Cecilie Katrine Utheim Grønvik

• Hean, Sarah Catherine Patricia Duff; Sæbjørnsen, Siv Elin Nord; Eines, Trude Fløystad & Grønvik, Cecilie Katrine Utheim (2023). Mentoring after prison : recognition as a tool for reflection. British Journal of Community Justice. ISSN 1475-0279. doi: 10.48411/64p1-5802. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many organisations offer mentoring schemes to support people leaving prison and resettle back into the community. Mentorship relationships are complex but despite this, there remains limited theoretical and/or research informed tools to guide mentorship practices and hereby the success of ex-prisoner mentorship. The aim of the paper is to contribute to this shortfall by presenting a theoretically informed framework to assist reflection on mentorship practices and the mentorship relationship: the Recognition Reflection Framework (RRF). The framework has potential to provide mentors with a tool to reflect on ex-prisoners´ need for recognition of worth if they are to desist from crime. The paper describes the theoretical development and preliminary validation of this reflection framework, underpinned by a strengths-based mentoring approach, and developed through the merger of concepts from recognition theory, person centred care and therapeutic alliances. We present this framework as a means through which mentors can reflect on how they may specifically contribute to secondary and tertiary desistance, as well as reflect on ways they can personally develop a constructive mentor-client relationship.

• Grønvik, Cecilie Katrine Utheim; Storm, Marianne & Eines, Trude Fløystad (2023). Virtuell avdeling : en modell for økt helsefremming i primærhelsetjenesten? I Storm, Marianne & Willumsen, Anna Elisabeth (Red.), Deltakelse : et helsefremmende perspektiv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245037722. s. 255–268.
• Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2023). Interprofessional collaboration in a community virtual ward : a focus group study. Scandinavian Journal of Caring Sciences. ISSN 0283-9318. 37(3), s. 677–686. doi: 10.1111/scs.13152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: The problem of a lack of nurses is expected to worsen in the future. With an ever-increasing number of elderly patients with multimorbidity and a shortage of healthcare professionals, primary care must innovatively organise their services to offer more sustainable healthcare services. Organising healthcare services in a community virtual ward has been found to improve the quality of life for vulnerable elderly populations. Aim: The aim of the study was to explore healthcare professionals' experiences of interprofessional collaboration in care for patients with multimorbidity in a community virtual ward in the Norwegian context. Methods: Focus group interviews were conducted in this qualitative exploratory study. A purposive sample of 17 healthcare professionals working in a community virtual ward in Norway was interviewed. Data were analysed using thematic analysis. Results: The study results show that healthcare professionals recognise a need for patient involvement in the community virtual ward to offer more sustainable healthcare services at home. Furthermore, the results show how healthcare professionals experience the use of assessment tools and whiteboard meetings as useful tools for facilitating interprofessional collaboration. The study results also describe how interprofessional and holistic follow-up with patients with multimorbidity contributes to increased focus on health promotion in the community virtual ward. Conclusion: We found that interprofessional collaboration in community virtual wards may be a sustainable way of organising healthcare services for patients with multimorbidity living at home. Interprofessional collaboration with a patient-centred and health promotion approach, seems to increase the quality of the follow-up for patients with multimorbidity living at home. Additionally, mutual interprofessional trust and respect seems to be essential for making use of the unique expertise of different professions in the follow-up for patients with multimorbidity. In the future, both the patient's voice and opinion of their next of kin should be considered in the development of more sustainable homecare services.

