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
-
Bråthen, Svein; Solvoll, Gisle & Tveter, Eivind
(2015).
Flyets betydning for olje- og gassaktører.
Samferdsel.
ISSN 0332-8988.
54(1),
p. 12–13.
-
Tveter, Eivind; Bråthen, Svein; Solvoll, Gisle & Hanssen, Thor-Erik Sandberg
(2015).
Med fly til... fotballkampen : med fly til... festivalen
.
Samferdsel.
ISSN 0332-8988.
54(1),
p. 8–9.
-
Solvoll, Gisle; Hanssen, Thor-Erik Sandberg; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind
(2015).
Flyets betydning for et desentralisert utdanningstilbud.
Samferdsel.
ISSN 0332-8988.
54(1),
p. 6–7.
-
Tveter, Eivind
(2013).
Dealing with the base case in cost benefit analysis.
Proceedings : European Transport Conference.
ISSN 1474-9122.
p. 1–15.
Show summary
In socio-economic analysis, different effects of a project are compared with a situation where the project is not implemented. This situation, which in some cases may be purely hypothetical, is termed ‘the base case’. The point of departure for a successful cost benefit analysis (CBA) is that the base case comprises a robust basis for project analysis. The description of the base case should include approved plans for upgrading as well as current operation and management costs. Arguably, it may also be stated that the base case should provide a continuation of the current level of benefits to the society.
In this paper we will discuss the role of the base case and shed light on the fact that in many situations, the most difficult and uncertain step in a cost benefit analysis is to define and specify the base case in a robust and sustainable way. Nevertheless, this fact is to a large degree neglected in the CBA literature. Choosing conceptually different base cases may have substantial impacts the CBA outcome. Hence, the recommendations to the decision-makers may become ambiguous and in some cases biased.
Through working with large infrastructure investment projects in various sectors in Norway, we have experienced severe challenges connected to base case specifications. To shed light on the importance of these challenges, this paper will examine a number of case studies where base case specifications have been a matter of concern. Based on these findings we will discuss the potential for improvements in current practice related to base case definitions and specifications.
-
Bråthen, Svein; Hagen, Kåre P.; Hervik, Arild; Larsen, Odd I.; Pedersen, Karl Rolf & Rekdal, Jens Ludvig
[Show all 8 contributors for this article]
(2012).
Alternativ finansiering gir ingen enkle løsninger.
Samferdsel.
ISSN 0332-8988.
51(9),
p. 16–17.
Show summary
Vi skal kort belyse noen hovedutfordringer knyttet til alternativ finansiering av infrastruktur. Det finnes et underliggende viktig dilemma knyttet til behovet for aktivitetsstyring gjennom en særnorsk høykonjunktur, samtidig som deler av infrastrukturen krever oppgradering og utvidelse. Ulike finansieringsformer er i seg selv ingen løsning på dette dilemmaet. Andre virkemidler må brukes samtidig.
-
Bjørnstad, Roger.; Hungnes, Håvard & Tveter, Eivind
(2007).
Det enkleste er ikke alltid det beste.
Økonomisk forum.
ISSN 1502-6108.
61(8).
-
Tveter, Eivind; Welde, Morten & Odeck, James Oyugi
(2023).
Usikkerhet i nyttekostnadsanalyser.
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet.
Full text in Research Archive
-
Skjelsbæk, Petter; Steenberg, Glenn; Ligård, Kaja; Røsjø, Magnus Jul; Laingen, Maria & Rekdal, Jens Ludvig
[Show all 9 contributors for this article]
(2023).
KS2 av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 : rapport utarbeidet for Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet.
Marstrand; Møreforsking.
-
Skjelsbæk, Petter; Steenberg, Glenn; Tveter, Eivind; Hernes, Ragni Rønneberg; Bakke, Jan Aleksander Olsen & Smith, Erik
[Show all 10 contributors for this article]
(2023).
KS2 av Fellesprosjektet Arna-Stanghelle : Utarbeidet for Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet.
Marstrand, Møreforsking.