• Eines, Trude Fløystad; Kieczka, Emilia Anna; Klungnes, Sunniva Helén; Johnsen, Trond Are & Grønvik, Cecilie K Utheim (2022). Adolescents’ experiences living with type 1 diabetes mellitus : a scoping review. Nordic journal of nursing research. ISSN 2057-1585. s. 1–9. doi: 10.1177/20571585221132652. Vis sammendrag

  It is estimated that 1.1 million children and adolescents worldwide currently live with type 1 diabetes mellitus (T1DM), and the occurrence of T1DM is increasing worldwide. The aim of this scoping review was to explore adolescents’ experiences living with T1DM. This scoping review is reported in line with the PRISMA ScR checklist and undertaken using the steps recommended by Kazi et al. Database searches were conducted in Ovid Medline, Ovid Nursing, CINAHL and Google Scholar. A total of 12 studies were included and thematically analysed. The adolescents experienced negative emotions, such as fear, anxiety, irritation, sadness and feeling different from their peers, which disrupted their lives. Adapted support from parents, friends and healthcare professionals is crucial for adolescents coping with T1DM. Diabetes specialist nurses (DSNs) and further research should address medical treatment and consider the psychological aspects of adolescents living with T1DM that affect their self-identity and self-confidence. Keywords: type 1 diabetes mellitus, adolescents, experiences, scoping review

• Måløy, Elfrid; Grønvik, Cecilie K Utheim; Eines, Trude Fløystad & Vatne, Solfrid (2020). Studenters erfaringer med videreutdanning i tjenestedesign for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 10(4), s. 292–304. doi: 10.18261/issn.1892-2686-2020-04-07. Vis sammendrag

  Helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor nye utfordringer med en økning i andelen eldre med komplekse sykdommer. Helse- og omsorgstjenestene har kontinuerlig fokus på kvalitet, men er blitt kritisert for å ikke ivareta brukermedvirkning på en tilfredsstillende måte. Tjenestedesign er en metodikk som kan bidra til å øke brukermedvirkning. Med det som utgangspunkt, ble det etablert en videreutdanning i tjenestedesign for å øke helsepersonells kompetanse. Hensikten med studien var å belyse studenters erfaringer med videreutdanning i tjenestedesign for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Studien har et beskrivende design med en kvalitativ tilnærming og bruk av fokusgruppeintervju. Data ble analysert med utgangspunkt i Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Funnene viser at studentene ønsket en metodikk som kan bidra til økt brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten. Studentene erfarte at studentaktive læringsformer bidro til motivasjon og engasjement i læringsprosessen. De erfarte at brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid bidro til mer brukertilpassede løsninger. Studentene ga uttrykk for at verktøyene de lærte, var til god hjelp for å identifisere brukere og pasienters reelle behov. Tjenestedesign kan derfor være en egnet metodikk for å øke brukermedvirkning, noe som kan bidra til forbedret kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Nøkkelord: brukermedvirkning, fokusgruppeintervju, læringsutbytte, studentaktive læringsformer, tverrprofesjonelt samarbeid

• Grønvik, Cecilie K Utheim & Hauge, Kari Johanne Westad (2020). A Q‐methodology study of the type of support mentors need when assessing underperforming nursing students. Journal of Advanced Nursing. ISSN 0309-2402. 76(9), s. 2369–2379. doi: 10.1111/jan.14447. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aims To identify and describe patterns of the shared viewpoints of nurse mentors about the support obtained from link lecturer in assessing underperforming students. Design Non‐experimental, exploratory research design. Methods Q‐methodology was applied to explore the viewpoints of 26 mentors about support. The data were collected from May–September 2018. During the development of the Q‐set, we combined a naturalistic and theoretical approach, resulting in 27 statements. The participants ranked statements into a Q‐sort grid. PQ‐Method 2.35 software was used to perform a principal component analysis to identify different patterns of the mentors' viewpoints. Results Five factors of shared viewpoints, which accounted for 62% of the total variance, were derived from the factor analysis: (a) Confident in professional assessment and expects respect from link lecturer; (b) confident about the limit but need guidance in documentation. (c) Confident in the assessment but need support to manage concerns; (d) require knowledge and skills but not emotional support; and (e) dialogue and collaboration rather than information. Conclusions Based on our findings, all mentors need different types of support from the link lecturer, depending on their experience as a mentor and nurse and educational credits in mentorship. The central principle identified in this study was that mentors need to feel secure in their role. The accessibility, approachability, and willingness of the link lecturer to participate in dialogue and collaboration are important, but emotional support is not. Impact Our findings provide insights into the type of support mentors need when assessing underperforming students. The findings highlight the necessity of a link lecturer who is accessible and is meeting the mentors' need for knowledge and skills about assessment and mentoring. The nurse education programme must prioritize resources to ensure that the link lecturer can follow‐up with the student and the mentor.