-
Mork, Anne Gudrun; Tomasgard, Tore & Tveter, Eivind
(2021).
Flytting av fiskeoljetransport fra veg til sjø.
Møreforsking.
ISSN 978-82-7830-354-2.
Show summary
Konfidensiell rapport. Samfunsøkonomisk analyse - miljømesige virkninger ved flytting av godstransport fra vei til sjø.
-
Tveter, Eivind
(2021).
Agglomeration under Covid.
Department for Transport (UK).
-
-
-
-
-
-
Tveter, Eivind & Mørkrid, Geir Vasseljen
(2019).
Beregningsmetodikk for netto ringvirkninger av samferdselsinvestering.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978-82-7830-306-1.
Show summary
Transportetatene har gitt Møreforsking og COWI oppdrag å utvikle en metodikk for beregning av netto ringvirkninger. Metodikken skal kunne benyttes for alle transportformer og benyttes i beregning av prosjekter i NTP 20222033. Denne rapporten er første fase i oppdraget og gir en gjennomgang av eksisterende forsking og beregninger. Formålet er å vurdere hvilke virkninger det foreligger et godt nok grunnlag til å beregne samt å velge et overordnet metodisk rammeverk. Vi gjennomgår den viktigste litteraturen på området og beregninger gjort på norske prosjekter. Vi utvikler også et enkelt rammeverk for å forstå de store variasjonene mellom ulike beregninger.
Rapporten gir følgende anbefalinger:
1. Vi anbefaler at det kun gjøres beregninger for agglomerasjonsgevinster.
2. Beregninger gjøres med utgangspunkt i endringer i effektiv sysselsettingstetthet.
3. Avstandskostnader beregnes med generaliserte reisekostnader.
-
Måseidvåg, Helge Inge; Tveter, Eivind; Prytz, Erik Rasmussen; Bråthen, Svein; Rekdal, Jens Ludvig & Zhang, Wei
(2018).
Tenk Tromsø : kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (KS2) :
rapport til Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Møreforsking Molde AS; Metier OEC, an RPS company.
-
Tveter, Eivind
(2018).
Four essays on the wider economic benefits of transport improvements.
Molde University College - Specialized University in Logistics.
ISSN 978-82-7962-233-8.
-
Bråthen, Svein; Thune-Larsen, Harald; Svendsen, Hilde Johanne; Hoff, Karoline Louise; Tveter, Eivind & Müller, Falko
[Show all 7 contributors for this article]
(2018).
Forslag til offentlig kjøp av regionale flyruter i Sør-Norge : for avtaleperioden 1. april 2020 - 31. mars 2024.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978-82-7830-289-7.
Show summary
Samferdselsdepartementet har gitt Møreforsking Molde AS (MFM) i samarbeid med
Transportøkonomisk institutt (TØI) i oppdrag å utrede offentlig kjøp av regionale ruteflyginger i
Sør-Norge fra 1.april 2020 under Forpliktelse til offentlig tjenesteyting (FOT). Dagens situasjon er
gjennomgått, trafikkprognoser er utarbeidet og mulighetene for kommersiell drift vurdert.
Trafikken har vist en fallende tendens siden 2013, og veksten framover synes ikke å bli sterk.
Billettprisene har økt reelt, og kabinfaktoren har falt.
Det er utarbeidet forslag til kriterier for når ruter bør gjøres til gjenstand for offentlig kjøp, samt
forslag til rutestruktur og transportstandard. Det er lagt vekt på å få fram synspunkter på
flytilbudet fra de som reiser i arbeid.
Priselastisiteter og virkninger av kommersialisering av FOT-ruter er utredet. Det gis ingen klar
konklusjon som støtter kommersialisering av så vidt tynne og lite prisfølsomme markeder med
liten utsikt til konkurranse, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
-
Olaussen, Svein; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind
(2017).
Ekstern kvalitetssikring fase 1 (KS1) tilleggsrapport av KVU rv. 15 Strynefjellet Revidert
tilleggsutgreiing inkl. fv. 63 heilårsveg til Geiranger (juni 2016) med tilleggsdokumentasjon
oktober 2017 : rapport til Finansdepartementet og
Samferdselsdepartementet.