• Bachmann, Liv; Grønvik, Cecilie K Utheim; Hauge, Kari Johanne Westad & Julnes, Signe Gunn (2019). Failing to Fail nursing students among mentors : a confirmatory factor analysis of the Failing to Fail scale. Nursing Open. ISSN 2054-1058. 6(3), s. 966–973. doi: 10.1002/nop2.276. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim: The aim was to explore the psychometric properties with respect to the internal consistency reliability of the subject‐specific questionnaire “Failing to Fail.” Design: Cross‐sectional study. Methods: Exploratory factor analysis with varimax rotation. A confirmatory factor analysis was used to examine the factor structure of the “Failing to Fail” scale. The sample included 336 Norwegian nurse mentors. Results: The confirmatory factor analysis confirmed a five‐factor structure of the “Failing to Fail” scale with adequate model fit. The factors were named as: (a) Insufficient mentoring competence; (b) Insufficient support in the working environment; (c) Emotional process dominates the assessment; (d) Insufficient support from the university; and (e) Decision‐making detached from learning outcomes. The scale proved to be feasible to test whether mentors are Failing to Fail nursing students. The confirmatory factor analysis model supported the predictive validity of the “Failing to Fail” scale.

• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Bachmann, Liv; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth & Grønvik, Cecilie K Utheim [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Lar praksisveiledere sykepleierstudenter bestå praksisstudier uten oppnådd læringsutbytte? . Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 33(1), s. 23–39. doi: 10.18261/issn.1903-2285-2019-01-03. Vis sammendrag

  Hensikten med pilotstudien var å vurdere reliabiliteten og validiteten til et nyutviklet spørreskjema om fenomenet bestått på feil grunnlag.

• Grønvik, Cecilie K Utheim; Ulvund, Ingeborg & Bjørkly, Stål (2018). Videreutdanning gjør sykepleiere bedre rustet til å arbeide kunnskapsbasert. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 13. doi: 10.4220/Sykepleienf.2018.69520. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Norske helsemyndigheter forventer at helsetjenesten er kunnskapsbasert. For å møte denne forventningen etablerte Høgskolen i Molde en videreutdanning i kunnskapsbasert praksis (KBP) i 2009. Hensikt: Å kartlegge hvorvidt videreutdanning i KBP bidro til at sykepleiere endret holdning og atferd til KBP.  Metode: Tverrsnittsstudie med pretest–posttest-design. Sykepleiere (n = 62) besvarte spørreskjemaene KBP holdningsskala og KBP implementeringsskala ved oppstart (n = 56) og avslutning (n = 55) av en videreutdanning i KBP.  Resultat: Svarprosenten var 90,3 ved pretest og 88,7 ved posttest. Svarfordelingene til begge spørreskjemaene hadde god indre konsistens. Det vil si at sykepleierne ikke brukte skjemaene på en tilfeldig eller upålitelig måte. Endringen mellom pretest og posttest var statistisk signifikant for 5 av 16 påstander i KBP holdningsskala og for 10 av 18 påstander i KBP implementeringsskala. Konklusjon: Resultatene indikerer at videreutdanningen styrket sykepleiernes positive holdning til KBP. Sykepleierne rapporterte avslutningsvis om økt aktivitet knyttet til de fire første trinnene i KBP. Siden studien ikke undersøkte sykepleiernes praksis, gir den ikke svar på hvorvidt praksisen ble mer kunnskapsbasert. Nøkkelord: sykepleiere, holdninger, atferd, kunnskapsbasert praksis, pretest-posttest-design

• Grønvik, Cecilie K Utheim; Ødegård, Atle & Bjørkly, Stål (2016). Factor analytical examination of the evidence-based practice beliefs scale : indications of a two factor structure. Open Journal of Nursing. ISSN 2162-5336. 6, s. 699–711. doi: 10.4236/Ojn.2016.69072. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Promotion of Evidence-Based Practice (EBP) in nursing appears to be developing slowly. Research indicates that nurses’ beliefs in EBP may play an even more significant role than knowledge and resources in making implementation feasible. To address this issue, measurement of nurses’ beliefs regarding EBP is paramount. Aims and objectives: This study explores the internal consistency reliability and the construct factor structure of the Norwegian version of the original Evidence- Based Practice Beliefs Scale (EBP-BS). Methods: The study has a Non-experimental exploratory survey design. A Norwegian translation of the EBP-BS was tested in a convenience sample of 118 healthcare professionals (95% nurses) attending a continuing education program at a University College in Norway. The response rate was 95% (n = 112). The internal consistency of the scale was measured by Cronbach’s alpha, and an explorative Principal Component Analysis (PCA) was used to explore the construct structure. Results: The overall internal consistency of the EBP-BS was acceptable. The PCA indicated a four-factor structure. The psychometric properties of two of the factors were too weak for expanding to a four-factor model. Based on our investigation of the EBP-BS, we suggest a two-factor structure model. The factors were named 1) General knowledge and confidence concerning EBP and 2) Task specific beliefs in EBP. This finding differs from previous results that indicated a unidimensional structure. Conclusion: As a starting point, reliable and valid measurement of nurses’ beliefs about EBP is required in order to identify possible obstacles and to optimize implementation in the individual clinical setting. Our results indicate that the EBP-BS has a two-factor structure. Further exploration of the factor structure is needed. Further empirical research may contribute to the resolving of controversies concerning basic understandings of the concept of EBP. Keywords: evidence-based practice, beliefs scale, nurses, Psychometric Evaluation, Principal component analysis

• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Bachmann, Liv; Bergum, Inger Elisabeth; Heggdal, Wenche Mongstad & Inderhaug, Hans [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Kvalitet i praksisstudier i sykepleier- og vernepleierutdanning. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 12(1), s. 19–33. doi: 10.7557/14.3772. Fulltekst i vitenarkiv
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim; Eines, Trude Fløystad & Ødegård, Atle (2015). Praksisveilederes opplevelse av et nytt veilednings- og vurderingsverktøy for sykepleierstudenter i praksis : en evalueringsstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 11(1), s. 122–136. doi: 10.7557/14.3484. Vis sammendrag

  Denne studien har belyst praksisveiledernes evaluering av progresjonsstigen basert på deres opplevelser med progresjonsstigen. Mye tyder på at praksisveilederne opplever progresjonsstigen som et nyttig veilednings- og vurderingsverktøy som viser fagdidaktisk retning i veiledning og vurdering av studentene i deres praksisstudier.

• Grønvik, Cecilie K Utheim; Julnes, Signe Gunn & Ødegård, Atle (2014). En kvalitativ studie av sykepleiestudenters opplevelser av nye læringsaktiviteter i kritisk vurdering av kvantitative forskningsartikler. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 10(2), s. 91–105. doi: 10.7557/14.3325.

Se alle arbeider i Cristin

• Hauvik, Stine; Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Digitale helsetjenester gir fare for utenforskap. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 22–23.
• Hauvik, Stine; Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Digitale helsetjenester gir fare for utenforskap. Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Mundal, Ingunn Pernille & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Kan tjenestedesign bidra til økt medvirkning og involvering for pasienter og brukere på individnivå i helse- og omsorgstjenestene? Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 17(1), s. 1–13. doi: 10.7557/14.5482. Vis sammendrag