Metier AS; Møreforsking Molde AS.
Show summary
Metier AS og Møreforsking Molde AS, heretter omtalt som EKS (ekstern kvalitetssikrer), har
tidligere gjennomført ekstern kvalitetssikring KS1 av konseptvalgutredning (KVU) for rv.15
Strynefjellet, KS1-rapport levert 9. januar 2013.
Foruten KVU og KS1-rapporten er sentrale styringsdokument for denne KS1 tilleggsrapport:
-KVU rv 15 Strynefjellet – Revidert tilleggsutgreiing inkl. fv. 63 heilårsveg til
Geiranger. Datert juni 2016.
-Notat av fra Statens vegvesen Region vest til Vegdirektoratet med supplerende
vurderinger om forkastede løsninger i etatens reviderte tilleggsutredning. Datert 29.
september 2016.
-KVU Rv15 Strynefjellet – Mer detaljert beskrivelse av 0-alternativ og kombinasjon av
0-alternativ og B-alternativa. Vedlagt brev til Samferdselsdepartementet fra
Vegdirektoratet av 3. oktober 2017.
Samferdselsdepartementet ga bl.a. følgende føring ved utarbeidelsen av revidert
tilleggsutredning: "Formålet med en revisjon av tilleggsutredningen skal være å gi et beslutningsgrunnlag
der alle identifiserte relevante alternativer innenfor konsept B vurderes. I
dette ligger at det ikke settes absolutte krav fra Samferdselsdepartementet til de
konkrete løsningene i forkant av analysen". I tillegg skulle det vurderes eventuelle løsninger som legger til rette for eventuell helårsveg
til Geiranger som forutsettes å være et fylkeskommunalt prosjekt
-
Welde, Morten; Tveter, Eivind & Odeck, James
(2017).
Trafikkprognoser og trafikkutvikling i ferjeavløsningsprosjekter.
NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Full text in Research Archive
-
Aarhaug, Jørgen; Fearnley, Nils; Rødseth, Kenneth Løvold; Svendsen, Hilde Johanne; Hoff, Karoline Louise & Müller, Falko
[Show all 8 contributors for this article]
(2017).
Kostnadsdrivere i kollektivtransporten : dokumentasjonsrapport.
Transportøkonomisk institutt.
ISSN 978-82-480-2076-9.
Show summary
Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Veksten i kollektivtransporten har kommet som et resultat av politiske målsettinger som er fulgt opp gjennom bevilgninger og prioriteringer. Samtidig med økt offentlig kjøp av kollektivtransport har kostnadene per produsert enhet kollektivtrafikk økt. Dette skyldes i hovedsak faktorer utenfor fylkeskommunenes kontroll, som lønnsutvikling og utvikling i drivstoffpriser. I framtiden kan kollektivtransport bli både mer miljøvennlig og billigere. Politiske målsetninger om økte kollektivandeler peker likevel i retning av større behov for offentligkjøp av kollektivtransport.
Nøkkelord: kollektivtransport,
kostnadsdrivere,
fylkeskommuner
-
Bråthen, Svein; Svendsen, Hilde Johanne; Tveter, Eivind & Müller, Falko
(2017).
Virkninger av kommersialisering ved Florø lufthavn : virkninger av kommersialisering for Oslo og Bergen.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978-82-7830-284-2.
Show summary
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Flora Industri‐ og Næringsforening (FIN). FIN har ønsket å få belyst
overgangen til kommersiell drift av flyrutene Oslo‐Florø‐vv. og Bergen‐Florø‐vv. fra april 2016. Bakgrunnen for
oppdraget er at næringslivet i Florø opplever at flytilbudet har fått lavere frekvens, flere mellomlandinger og høyere
priser. Analysen baserer seg på en økonometrisk analyse av trafikkutviklingen på Florø og Førde lufthavner også
vurdert i sammenheng med andre relevante lufthavner. Vi har også gjennomført intervjuer med et utvalg bedrifter i
Florø for å få et inntrykk av hvordan de har tilpasset seg det kommersielt drevne flytilbudet.