  Pasient – og brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som skal sikre pasienter og brukere økt innflytelse i helse og omsorgstjenesten. Forskning viser imidlertid at helsepersonell anvender en paternalistisk tilnærming i sin yrkesutøvelse, noe som truer pasienters rettigheter. Helsepersonell anbefales derfor å ta i bruk tjenestedesign som metodikk for å øke den reelle medvirkningen og involveringen av pasienter og brukere. Formålet med økt bruker- og pasientmedvirkning og involvering er å utvikle tjenester av høy kvalitet med utgangspunkt i brukernes behov. Behovsdrevne tjenester vil oppleves som nyttige og meningsfulle for brukerne. Det er derfor viktig at helsepersonell forstår verdien av brukermedvirkning i kvalitetsarbeid og tilegner seg kunnskap om tjenestedesign. Emneord (Nøkkelord): user participations, user involvement, service design, quality, evidence-based practice, brukermedvirkning, brukerinvolvering, tjenestedesign, kvalitet, kunnskapsbasert praksis

• Kvendbø, Marit Moe; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2021). Digitale møter gjør det lettere å lede i kommunehelsetjenesten. Sykepleien. ISSN 0802-9768. s. 1–13. Vis sammendrag

  Digitale plattformer bidro til at ledere i helse- og omsorgstjenesten opplevde å arbeide bedre, enklere og mer eektivt under koronapandemien. Lederne erfarte at digitale plattformer er nyttige til å dele informasjon og gir mulighet for mer tverrfaglig samarbeid. Erfaringene har redusert skepsisen til digitale verktøy. Det gir håp om at motstanden mot å implementere ny teknologi reduseres i fremtiden.

• Hoel, Vilde; Leite, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Sykepleiere må kunne snakke om seksuell helse etter gynekologisk kreft. Sykepleien. ISSN 0802-9768. doi: 10.4220/Sykepleiens.2021.83455.
• Eines, Trude Fløystad; Glærum, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2020). Hvilke vurderinger må sykepleiere gjøre før velferdsteknologi tas i bruk? Sykepleien. ISSN 0802-9768. s. 1–12. doi: 10.4220/Sykepleiens.2020.81889.
• Eines, Trude Fløystad; Rødal, Jorunn Hoås; Sandsmark, Maria & Grønvik, Cecilie K Utheim (2019). Tverrfaglig samarbeid ivaretar hjemmeboende multisyke pasienter bedre. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 107, s. 1–8. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.79244. Vis sammendrag

  Systematisk tverrprofesjonelt samarbeid om hvordan risikopasienter følges opp og vurderes, synes å være en smart måte å organisere hjemmebaserte tjenester på. I Smøla kommune kaller de dette en virtuell avdeling. Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende.

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim & Sæbjørnsen, Siv Elin Nord (2019). Social reintegration of ex-prisoners in England. Vis sammendrag

  Background Ex-prisoners often face challenges related to a successful reintegration back into the community. Different criminal justice agencies support ex-prisoners, in a period when they have a high risk of recidivism. The aim of this paper is to examine newly released ex-prisoners experiences. Design/methodology/approachThis qualitative study is based on semi- structured interviews with six newly released ex-prisoners in England. We used a thematic content approach to analyse the data. Findings The ex-prisoners seemed to meet a range of barriers in the society, which could neg atively affect their way of coping with the situation. The findings indicate the ex-prisoners need of economic assistance, housing and social support provided by different parts of the criminal justice system in England. Conclusions Structural factors, such as housing and economic support reduce their need to commit new crimes. The desistance from offending is an active, continual process which requires ex-prisoners to have the motivation not to re-offend. Initiatives, such as mentoring and continuing support, help ex-prisoners to overcome crises that emerge. Keywords: ex-prisoners, ex-offenders, experiences, qualitative design, England, social support