Vi finner en reduksjon i etterspørselen på rundt 12 % som forklares av kommersialiseringen alene, og en
gjennomsnittlig prisoppgang kan ligge på 25‐40 %. En viss andel av dette trafikkbortfallet kan også skyldes at enkelte
avganger er kuttet. Effektene kan være en viss trafikklekkasje til Bergen (vi har ikke identifisert vesentlig overgang til
Førde) samt at næringsliv/offentlig sektor i området påføres ulemper i form av et økt antall mellomlandinger og
økning i antall overnattinger på grunn av tidligere sisteavganger. Bedriftsintervjuene understøtter at foruten de
høyere billettprisene så har særlig de tidligere sisteavgangene samt redusert tilbud på fredag morgen skapt
merkostnader og redusert fleksibilitet.
En beregning av realøkonomiske virkninger og fordelingsvirkninger gir et anslag på 7‐8 mill. kr i et rent
samfunnsøkonomisk tap for 2017 (det kan være større) for reisende over Florø lufthavn, og et noe sikrere intervall på
40‐60 mill. kr. i fordelingseffekt fra passasjerene og til flyselskapet som følge av de høyere billettprisene. Reduserte
flydriftskostnader ligger i omtrent samme størrelsesorden, og bidrar til at tapt nytte kan oppveies av sparte
flydriftskostnader, samfunnsøkonomisk sett. Redusert aktivitet på sokkelen har antakelig bidratt til en reduksjon i
flytilbudet ut over det som kommersialiseringen har medført. Befolkning og arbeidsliv kan oppleve den samlede
reduksjonen i sete‐ og turproduksjon som en vesentlig ulempe, og en forsterkning av den vanskelige situasjonen på
sokkelen. Noe av utfordringen kan være at enkelte deler av næringslivet opplever betydelige ulemper, mens kanskje
de fleste turene går uten andre ulemper enn en høyere billettpris.
Trafikkvolumet på ruta i dag tilsier at det er vanskelig å se for seg to aktører, noe som kunne ha styrket en
priskonkurranse. Det vil kreve en politisk beslutning å legge flyruten innunder FOT‐ordningen igjen. Det vil antakelig
ikke være formelle hindringer for dette i henhold til regelverket, men vi har ikke gått inn på en vurdering av dette. Vår
analyse tilsier at det ikke skal være behov for vesentlige tilskudd for å kunne drive ruta på FOT‐vilkår gitt omtrent
dagens trafikkvolum, med en kapasitetsutnyttelse av flyene på rundt 55 % i gjennomsnitt.
-
-
-
Svendsen, Hilde Johanne; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind
(2015).
Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Sør-Norge : Sandane og Førde lufthavner.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978-82-7830-216-3.
Show summary
Denne rapporten tar for seg to alternativer for endringer i lufthavnstruktur i Sør-Norge, der det ene består i nedleggelse av Sandane lufthavn og det andre består i å legge ned både Sandane og Førde lufthavner. I presentasjon av nytteberegningene for disse to alternativene har vi valgt å fokusere på reiseaktiviteten fra de to flyplassene og inn til Oslo, siden det ved begge alternativene er der trafikantene i all hovedsak får ekstra nyttetap som følge av nedleggelser.
Den samfunnsøkonomiske analysen for nedleggelse av Sandane lufthavn viser en netto nåverdi på rundt 546 mill. kroner. Nedleggelsen synes dermed å være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Den samfunnsøkonomiske analysen for nedleggelse av både Sandane og Førde lufthavner gir et økt nyttetap for brukerne av Sandane lufthavn, fordi Førde ikke lenger blir et aktuelt alternativ. Det å opprettholde Førde lufthavn synes isolert sett å være lønnsomt, med en netto nåverdi på rundt 557 mill. kr. Det synes dermed klart at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge ned Sandane lufthavn, og lønnsomt å opprettholde driften av Førde lufthavn, til tross for den relativt korte avstanden mellom Førde og Florø.
Næringsstruktur og trafikkmønster i de berørte områdene er behandlet i Avinor (2015).
Fagernes lufthavn er ikke behandlet i denne rapporten. Beslutning om nedleggelse av rutedriften der ble tatt i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2015.
-
Tveter, Eivind; Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Svendsen, Hilde Johanne & Thune-Larsen, Harald
(2015).
Samfunnsøkonomisk analyse av lufthavnkapasiteten i Oslofjordområdet.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978-82-7830-214-9.
Show summary
Rapporten inneholder en samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnkapasitet i Oslofjordområdet. Bakgrunnen for beregningen er utsikter til manglende rullebane- og terminalkapasitet ved Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) gitt den forventede veksten i antall passasjerer i årene fremover. Hovedproblemstillingen er hvorvidt det er lønnsomt, og mest lønnsomt, å utvide Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) gjennom en terminalutvidelse samt en tredje rullebane, fremfor å utvide Sandefjord lufthavn, Torp (TRF) og Moss lufthavn, Rygge (RYG).
Det er beregnet to alternativer. Alternativ 1 ser på nytte- og kostnadsvirkninger av en kapasitetsutvidelse ved Oslo lufthavn Gardermoen med bygging av en tredje rullebane+terminal (R3+T3). I dette alternativet forutsettes kapasiteten på Torp (TRF) og Rygge (RYG) å være lik dagens kapasitet. I Alternativ 2 forutsettes kapasiteten ved OSL å ligge fast mens kapasiteten på TRF og RYG utvides noe.
Investeringen i økt kapasitet på OSL for å betjene forventet etterspørsel synes samfunnsøkonomisk lønnsom. Konklusjonen synes svært robust, også for rimelige endringer i forutsetningene. Trafikkveksten må under 0,22 prosent pr år eller kapasiteten ved TRF og RYG må økes til 10 millioner passasjerer hver, for at prosjektet ikke skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kostnadssiden bør likevel underlegges en fullverdig usikkerhetsanalyse og trafikkutviklingen følges nøye, før endelig beslutning fattes.
-
-
Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Solvoll, Gisle & Hanssen, Thor-Erik Sandberg
(2014).
Luftfartens betydning for utvalgte samfunnssektorer : eksempler fra petroleumsrelatert virksomhet, kultur og sport.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978-82-7830-203-3.
Show summary
Petroleum: Når det gjelder store utbygginger så bedrer luftfarten mulighetene for a) å kunne bruke den beste tilgjengelige kompetansen gitt anbudsbetingelsene, b) unngå lokalt etterspørselspress i økonomien og c) sette lokale leverandører i stand til å konkurrere om oppdrag annetsteds. Dette bidrar til økt produktivitet samt å unngå kostnadspress lokalt. Luftfarten bidrar også til at viktige industrielle nettverk innenfor petroleumsrelatert verfts- og serviceindustri kan videreutvikles, og betjene større markeder.
Festivaler: Vi har anslått flybillettutgifter tilknyttet norske festivaler til å ligge på mellom 225 og 445 millioner kroner. Dette kan tolkes som et nedre anslag på verdsetting av flytilbudet for disse. Det er vanskelig å se for seg at viktige deler av festival-Norge, slik vi kjenner det i dag, kunne vært drevet uten luftfarten.
Sport: Luftfarten innebærer en innsparing på opp mot 500 mill. kr. årlig for fotballens øverste divisjoner samt cup (gitt tilsvarende produksjon og program som i 2013). Uten et flytilbud vil kampprogrammet imidlertid måtte se helt annerledes ut. Vi har også gjort en grov beregning av flybillettkostnader som følger av kampprogrammet i de øverste divisjonene for ishockey og håndball, som i sum beløper seg til opp mot 1/5 av toppfotballen.