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla noe å lære bort? . Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla kommune noe å lære bort? . Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Har Smøla kommune noe å lære bort? Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. s. 16–17.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester - har vi noe å lære bort? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Brask, Ole David; Ulvund, Ingeborg; Hauge, Kari Johanne Westad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Heggdal, Wenche Mongstad & Inderhaug, Hans [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2017). Praksisveiledere i sykepleiepraksis: Slippes studenter igjennom,som burde ha strøket?
• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Grønvik, Cecilie K Utheim; Julnes, Signe Gunn; Bachmann, Liv & Bakken, Hege [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2017). Unngår praksisveiledere å stryke sykepleierstudenter i praksisstudier?
• Ulvund, Ingeborg & Grønvik, Cecilie K Utheim (2016). Lærer å jobbe kunnskapsbasert : videreutdanning i kunnskapsbasert praksis holder mål . Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. s. 44–47. doi: 10.4220/Sykepleiens.2016.57518. Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer og diskuterer en evaluering av en videreutdanning i kunnskapsbasert praksis, som i hovedtrekk viste at studentene var godt fornøyde med utdanningen som helhet.

• Grønvik, Cecilie K Utheim (2015). Hvordan har høgskolen i Molde implementert kunnskapsbasert praksis i bachelorutdanning i sykepleie.
• Brask, Ole David; Heggdal, Wenche Mongstad; Inderhaug, Hans; Hauge, Kari Johanne Westad; Bachmann, Liv & Bergum, Inger Elisabeth [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Kvalitet i praksisstudier ved sykepleier- og vernepleierutdanning.
• Grønvik, Cecilie K Utheim (2014). Exploration of the evidence-based practice beliefs scale in a Norwegian sample : a pilot study.
• Grønvik, Cecilie K Utheim & Julnes, Signe Gunn (2014). God sykepleie i dag er ikke nødvendigvis god sykepleie i fremtiden. Tidens Krav. 105(226).
• Grønvik, Cecilie K Utheim & Julnes, Signe Gunn (2014). God sykepleie i dag er ikke nødvendigvis god sykepleie i fremtiden. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 172(220).
• Grønvik, Cecilie K Utheim & Julnes, Signe Gunn (2013). Erfaringer med læringsaktiviteter i kvantitativ metode for bachelorstudenter i sykepleie.
• Grønvik, Cecilie K Utheim; Julnes, Signe Gunn & Ødegård, Atle (2012). En kvalitativ evalueringsstudie av sykepleiestudenters erfaringer med læringsaktiviteter i kvantitativ metode.
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2012). Praksisveiledernes erfaringer med progresjonsstigen som et pedagogiske verktøy i veiledning av sykepleiestudenter.
• Grønvik, Cecilie K Utheim & Julnes, Signe Gunn (2012). Sykepleiestudenters erfaringer med læringsaktiviteter i kvantitativ metode.
• Grønvik, Cecilie K Utheim & Julnes, Signe Gunn (2012). Sykepleiestudenters erfaringer med læringsaktiviteter i kvantitativ metode.
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2012). Progresjonsstiger i klinisk praksis – utgjør det en forskjell?
• Grønvik, Cecilie K Utheim; Julnes, Signe Gunn & Ødegård, Atle (2012). Sykepleiestudenters erfaringer med læringsaktiviteter i kvantitativ metode.
• Grønvik, Cecilie K Utheim & Julnes, Signe Gunn (2010). Sykepleiestudenters erfaringer med læringsaktiviteter i kvantitativ metode.
• Grønvik, Cecilie Utheim (2008). Forskningsbasert kunnskap - noe å strekke seg mot?
• Grønvik, Cecilie Utheim (2008). Kunnskapsbasert praksis og sykepleie : en studie i sykepleieres forhold til forskningsbasert kunnskap.
• Grønvik, Cecilie Utheim (2008). Forskningsbasert kunnskap - noe å strekke seg mot?
• Grønvik, Cecilie K Utheim (2019). Hvordan kan syn på kunnskapsbasert praksis påvirke sykepleieres omsorg for pasienter? Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-266-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Virtuell Avdeling i Smøla kommune : smartere og bedre samhandling for hjemmeboende multisyke eldre? Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-310-8. Vis sammendrag

  Denne rapporten dokumenterer arbeidet med MobPro-prosjektet «Virtuell avdeling i kommunehelsetjenesten: Smartere og bedre samhandling for multisyke eldre?». Prosjektets formål har vært å studere Virtuell Avdeling som rammeverk for pasientsentrert og tverrprofesjonell samhandling rundt multisyke eldre i Smøla kommune. Deltagerne i VA-teamet formidler at tverrprofesjonelle diskusjoner om pasienters helhetlige tilstand har bidratt til økt kvalitet på tjenestetilbudet pasienten mottar. Måten de ulike profesjonene samarbeider i VA-temaet, bidrar derfor til smartere og bedre løsninger både for pasientene, pårørende og de ansatte i hjemmetjenesten i Smøla kommune. Felles fokus på hva som er pasientens beste, har bidratt til økt samarbeid mellom de ulike helseprofesjonene. Dette har før til økt satsning på forebyggende og behandlende tiltak for å redusere alvorlige forverrelser av kroniske sykdomstilstander. Samlet sett kan disse tiltakene bidra til at eldre kan bo lengre hjemme. I tillegg kan tidligere oppdagelser av akutt forverring av helsetilstand eller infeksjoner, bidra til raskere behandling. Dette sparer både pasienter og samfunnet for kostbare innleggelser og reinnleggelser i sykehus. Gjennom betydelig mer effektiv tidsbruk, forebyggende tiltak og redusert sykefravær, kan kommunen spare utgifter både på kort og lang sikt, som for eksempel gjennom å redusere behovet for nye sykehjemsplasser og sykehussenger. Nøkkelord: ressursutnyttelse, kommunehelsetjenesten, livskvalitet

• Grønvik, Cecilie K Utheim; Hoemsnes, Helene; Bach, Terje; Svenning, Geir Arne & Eines, Trude Fløystad (2018). Etablering av praksis initiert utdanning : årsstudiet i velferdsteknologi på bachelornivå. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-240-6.
• Grønvik, Cecilie K Utheim & Ulvund, Ingeborg (2016). Etablering, gjennomføring og evaluering av videreutdanning i kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Molde. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-260-6. Vis sammendrag

  Kunnskapsbasert praksis fremheves som et tiltak for å sikre kvalitet i helse-tjenesten. Helse­myndighetene forventer at helsetjenesten tar avgjørelser basert på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak. Utdanningsinstitusjoner som utdanner helsepersonell, forventer at studentenes kliniske veiledere arbeider kunnskapsbasert (KBP). For at dette skal innfris anbefaler forskning at helsepersonell styrker egen kompetanse i å anvende forskning i egen praksis. På bakgrunn av dette startet Høgskolen i Molde, i samarbeid med Helse Møre og Romsdal, et videreutdanningstilbud i KBP for helsepersonell med tre-årig profesjonsutdanning. Videreutdanningen ble forankret i praksisfeltet og organisert rundt fagringer. Det pedagogiske fundamentet var sosiokulturelt læringssyn, andragogikk og CASP-modellen. Studentene evaluerte seminardagene og progresjon i fagringarbeidet summativt på slutten av hver seminardag. Videreutdanningens organisering og pedagogiske tilrettelegging ble evaluert etter siste seminardag ved bruk av et egenutviklet spørreskjema. I tillegg besvarte studentene KBP implementeringsskala og KBP holdningsskala ved oppstart og avslutning av videreutdanningen. Evalueringen viste at studentene var godt fornøyd med det totale læringsutbytte av videreutdanning. Siden studentene hadde ulik forkunnskap knyttet til innhenting av forskningsbasert kunnskap bidro dette til ujevnt utbytte av opplæringen knyttet til systematiske databasesøk. Det kom frem at studentene ble mer motivert til bruk av forskningsresultat i egen praksis, men erfarte at det ikke var nok å kun heve individuell kompetanse for å lykkes med det. Studentene påpekte at kultur og tilgang på ressurser på arbeidsplassen er av betydning for implementering av kunnskapsbasert praksis. For å nå målet om en kunnskapsbasert helsetjeneste, kreves det at den enkelte organisasjon har dette som et prioritert satsningsområde og setter av nødvendige ressurser.

• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2015). Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i et nytt veilednings- og vurderingsdokument i praksis for sykepleierstudenter. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-247-7. Vis sammendrag

  Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble implementert i et nytt veilednings- og vurderingsverktøy kalt «progresjonsstigen» i praksisstudiene for sykepleierstudenter i andre studieår ved høgskolen i Molde i 2010. Praksisveiledere i spesialist- og kommunehelsetjenesten evaluerte det nye veilednings- og vurderingsverktøyet ved å delta i fokusgruppeintervju. De tre første trinnene i Kirkpatrick`s evalueringsmodell ble benyttet som mal i evalueringen. Hensikten med evalueringen var å undersøke om praksisveilederne aktivt anvendte det nye veilednings- og vurderingsverktøyet i veiledning og vurdering av studentene. Studiens funn viste at praksis­veilederne opplevde progresjonsstigen som sykepleiefaglig, retningsgivende og nyttig i veiledning og vurdering av studentene for å nå det aktuelle nivå av forventet læringsutbytte.

• Grønvik, Cecilie K Utheim & Julnes, Signe Gunn (2015). Innovative læringsaktiviteter bidro til at sykepleiestudenter opplevde læringsutbytte i kvantitativ metode. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Sykepleierutdanningen skal bidra til at nyutdannede sykepleiere har kompetanse til å lese og anvende forskning. Krav om implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i bachelorutdanning bidro til utvikling av et nytt undervisningsopplegg i kvantitativ metode og kritisk vurdering av kvantitativ forskning ved Høgskolen i Molde. Hensikten med rapporten er å belyse det nye undervisningsopplegget og beskrive hvordan sykepleiestudenter opplevde de nye læringsaktivitetene.

• Grønvik, Cecilie Utheim (2007). En kvalitativ studie av sykepleiere ved kirurgiske sengeposter sitt forhold til forskningsbasert kunnskap. Norges teknisk-naturvitenskapelig e universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Vis sammendrag

  BAKGRUNN: Samfunnet stiller krav om at sykepleien skal være basert på oppdatert kunnskap fra forskning. I Norge er det gjort studier som viser at anvendelsen av forskningsbasert kunnskap er lav blant sykepleiere ved spesialavdelinger og i ledende stillinger. Det mangler kunnskap om hvordan sykepleiere ansatt ved kirurgiske sengeposter, som er en stor gruppe sykepleiere, forholder seg til slik kunnskap. Hensikten med studien er derfor å utforske hvilket forhold de har til temaet. METODE: I en kvalitativ studie ble det gjennomført fokusgruppeintervju med 48 sykepleiere ansatt ved fire kirurgiske sengeposter ved to lokalsykehus. Hovedtema for intervjuene var forhold til, erfaringer med, synspunkter til og kunnskaper om forskningsbasert kunnskap. Intervjuene ble analysert ved hjelp av en deskriptiv tverrgående analyse og systematisk tekstkondensering. RESULTAT: Flesteparten av sykepleierne hadde et fjernt forhold til forskningsbasert kunnskap. Det kom fram at utdanning og avstand til utdanning hadde en viss betydning for forhold til og kunnskaper om forskningsbasert kunnskap. Studien viste at det var lite fokus på forskningsbasert kunnskap i praksis. Det kom fram at faktorer på både individ og systemnivå var årsaker til dette. Studien viste at for å øke anvendelsen av forskningsbasert kunnskap i praksis, mente sykepleierne arbeidsgiver måtte ta ansvar for å få dette inkludert i fagkulturen. Her ble større samarbeid mellom leger og sykepleiere nevnt som at viktig bidrag. KONKLUSJON: Skal samfunnets krav om en kunnskapsbasert sykepleiepraksis bli en realitet, viser denne studien at det må skje en endringsprosess i praksis. Studien viste at det er behov for endringer på både system og individnivå.

Se alle arbeider i Cristin