Sports- og kulturnæringene næringen er relativt små i nasjonaløkonomisk sammenheng. Samtidig engasjerer de bredt i lokalsamfunnene i distrikts-Norge så vel som i mer sentrale strøk, og bidrar nok i mange sammenhenger til stedsidentitet, tilhørighet og dermed attraktivitet. For å få den nødvendige flyten av artister, spillere og publikum til å fungere slik at disse aktivitetene kan drives og utvikles til et godt nivå, synes luftfartstilbudet å spille en sentral rolle.
-
Olaussen, Svein; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Reigstad, Erlend; Bertschler, Gunnar & Dahl, Malin
[Show all 8 contributors for this article]
(2014).
Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for transportsystemet i Tønsbergregionen : rapport til Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet : versjon 1.0.
Metier AS; Møreforsking Molde AS.
-
Solvoll, Gisle; Hanssen, Thor-Erik Sandberg; Tveter, Eivind & Tveter, eivind
(2014).
Trafikale og økonomiske virkninger av endringer i rabattbestemmelser på fylkesvegferjesamband i Sør-Trøndelag.
Handelshøgskolen i Bodø.
ISSN 1890-3584.
-
Reigstad, Erlend; Hagen, Ingvild; Sutorius, Steffen; Dahl, Malin; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind
(2013).
En kortfattet sammenligning av norsk og svensk praksis ved utredninger av store transportinvesteringer i tidlig fase : 4 svenske case sammenlignet med norsk utredningspraksis etablert gjennom KVU/KS1-ordningen.
Møreforsking Molde AS ; Metier AS.
-
Bråthen, Svein; Denstadli, Jon Martin; Eriksen, Knut S.; Thune-Larsen, Harald & Tveter, Eivind
(2013).
Ferjefri E39 og mulige virkninger for lufthavnstruktur og hurtigbåtruter : en vurdering basert på en fullt utbygd E39.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978-82-7830-191-3.
Show summary
Denne rapporten gir en fremtidsvurdering av en fullt utbygd ferjefri E39 med tanke på virkninger for lufthavnstruktur, flyrutetilbud og hurtigbåttilbud på strekningen Stavanger-Trondheim. En ferjefri E39 vil ha størst potensiell virkning for flytrafikken i området mellom Stavanger og Bergen, der Haugesund lufthavn kan komme til å bli vesentlig mer konkurranseutsatt ved markedslekkasjer mot Stavanger og Bergen. Dette kan utgjøre en trussel, men også en mulighet dersom lufthavnen klarer å videreutvikle sin lavprisnisje. Lenger nord kan en ferjefri E39 få visse konsekvenser for rutetilbudet. Av de regionale lufthavnene vil dette først og fremst gjelde for Molde lufthavn med en vis økt lekkasje til Ålesund, men vi tror ikke det vil skje i en slik grad at dette i seg selv vil påvirke selve lufthavnstrukturen for de regionale lufthavnene. Av de lokale lufthavnene så kan Sandane lufthavn komme til å oppleve økt lekkasje mot Ørsta/Volda og Ålesund lufthavner. Denne lufthavnen kan stå i fare for å bli nedlagt.
Når det gjelder de 6 hurtigbåtrutene på strekningen, så har flere av dem svært mye trafikk underveis, og lite trafikk mellom endepunktene. Flere av rutene betjener strekninger som ikke synes å være i åpenbar konkurranse med en ferjefri E39. De klareste kandidatene for nedleggelse etter at en ferjefri E39 står ferdig på disse strekningene synes å være Molde-Vestnes, Hareid-Sulesund (avhengig av konseptvalg) og Stavanger-Haugesund. Molde-Vestnes er kanskje den mest usikre av disse grunnet arbeids- og skolependling som i dag går direkte sentrum-sentrum. En ferjefri E39 vil generelt øke flykonkurransen på Vestlandet. Det kan innebære en vridning i tilpasningen fra monopol i retning av fri konkurranse. Redusert innslag av monopolprising gir samfunnsøkonomiske gevinster. Med ulike eiere for SAS, Norwegian og Widerøe kan dette gi mer samfunnsøkonomisk riktig prising for en del flyruter, eksempelvis der ulike flyselskaper konkurrerer om passasjerene på naboflyplasser. Dette kan gjelde Stavanger og Haugesund lufthavner, Bergen og Haugesund lufthavner, samt Molde og Ålesund lufthavner. Det kan også tenkes motsatt effekt, eksempelvis på rutene fra Bergen og Stavanger mot Trondheim, dersom det blir værende igjen en operatør på hver av rutene. Vi har pekt på noen forhold som kan påvirke de enkelte lufthavnenes markeds- og konkurranseposisjon, herunder virkninger for enkelte flyruter. Dette gjelder særlig i regionen Stavanger-Haugesund-Bergen, men også enkelte steder lenger nord. Dette kan reise en diskusjon om avhengighet mellom tiltak. Dersom en ferjefri E39 utgjør en forutsetning for endringer i luftfarten som vil få realressursmessige konsekvenser, så vil det være naturlig å se slike tiltak i sammenheng når man analyserer dem.
-
Solvoll, Gisle; Hanssen, Thor-Erik Sandberg; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind & Zhang, Wei
(2013).
Trafikale og økonomiske virkninger av økt rabattsats på ferjesamband.
Universitetet i Nordland : Handelshøgskolen i Bodø : Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS).
ISSN 1890-3584.
Full text in Research Archive
-
Bråthen, Svein; Hagen, Kåre P.; Hervik, Arild; Larsen, Odd I; Pedersen, Karl Rolf & Rekdal, Jens Ludvig
[Show all 8 contributors for this article]
(2012).
Alternativ finansiering av transportinfrastruktur : noen utvalgte problemstillinger.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 978‐82‐7830‐173‐9.
Show summary
Denne rapporten diskuterer enkelte viktige sider ved finansiering av transportinfrastruktur.
Vi har i hovedsak fokusert på tre hovedtemaer, nemlig samferdselsinvesteringer i forhold til
makroøkonomisk styring, bruk av vegprising og bompenger i et effektivitetsperspektiv, og
en vurdering av alternative organisasjonsformer for større utbygginger. Vi har lagt vekt på å
belyse problemet ut fra et teoretisk og prinsipielt perspektiv, men også gjennomført
modellberegninger knyttet til vegprising i byområder, og bompengefinansiering. Vi peker på
«det norske dilemmaet» med et antatt behov for å øke investeringstakten for å realisere
langsiktige produktivitetsgevinster, under hensyn til aktivitetsstyring for å unngå «Hollandsk
syke». Handlingsregelen er pr. i dag den aktuelle regulatoren i «det norske dilemmaet»,
men aktivitetsstyring er utfordrende på grunn av ulike rammebetingelser mellom
forvaltningsnivåene. Gitt at hensynet til å kunne opprettholde hensiktsmessig
aktivitetsstyring er oppfylt, kan følgende anføres: (1) I et effektivitetsperspektiv kommer
man ikke utenom et samfunnsøkonomisk lønnsomhetskrav som basis for riktig prosjektvalg.
(2) Vi ser ikke ulike finansieringsordninger som hovedutfordringen, og statsfinansene er
dessuten gode. Den finansieringsform som gir de laveste samfunnsøkonomiske kostnadene,
bør velges etter nærmere analyser for hvert enkelt prosjekt eller program. (3) Store
prosjekter/ programmer bør sikres sammenhengende finansiering, og organiseres slik at
utbyggings‐ og driftsressurser utnyttes best mulig. Statlige aksjeselskaper kan være egnet til
å forestå en samordnet utbygging av store prosjekter/programmer. OPS kan være egnet
der fordelene med å samordne utbyggings‐ og driftsfasen i teknisk krevende prosjekter,
overstiger de samfunnsøkonomiske merkostnadene knyttet til å dekke selskapets risiko, og
kostnaden ved mulig svakere fleksibilitet i OPS‐kontrakter knyttet til endrede krav fra
markedet.
-
Tveter, Eivind
(2009).
Arbeidsledighet blant innvandrere - en prognosemodell.
Statistisk sentralbyrå.
ISSN 0806-2056.